Hopp til innhold

– Det er viktig at barna vet navnet på de forskjellige kroppsdelene hvis de skal kunne fortelle om overgrep, sier daglig leder i Prestelva barnehage, Oddrunn Kvammen.

Foto: Privat

Jobber aktivt med forebygging: – Vi fanger opp mer enn før

I barnehagene i Sortland kommune lærer alle barna om kropp, grenser, hvem man kan si fra til hvis man opplever noe ugreit og om hvordan barn blir til. – Det er viktig at barna vet navnet på de forskjellige kroppsdelene hvis de skal kunne fortelle om overgrep, sier Oddrunn Kvammen i Prestelva barnehage.

Av: Silje Wiken Sandgrind
22.11.2017

I 2011 satte Sortland kommune i gang et storstilt samarbeid mellom ulike faggrupper og tjenester for å nå ut med kunnskap om vold og seksuelle overgrep til barn og unge. Opplegget kalles «Æ E MÆ» og omfatter tiltak rettet mot barn i alle aldersgrupper – fra barnehage til videregående.

Les mer om prosjektet til Sortland kommune her.

Æ E MÆ ble implementert i alle kommunens barnehager i 2012. Det innebærer at barnehagene skal ta opp temaene; kroppen, følelser, grenser for egen kropp, hvem man kan si fra til hvis man opplever noe ugreit og om hvordan barn blir til.

– Da vi fikk beskjed om at vi skulle snakke om disse tingene i barnehagen var vi først litt skeptiske og syntes ikke det var så lett, men vi har øvd oss og synes at vi nå får det bedre til, sier daglig leder i Prestelva barnehage, Oddrunn Kvammen.

Kvammen var nylig på Stiftelsen Kanvas’ konferanse om barns seksualitet og forebygging av overgrep, for å fortelle om barnehagens erfaringer med Æ E MÆ.

– I dag er vi helt overbeviste om at det er viktig å snakke med barnehagebarn om kropp, grenser og hvordan barn blir til, understreker hun.

Forebyggende funksjon

Kvammen mener slike samtaler med barn kan ha en forebyggende funksjon:

– Det gir barna et begrepsapparat til å kunne snakke om sin egen kropp og forklare. Det er viktig at barna vet navnet på de forskjellige kroppsdelene og lærer å sette ord på ting hvis de skal kunne fortelle om overgrep, sier hun.

– Slike samtaler gir også barna en handlingsberedskap til å vite hvem de kan fortelle vanskelige, ulovlig og hemmelige ting til. Barna må få vite at de ikke skal bære på vonde hemmeligheter alene, men si ifra til noen, fortsetter Kvammen.

Barnehagen har også fokus på å øke barnas bevissthet på egne og andres grenser.

– Vi pleier å snakke om at noen liker å ha folk tett innpå seg og at noen vil ha litt mer armslag. Barna lærer at vi har forskjellige grenser og at vi må ha lov til å ha forskjellige grenser. Vi lærer dem også å si stopp ved å holde opp hånden. En hånd som holdes opp er et veldig tydelig signal, sier Kvammen.

Starter med det hyggelige

Den daglige lederen mener det er viktig å først fortelle barn om det normale og lovlige ved seksualiteten, for å også kunne gi dem forståelse for det som ikke er lov.

– Hva er det vanlige? Hvordan blir barn til? Vi starter alltid med å fortelle om alt det normale og hyggelige slik at barna skjønner hvordan det foregår på ordinært vis. Så kan vi litt senere i løpet snakke om det som ikke er lov. For eksempel at det ikke er lov at en voksen koser med tissen til et barn, sier hun.

Har fått økt kompetanse

Kvammen forteller at arbeidet med Æ E MÆ har ført til et kompetanseløft i personalgruppa når det gjelder kunnskap om vold og overgrep mot barn. Hun roser Sortland kommune for skoleringen de ansatte i både skole og barnehage har fått.

– Personalet har fått økt kompetanse på området. De ser og fanger opp mer enn tidligere, sier Kvammen.

Får alderstilpasset informasjon

Prestelva barnehage har, i likhet med de andre barnehagene i kommunen, utarbeidet en egen temaplan for hva de skal snakke om med barna i arbeidet med Æ E MÆ:

TOÅRINGEN:

  • Hvordan ser vi ut utenpå
  • Respekt for egen og andres kropp
  • Følelser (glad, trist, lei seg)

TREÅRINGEN:

  • Hvordan ser vi ut utenpå
  • De enkelte kroppsdelene
  • Respekt for egen og andres kropp
  • Følelser (redd, sinne, lei seg/trist, glede, ensomhet)

FIREÅRINGEN:

  • Kroppen, hvordan den fungerer
  • Følelser (redsel, sinne, lei seg/trist, glede, ensomhet)
  • Empati, medfølelse
  • Ha mot til å si ifra

FEMÅRINGEN:

  • Oppfølging/videreføring fra tidligere år
  • Følelser (redsel, sinne, lei seg/trist, glede, ensomhet)
  • Empati medfølelse
  • Gode og vonde hemmeligheter
  • Gode og vonde berøringer
  • Hvordan blir vi til

– Temaene går igjen oppover i alderstrinnene og så bygger vi på med litt mer informasjon hvert år. De tøffeste og vanskeligste emnene er lagt til det siste året i barnehagen, sier Kvammen.

Hun opplyser at de har tatt utgangspunkt i Lykkentreff barnehages temaplan, som var første barnehage til å delta i Æ E MÆ, men at de har tilpasset planen til sin barnegruppe.

Lærer på ulike måter

– Vi tenker at unger lærer på forskjellige vis, derfor bruker vi forskjellige metoder, sier Kvammen.

Personalet bruker blant annet rollespill, barnebøker, bilder, samtaler, veiledning i hverdagslivet, og plukker fra andre opplegg, opplyser den daglige lederen.

– Når de voksne har rollespill, for eksempel om at barn er slemme mot hverandre eller at en voksen kjefter på et barn, stopper de opp midt i handlingen og spør barna hva karakterene bør gjøre for å kunne gå videre i situasjonen. Slik får man barna aktivt med og får mange tanker og innspill fra dem, sier Kvammen.

– Bøker og bilder er også gode utgangspunkt for å få til gode samtaler med barn. Bøkene vi har om temaet skal være så tilgjengelige på hver avdeling at barna skal kunne kikke i dem når de vil og få noen spontane samtaler ut fra det, fortsetter hun.

– Vær konkret

Nylig deltok Oddrunn Kvammen på en konferanse i Oslo om barns seksualitet og forebygging av overgrep, for å fortelle om barnehagens erfaringer med Æ E MÆ.
Silje Wiken Sandgrind

I høst begynte det første kullet som har fulgt opplegget Æ E MÆ gjennom alle barnehageårene, på skolen.

Kvammen og resten av personalet har lært mye og gjort seg mange erfaringer i løpet av årene som er gått.

– Vi erfarer at det er gunstig å starte allerede på småbarnsavdelingen og bygge stein på stein. Vi begynner litt forsiktig med toåringene og har en progresjon i informasjonen som gis til barna. Man må jobbe med noe over tid hvis kunnskapen skal bli varig. Det holder ikke med én temauke, sier den daglige lederen.

– Og vær konkret og bruk konkreter! Jo enklere vi sier ting og jo mer konkret vi er, dess bedre, oppfordrer hun.

Jobber i team

Kvammen opplyser at de voksne jobber i team om Æ E MÆ-opplegget.

– Vi har erfart at det er bra å jobbe i team når man skal berøre vanskelige emner og emner som er nye og ukjente. Da kan man hjelpe hverandre. Barn er spontane og det er ganske uforutsigbart hvilken respons man får fra dem når man har samlinger om slike emner.

– Det kan komme mange innspill og kanskje kommer det en kommentar man bør følge opp i etterkant. Da opplever vi at det er en fordel at det er flere voksne som får med seg alle innspillene fra barna. Det gir også en trygghet på at hvis det er et innspill det er vanskelig å svare på, kan det hende at den andre voksne klarer å svare på det, sier hun.

Tett dialog med foreldrene

Kvammen mener det har vært svært viktig å gi foresatte god informasjon om barnehagens rutiner og fokus på Æ E MÆ-temaene.

– Barn forteller litt fra barnehagedagen hjemme, men det er ikke alltid det kommer helt ordrett frem. Da kan det hende at foreldrene begynner å lure på hva i all verden vi prater om i barnehagen. Derfor er det viktig å være nøye med informasjon ut til foreldrene, slik at vi unngår misforståelser, sier hun.

– Vi har også lagt frem bøkene vi bruker slik at foreldrene kan bla i dem, for det er mange som lurer på hvordan vi snakker med barna om dette. Det er ingen som har tatt barna ut av opplegget, fortsetter Kvammen.

Personalet har også erfart at foreldrene i større grad enn tidligere tør å stille spørsmål og be om råd, blant annet om hvordan snakke med barn om forplantning, opplyser Kvammen. Hun har også fått tilbakemelding fra foreldre at barna snakker om de ulike temaene hjemme.

– Viktig med gode rutiner

– I Sortland kommune ønsker vi at barn og unge skal få god beredskap til å fortelle. Da må vi også regne med at det er flere som kommer til å fortelle oss ting og at vi må ta tak i flere saker enn tidligere. Noen ganger vil vi bli bekymret av noe vi observerer og noen ganger vil barn fortelle oss noe som gjør at vi bli bekymret. Dette er også et område vi har måttet ruste oss på for å kunne håndtere bekymringssaker på en skikkelig måte, sier Kvammen.

– Slike saker blir aldri en rutine, men det er godt å ha gode rutiner, fortsetter hun.

Det blir også informert på foreldremøter om barnehagens rutiner ved mistanke om at et barn har vært utsatt for vold eller overgrep, opplyser den daglige lederen.

– På høstens første foreldremøte snakker vi om merking av klær og lignende, men vi snakker også om at vi har noen beredskapsrutiner i barnehagen. Blant annet ved brann, men også rutiner for hva vi gjør hvis vi blir bekymret for at et barn er utsatt for vold eller overgrep. Vi informerer om at vi har en lovpålagt meldeplikt og at vi har helt klare rutiner rundt dette, sier Kvammen.

– Øv på barnesamtaler i fredstid

Kvammen understreker viktigheten av at barnehagepersonell opptrer profesjonelt når de har mistanke om at et barn har vært utsatt for vold eller overgrep.

– Det er så avgjørende hva vi gjør de første timene og dagene når vi blir bekymret. At ting blir gjort i riktig rekkefølge og foregår på en slik måte at bevis ikke blir klusset til. Da må man i sin egen kommune gå igjennom hvordan man skal gjøre dette på en god måte, sier hun.

Kvammen oppfordrer også barnehageansatte til å øve på barnesamtaler i fredstid.

– Det er utfordrende å få til gode barnesamtaler, men personalet bør være gode på det. Øv dere gjerne ved å snakke med ungene om noe helt ufarlig, for eksempel temaet vennskap; «hvem liker du å leke med?» og så videre. Øv på å snakke ordentlig med et barn alene. Da blir man god på det og har god beredskap når man virkelig trenger det, avslutter hun.

comments powered by Disqus

På forsiden