Hopp til innhold
Har vi en for snever ledelsesforståelse som skaper et uhensiktsmessig skille mellom barnehage og skole? spør kronikkforfatterne seg.
Istock

Økte krav til ledere i barnehage og skole

Myndighetenes satsing på lederutvikling står i fare for å skape hyperlojale ledere som på en mer effektiv måte ivaretar eierstyringen, men overser de pedagogiske interessene, advarer førstelektor Fred Carlo Andersen og førsteamanuensis Frode Hübertz Haaland ved Høgskolen i Østfold.

Av: Fred Carlo Andersen og Frode Hübertz Haaland ved Høgskolen i Østfold.
18.02.2015

Reformer, forventninger og endringer i skole og barnehage stiller større krav til både personale og ledere. Utdanningsdirektoratet møter denne utviklingen blant annet gjennom nasjonal rektorutdanning for skolen og styrerutdanning for barnehagene.

Spørsmålet er om man har valgt en for sterk styringsorientering, har en for snever ledelsesforståelse, og skaper et uhensiktsmessig skille mellom barnehage og skole.

Fred Carlo Andersen, førstelektor ved avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. 

Ansatte i både barnehager og skoler forteller om en arbeidshverdag som blir stadig mer utfordrende og vanskelig å håndtere. Samfunnet har blitt mer manfoldig og viser en betydelig variasjon i familiebakgrunn, språk og etnisitet, noe som også gjenspeiler seg i barnehager og skoler.

LES OGSÅ: Tydelige ledere er den viktigste faktoren for å skape gode arbeidsmiljø.

Myndighetene gjør noe fundamentalt riktig ved å forsøke å møte disse utfordingene ved å satse på lederutvikling som virkemiddel for å utvikle barnehage og skole. Samtidig er det grunn til å være bekymret for om dette utsetter virksomheten for et enda sterkere administrativt styringspress.

Frode Hübertz Haaland, førsteamanuensis ved avdeling for språk, økonomi og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold.

Ledere i barnehage og skole skal ikke bare lære å  være lojale mot overordnede myndigheter, de har også behov for å forstå hvordan makt, autoritet og innflytelse utspiller seg og preger deres hverdag som ledere. Dette handler i stor grad om å forstå spenningen mellom de faglige og pedagogiske interessene, foreldrenes, skoleeiers og politikeres interesser.

LES OGSÅ: – Motivasjon er selve drivkraften for utøvelse av pedagogisk arbeid.

Myndighetenes lederutvikling innebærer at enkeltledere sendes på kurs. Utvikling av bedre ledelse i skole og barnehage krever imidlertid mer enn dyktiggjøring av den enkelte formelle leder. Man må også arbeide med ledergrupper, som team og sammen med personalet. En viktig ledelsesfunksjon er å legge til rette for at personalet lærer av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring.  

Det er lovhjemlet at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, og dermed understrekes  at barnehage og skole har et felles opplæringsansvar for barn og ungdom fra 0 til 18 år. Myndighetenes strategi for lederutvikling, innebærer imidlertid et skille mellom de to virksomhetene, når behovet i stedet er å se felles utfordringer og etablere samarbeid.

Satsningen på lederutvikling står derfor i fare for å skape hyperlojale ledere som på en mer effektiv måte ivaretar eierstyringen, men overser de pedagogiske interessene – noe som kan bidra til å utarme barnehage og skole som pedagogiske institusjoner. Vi står i fare for at enkeltledere får bedre kompetanse, men uten å makte å utvikle organisasjonen – noe som kan bidra til å svekke ledelseskapasiteten.

LES OGSÅ: Vi effektiviseres ihjel og det er barna som må ta støyten.

Og ved å utvikle ledere i skole og barnehage uavhengig av hverandre, står vi i fare for å skape uhensiktsmessige skiller mellom pedagogiske institusjoner - som heller burde arbeide sammen.

Har du meninger om lederutvikling i barnehagen? Del dine meninger i kommentarfeltet under og delta i debatten.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden