Hopp til innhold

– Det er et paradoks at vi hele tiden skal strekke oss etter noe som kommer senere i livet, hver livsfase er viktig, men barndommen er unik, skriver barnehagelærerstudentene i kronikken.

Foto: Istockphoto

Barndommen er min!

Barnehagelærerstudenter ber Torbjørn Røe Isaksen snakke mindre om læringsmål, og mer om leken som barnets viktigste uttrykksform.

Av: Seks barnehagelærerstudenter
25.02.2015

Jeg spurte mamma her om dagen om jeg ikke snart skulle begynne på skolen, for alle snakker om at jeg har blitt så stor og flink. Nei, det er ikke før om et år det, sa hun. Hva skal jeg gjøre mens jeg venter på å begynne på skolen, lurte jeg på. Du skal være barn og leke, sa mamma.

Dette er en sann historie, og heldigvis hadde denne gutten en klok mamma.

Se for deg et barn som kommer glad og fornøyd til barnehagen. Hvilke tanker tror du barnet har for dagen? Tror du barnet tenker at, «håper de voksne skal ha aktiviteter i hele dag, så vi får litt systematisk læring”.

Det tror ikke vi!

Torbjørn Røe Isaksen ønsker mer målrettet læring inn i barnehagen. Han snakker om at vi skal forberede barna til skolestart ved å jobbe mer systematisk med læring enn i dag.

Skal den sterke vektleggingen av læring som middel for økonomisk vekst sette den norske barnehagetradisjonen på spill? En tradisjon som er bygget på barnets frie lek.  Det at barnehagen blir brukt som et ledd i økonomisk vekst, har direkte innflytelse på barnehagen som institusjon og dens pedagogiske innhold.

Dion Sommer, professor i utviklingspsykologi ved Aarhus Universitet, slår fast at veien til barns læring går gjennom lek. Han har hatt en ny og omfattende gjennomgang av 400 internasjonale forskningsrapporter fra 2014 som viser at tidlig målrettet læring gjør barna mindre motivert til å lære og at barn får prestasjonsangst. Barna blir mer urolige, og det kan være direkte skadelig for barns- språk og tallforståelse. Det skremmende resultatet er at fremtidige kompetanse innen språkforståelse, matematikk og naturfag forverres.

Vi undrer oss, med hvilken rett har vi til å bruke vår makt til å nedgradere vårt samfunns neste generasjon? Hvorfor ønsker Torbjørn Røe Isaksen en generasjon med lite motivasjon, prestasjonsangst, dårlig språk, liten matematisk og naturfaglig forståelse? Hvilke etiske perspektiver og faglige argumentasjoner legger han da til grunn for valg for neste generasjon?

Det er et paradoks at vi hele tiden skal strekke oss etter noe som kommer senere i livet, hver livsfase er viktig, men barndommen er unik. Det er i barndommen barna utforsker og lærer i samspill med andre, spesielt i lek, på deres initiativ og premisser. Her lærer de seg sosial kompetanse, de får selvtillit, et godt selvbilde, de danner vennskap, de øver opp omsorg for sine medmennesker og naturen, og erverver empatiske evner.

Men hva er barndom? Barndommen er en del av livsløpet. Barndommen er en utviklings- og en dannelsesprosess som man ofte referer til som sosialiseringsprosessen. Gjennom denne prosessen utvikler man seg som menneske. Å kjenne på hvem man er, og være trygg på seg selv må være noe av det viktigste for et menneske i dagens samfunn. Barn må ha rett til sin barndom, og rett til å være barn.

Barnehagelærerens metodefrihet er forankret i Rammeplan for barnehagen. Denne metodefriheten gir oss muligheter for å velge hvordan vi planlegger, dokumenterer og vurderer vårt pedagogiske arbeid i barnehagen. Vi mener at barnehagelærere som fagpersoner sitter på kompetanse om hvordan læring skjer i barnehagen. Vi mener gjennomføringen av barna hente ut sin nysgjerrighet og utforskertrang når hverdagen deres skal fylles opp med voksenstyrt målrettet faglig læring? Hvor blir det av barndommen og dens egenverdi?

Vi som barnehagelærerstudenter har kunnskap om hvor viktig trygghet, motivasjon og det å kunne kjenne på, og kjenne igjen følelser, er for barns selvtillit og selvfølelse. Barndommen er de viktigste årene i et barns liv, og det er her de legger grunnsteinen for resten av livet.

Vi ber Torbjørn Røe Isaksen snakke mindre om læringsmål, og snakke mer om indre trygghet, kvaliteten på relasjoner, leken som barnets viktigste uttrykksform, og de voksnes tid og tilstedeværelse i barnehagene. Læring skjer best når den voksne og barnet har tid og rom til å ha felles oppmerksomhet om noe, når barn og voksne er nysgjerrige sammen og utforsker det barnet er opptatt av.

Vi ønsker som fremtidige barnehagelærere å verne om barndommen. Vi ønsker å opprettholde synet på barn som verdifulle i seg selv, og bistå barna slik at de får en god barndom. En barndom der de lærer å bli kjent med seg selv, opparbeide et godt selvbilde og god selvtillit. Vi ønsker at de skal omgås andre på en god måte, knytte vennskapsbånd, øve opp motoriske- og språklige ferdigheter. Dette ønsker vi barna skal ha mulighet til å gjøre gjennom egeninitiert lek i samspill med andre.

Vi ønsker å verne om den viktigste tiden i et menneskes liv — barndommen. 

Marita Klund, Mette Jørgensen, Elisabeth Haugen, Caroline Trippestad, Nyenyezi Masheka og Annika Lund
Studenter ved Høgskolen i Østfold, 2. året, barnehagelærerutdanning

comments powered by Disqus

På forsiden