Hopp til innhold

Barnehagelærer Marius Larsen har sangstund med barna i Midtstuen Kanvas-barnehage i Oslo.

Foto: Trine Jonassen

– Du kan være den som ser barnet

I 2010 snakket ikke mange om tilknytningsteori i barnehagen. Det fantes ikke mye tilgjengelig forskning og litteratur skrevet i et barnehageperspektiv og kunnskapshullene var mange. Nå er Midtstuen Kanvas-barnehage for pionerer å regne når det kommer til nettopp dette.

Av: Trine Jonassen
13.11.2017

– Det som fantes av tilknytningsteorier i praksis kom gjerne fra BUP og barnevernet, hvor foreldre som trengte hjelp fikk kunnskap om hvordan de skulle bygge en god relasjon med barnet sitt. Det kunne for eksempel gjelde i nære samspill som bleieskift, lek og måltider, sier daglig leder i Midtstuen Kanvas-barnehage i Oslo, Hanne Kolnes Williams.

Nå har Midtstuen jobbet med relasjoner og tilknytning i sju år, og har lært hvordan man faktisk kan organisere seg på en måte som er mer tilknytningsvennlig. Eller ikke.

– I vår barnehage skal alle kjenne til denne måten å jobbe på, sier Williams.

Resiliens

Husk at dette begynte lenge før Circle of security var et kjent begrep. Her måtte de starte med å forklare nøyaktig hva godt tilknytningsarbeid betyr i praksis.

– Rett og slett at vi er tilgjengelige for barna, fysisk, mentalt og emosjonelt. Etter hvert kom småbarnspedagogikkens fokus på dette og vi barnehagelærerne videreutdannet oss, og leste mye om tilknytningsteori, forklarer Williams.

De leste for eksempel om resiliensforskning og barn, og hvorfor det er noen som klarer seg til tross for vanskelige oppvekstsvilkår.

– Vi tenker ikke lenger at noen er såkalte løvetannbarn som klarer seg helt uten støtte fra signifikante andre. Resiliensforskning peker på at de fleste klarte seg fordi det var én person i livet deres som så dem. Det er det vi må være for barnehagebarna. Den ene personen, selv om vi er sekundære omsorgspersoner etter foreldrene.

Kan gå lenge uten trygg tilknytning

Hun forklarer at selv trygge ettåringer kan bli rammet dersom de har en dårlig tilknytning og relasjon til de ansatte i barnehagen, selv om de kommer fra et trygt hjem. Og mange av de små, signaliserer ikke behovene sine så tydelig.

– Og de kan gå uten en trygg tilknytning til barnehagepersonalet ganske lenge. Hos oss i Midtstuen Kanvas-barnehage vil vi at barn skal vise alle følelser og fortelle oss hvordan de har det, dette er et av læringsmålene våre i Kanvas. Det kan barna kun gjøre om de har en trygg tilknytning til oss, sier Williams.

Det betyr at blant annet de ansatte må tåle å stå i gråten. For også barns gråt ønskes velkommen i Midtstuen Kanvas-barnehage. Her må hver enkelt gå i seg selv. Hva skjer inni meg når et barn gråter?

– Vi tolker barnegråt forskjellig. Det er barnets første språk og barnet skal vite at vi tåler det. Vi må signalisere til barnet at vi at vi tåler deg når også du er på «ditt verste» for eksempel er veldig sint. Dette er ren forebygging og skaper barn som lærer å si i fra senere i livet. Som lærer at deres stemme har verdi og at de blir tatt på alvor. De får også muligheten til å lære hvordan de kan utrykke følelser på en måte som kan tåles av fellesskapet med støtte fra trygge voksne.

Å dele glede, utforske, utfordre seg selv i lek og le sammen med en voksen er også viktig i tilknytningsarbeidet. Felleskap og prosjekter med barna knytter oss tettere sammen.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Daglig leder Hanne Kolnes Williams i Midtstuen Kanvas-barnehage i Oslo.
Foto: Trine Jonassen.

Mikroseparasjoner

Barnehagelærer Marius Larsen forklarer hvordan dette kan fungere i praksis. La oss si at du har ansvaret for en gruppe barn og at du må på do. Da har du to valg; enten bare gå uten forklaring og overlate barna til noen andre – du vet jo at du kommer tilbake. Eller du kan forklare hvor du skal og at du straks kommer tilbake, og sørge for at de blir tatt vare på i mens.

– Det kan hende barnet gråter fordi tilknytningspersonen går sin vei, men de har fått en forklaring og erfarer at du holder løftet og kommer tilbake. Neste gang er det ikke sikkert barnet reagerer i det hele tatt, fordi dere har en trygg relasjon og barnet vet at «han kommer jo tilbake», forklarer Larsen.

De kaller det mikroseparasjoner.

Pedagogiske muskler

Ute i sandkassa leker tre og fire barn i grupper sammen med voksne. Leken glir over hverandre, men kontaktpersonene har likevel full oversikt over «sine» barn. Etter hvert blir det for mange og det oppstår konflikter mellom barna som vil leke forskjellige ting. De voksne bestemmer seg for å skille gruppa og gå tilbake til slik det var. De engasjerer barna i lek og roen senker seg. Småpraten går lett og barnehagelæreren følger opp barnas forslag og henter flere ting ut av boden.

– Når du har øye for det, er det lett å se hvordan vi jobber, sier Larsen fornøyd.

Han stortrives med å få utøve sine pedagogiske instinkter og muskler på denne måten, uansett hvor krevende det er å være på hele tiden.

Vet når det er for mange

Og når barna er så ofte i små grupper med en trygg voksen, gjør det dem også bedre rustet til å delta i aktiviteter med hele barnehagen. For eksempel på markeringer, sang, fellessamlinger og annet. Da har barna overskudd til å være mange.

– Kjernetiden vår er gruppeinndelt. Det må ikke bli for mange. Hvor mange er for mange? Det vet alle barnehagelærere instinktivt, sier Larsen.

– Hvordan da?

– Hvor mange barn må det være i gruppa di før du blir en dårlig voksen for barna? Hvor mange barn tåler du å ha ansvaret for samtidig før du går fra relasjon til pass og overvåking? Du vet det når det skjer. Vi må være bevisst dette.

Driver ikke med crowd management

Som en konsekvens av gruppeinndelingen, ser de ansatte at barna deler seg naturlig inn i små grupper selv. Grupper de føler de håndterer.

– Vi ønsker ikke å drive med crowd management, kommenterer Williams.

– I små grupper får også voksne jobbet med seg selv. Du får mer ut av tiden med barna når du har hvilepuls og ikke er redd for å miste noen eller bruker all din tid på å telle barn. Det første som skjer når du blir stresset, er at profesjonaliteten din forsvinner.

Robuste barn

– Merker dere noe på barna med hensyn til tilknytningsarbeidet?

– Ja, gjett! sier Larsen entusiastisk.

– Vi har en del robuste toåringer her. Toåringer som gikk igjennom en god og trygg tilvenning, og som nå er klare, trygge barn som ber oss om flere utfordringer.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Barnehagelærer Marius Larsen med et av "sine" barn og daglig leder Hanne K. Wiliams i Midtstuen Kanvas-barnehage i Oslo.
Foto: Trine Jonassen

Voksnes plassering

Og de barna som ellers ville fått en merkelapp som bråkete eller vanskelig, får den ekstra innsatsen slik at barnehagen kan finne ut hva som ligger bak. Det er mye jobb, men det er hjelp til selvhjelp for de små.

– Vi jobber mye med de voksnes plassering. Om et barn knytter seg til en annen enn tilknytningspersonen, får barnet bestemme selv. Det betyr at om et barn slår seg og jeg vet at det helst vil trøstes av en annen enn meg, så sier jeg til barnet at «når går vi og finner ham». Det bygger tillit også mellom barnet og meg. Du kan ikke ta det personlig når barnet foretrekker en annen, konstaterer Larsen.

Til dem som kommenterer på et ensidig fokus på tilknytning, har daglig Leder Hanne K. Williams følgende å si:

– Ja, de trenger mer enn fokus på dette. Men ingenting kommer uten trygghet og tillit. Sånn er det bare. Alt det andre kommer når plattformen er på plass. Utforskning, utprøving, læring og gruppeaktiviteter fungerer bedre med trygge barn.

– Vi har ikke så mange regler her. Det meste er situasjonsbetinget.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Kommenterer hverandres praksis

Én praksis det legges vekt på, er tilbakemeldingskultur mellom ansatte. Det krever sin mann og kvinne å be om andres mening om det du nettopp gjorde. Det er også vanlig at de ansatte kan kommentere uoppfordret om de mente noe kunne vært gjort på en annen måte.

– Det handler om å ville hverandre vel, ikke kritikk. Dette har tatt tid. Men nå kan jeg for eksempel be Marius om å gi meg en tilbakemelding på et møte jeg holder eller andre ting, og Marius tør være ærlig. For vi vet at den andre vil gjøre oss bedre, sier Williams. Dette er et område vi fortsatt må utvikle. Vi ønsker å ha en tilbakemeldingskultur der vi kan bruke vår komentatorkompetanse.

En annen konsekvens av nære og varme voksne med god tid til enkeltbarnet, er åpne barn. Barn som forteller hvordan de har det hjemme og i barnehagen, om vennskap, glede og om såre tanker. Og barn som ikke har det bra, vises bedre.

Krevende og givende

– Jo mer vi kan om dette, jo bedre ser vi om barnet har en dårlig tilknytning til oss eller foreldrene sine. Så for å gå tilbake til spørsmålet ditt om vi merker noe på barna? Ja, på tryggere, klare og mer robuste barn og på at vi raskere ser de som ikke er trygge, oppsummerer Williams.

De merker det på varme, nære, reflekterte og rolige ansatte og på foreldrene, som vet at de ansatte vil det beste for deres barn

– Det er krevende, givende og så uendelig viktig, avslutter en engasjert daglig leder.

Vil du dele en historie om relasjon og tilknytning? Da kan du sende den til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden