Hopp til innhold

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson er psykologspesialister, foredragsholdere og kursholdere for Circle of Security International (trygghetssirkelen).

Foto: Istock/Privat

– Viktig at barn opplever at de voksne gleder seg over å være sammen med dem

– Det å kjenne at noen gleder seg over deg, gir en følelse av å ha verdi, sier psykologspesialistene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson.

Av: Silje Wiken Sandgrind
07.11.2017

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson er psykologspesialister, foredragsholdere og kursholdere for Circle of Security International (trygghetssirkelen). De har også skrevet flere bøker om tilknytning.

Nylig var de på konferansen «Om små barns utvikling» i Oslo, for å snakke om tilknytning og små barn i barnehage. Foredraget bygget på boken «Se barnet innenfra», som de har skrevet sammen med psykologspesialist Guro Øiestad.

– Tilknytning er å ha utviklet en dyp, affektiv forbindelse til en annen person, sa Ida Brandtzæg under konferansen.

Når den type følelser oppstår vil barnet lettere kunne anvende den voksnes hjelp til å håndtere stress og andre følelser.

Ser barnet innenfra

Torsteinson og Brandtzæg holder kurs for barnehagepersonell om hvordan gjøre barna trygge i barnehagen gjennom et «se barnet innenfra-perspektiv». Dette innebærer at man både skal kunne holde følge med barnets behov og hva det prøver å fortelle deg, men også ha et blikk på seg selv og registrere og håndtere egne reaksjoner i forhold til barnet.

– Vi vet at omsorgspersoner som greier å se og forstå at det ligger noe bak barnets atferd og samtidig holde øye med egne reaksjoner slik at det blir til det beste for barnet, i større grad gir trygghetsfremmende omsorg, sier Brandtzæg.

– En av de aller viktigste oppgavene en har som omsorgsperson er å se på seg selv som en som skal hjelpe barnet. Du skal gjøre noe som får barnet til å håndtere situasjonen, komme seg over det vanskelige og inn i en tilstand hvor det kjenner seg bedre. Slik omsorg er utviklingsfremmende for barnet, sier Torsteinson.

Bruker trygghetssirkelen

Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg holder kurs for barnehagepersonell om hvordan gjøre barna trygge i barnehagen gjennom et «se barnet innenfra-perspektiv».

– Kanskje er kjærlighet for mye å be om av en barnehageansatt, men varme følelser kan man forvente og det merker barna. Barnehageansatte har mange barn de skal bli glade i, det vi kaller «den profesjonelle kjærligheten», sier Brandtzæg.

Hun og Torsteinson mener det er viktig at barnehageansatte involverer seg så godt det lar seg gjøre i barna, og at det å arbeide for å emosjonelt involvere seg i barna må oppgraderes til en helt essensiell del av barnehagearbeidet.

– Vi mener at Trygghetssirkelen kan brukes til akkurat dette arbeidet. Trygghetssirkelen er en veiviser for barnas indre behov og viser både behovet for utforsking, læring og utvikling og den følelsesmessige ivaretakelsen og behovet for tilknytning. Toppen av sirkelen er utforsking og bunnen er tilknytnings- eller avhengighetsbehovet. Personalet blir her den trygge ladestasjonen hvor barna kan komme inn, lade batteriene og dra ut i leken igjen, sier Torsteinson.

Les mer om trygghetssirkelen her.

– Viktig å føle at de voksne gleder seg over deg

Torsteinson og Brandtzæg mener det er helt avgjørende for barns trygghet at de føler at de voksne i barnehagen er glade over å være sammen med dem.

– Vi ønsker at barnehageansatte blant annet skal jobbe for å kjenne på en glede når de møter barna om morgenen, sier Torsteinson.

– Det er så utrolig viktig at barn kjenner på denne gleden, for når de merker at barnehagepersonalet gleder seg over dem og blir glade når de kommer, er det også lettere for barna å kjenne at de voksne er viktige for dem, sier Brandtzæg.

Hun påpeker at barn er veldig vare for hvordan de voksne reagerer på dem.

– Vi har alle referanser til hvor forskjellig det er å være sammen med noen som gleder seg over å være sammen med oss, versus at de ikke gjør det. Barn er så vare for dette. Det er akkurat som om de har en radar på om voksne gleder seg over dem eller ikke. Det å kjenne at noen gleder seg over deg, gir en deg en følelse av å være betydningsfull, sier Brandtzæg.

Tilfører kraft

De to psykologene er opptatt av at en tilknytningsrelasjon handler om å tilføre kraft til barnet.

– Når vi er i en relasjon hvor vi har tillit til at vi kan hente styrke og nærhet, trenger vi å mobilisere mindre foran en utfordrende situasjon. Flere situasjoner i løpet av en barnehagedag kan kjennes som en lang motbakke for et lite barn. Det å kjenne at du da har en trygg person i barnehagen, vil gjøre at du ikke trenger å mobilisere så mye for å komme opp motbakkene, sier Brandtzæg.

Som å trekke ut stikkontakten

Brandtzæg og Torsteinson viser til forskeren Daniel Siegel som sammenligner hjernen med en lampe og at tilknytning da tilsvarer at man setter i stikkontakten.

– Det som skjer når barnet begynner i barnehagen, er at vi drar ut denne kontakten og det kan være veldig smertefullt for barnet, sier Brandtzæg.

– Det er viktig at man som barnehagepersonell er klar over smerten som ligger i atskillelsen fra foreldrene. Og at man ikke bare tar opp en leke og prøver å avlede barnets oppmerksomhet, men involverer seg ordentlig og klarer å forholde seg til så sterke følelsesmessige uttrykk. Det kreves hvis man skal ha en god barnehage for barna, sier Torsteinson.

Dette krever en emosjonell styrke hos de voksne, understreker de to psykologene.

– Det er viktig at man virkelig tilbyr barna noe ordentlig og ektefølt, og at man åpner for å kjenne på noe av det barnet kjenner på, sier Torsteinson.

– Å være i stand til å tilføre kraft i såpass vanskelige situasjoner vil over tid også gjøre at barn får et nært forhold også til dem som er i barnehagen, sier han.

Torsteinson og Brandtzæg mener det er bra at stadig flere barnehager utvider tilvenningsperioden slik at barna i større grad får anledning til å knytte bånd til en voksen i barnehagen før foreldrene begynner å jobbe igjen.

«Større og sterkere»

De to psykologene påpeker at barn har behov for at de voksne er «større og sterkere».

– Med sterkere refererer vi særlig til emosjonelt sterkere. Men når barn gråter lenge kan det være utfordrende å beholde den emosjonelle styrken, være rolig og medfølende og tåle situasjonen bedre enn barnet, sier Brandtzæg.

Hun mener derfor at barnehageansatte bør få anledning til å jobbe med seg selv for å få en økt styrke til å være med barna gjennom vanskelige følelser.

– Barnehager kunne for eksempel trengt en psykologkontakt som kan støtte personalet i et slikt utviklingsabeide igjennom veiledning, sier Torsteinson.

Haimusikk

Noen ganger kan vi også kjenne på følelser som kan komme i veien for å møte barna i alle behovene de har. Torsteinson og Brandtzæg kaller dette «Haimusikk», med referanse til Circle of Security.

– Det kan være følelser av irritasjon, at man blir sliten eller hjelpeløs, eller på andre måter blir trigget av barna. Haimusikken kan få oss til å tenke negativt om barna, sier Brandtzæg.

Haimusikk kan betraktes som et spøkelse, eller en repetisjon, fra fortiden.

– For eksempel kan mammas eller pappas stemme komme ut av munnen vår – sånn helt plutselig. Det å få mere tak i når dette skjer er sentralt, da bevisstgjøringen åpner muligheten for å i større grad ta aktive valg og ikke gå med haimusikken, sier Torsteinson.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Oppstår brudd i alle relasjoner

Torsteinson og Brandtzæg understreker at selv ikke trygge relasjoner er perfekte.

– I alle relasjoner, også foreldre-barn-relasjoner, skjer det brudd, sier Torsteinson.

– Men i trygge og gode relasjoner er det alltid en villighet til å gjøre reparasjoner, og det gjør at den blir god nok, sier han.

Brandtzæg påpeker at det også kan komme gode ting ut av bruddene, når man gjør reparasjoner.

– Når man greier å komme på sporet igjen, ligger det også utviklingsmuligheter i det for barnet. Barnet kjenner på at det som skjedde ikke var helt greit, men at den voksne er der for det igjen og dermed får en erfaring med at bruddet kommer over i noe godt igjen, sier hun.

– Viktig å ha med seg tillit

Brandtzæg og Torsteinson avslutter foredraget med å understreke betydningen av at barn får tillit til voksne.

– Vi ønsker at den generasjonen som vokser opp nå skal få med seg en tillit til voksne mennesker inn i skolen. Det er utrolig viktig å ha med seg en tillit til at voksne og andre mennesker kan være til hjelp for deg og være godt for deg. Å ha denne tilliten, det er helse, sier Brandtzæg.

Torsteinson påpeker i tillegg at tillit er viktig for læring.

– Barn er mere mottakelige for kunnskapen som formidles fra en person de er trygg på, avslutter han.

comments powered by Disqus

På forsiden