Hopp til innhold
Femåringen bør slippe å få dagen sin gjennomstrukturert.

Ønsker ikke en egen rammeplan for femåringer

– Femåringen trenger ingen ny rammeplan, men godt lærerarbeid i barnehagen, sier Turi Pålerud.

Av: Silje Wiken Sandgrind
19.05.2015

Hun er barnehagelærer, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet og har sittet i utvalget som har jobbet med et utkast til neste utgave av rammeplanen for barnehagene.

Under barnehagekonferansen Nordiske Impulser delte Pålerud sine tanker om hvorfor de eldste barna i barnehagen ikke trenger sin egen rammeplan.

Gitt at den eksisterende planen brukes med kunnskap og skjønn kan den tilpasses toåringer så vel som femåringer, mener Pålerud.

– Men vi må ha klokskap, kunnskap og ressurser nok til å leve opp til de relativt ambisiøse målene som ligger i denne planen, understreker hun.

Vil ha mer læring i barnehagen

Barnehagelærer og politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, Turi Pålerud. Silje Wiken Sandgrind

Et ja til å lage en egen rammeplan for femåringer vil i praksis innebære at vi må etablere et nytt utdanningstilbud i Norge, en førskole, forteller den politiske rådgiveren.

Ifølge Pålerud har verken foreldre eller barnehagelærerne fremmet et ønske om en slik plan eller et slikt førskoletilbud.

– Det er politikerne som har luftet tanken om at vi trenger noe nytt, forteller hun.

I fjor skrev byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (H), og byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie (H), en kronikk i Aftenposten der de etterlyste mer læring i barnehagen og bedre verktøy for å måle kvaliteten. Samme år fremmet Kristin Vinje, Høyres utdanningspolitiske talskvinne, et forslag om å fremskynde skolestarten med ett år. Et av hovedargumentene for en slik ordning var behovet for tidlig læring. Forskning har nemlig vist at tidlig læring kan motvirke frafall i skolen og sosiale forskjeller.

– Vi ser hvor mye tidlig innsats betyr, og det er viktig at vi beholder en felles arena for læring. Vi har et flott skolesystem vi kan bruke til å sørge for at alle får like muligheter til å lykkes. Vi tjener på at folk kommer tidligere ut i arbeidslivet, vi er ganske gamle når vi er ferdige med utdanningsløpet. I snitt føder norske kvinner sent. Jeg ser dette som en god løsning for mye, uttalte Vinje til Aftenposten i januar 2014.

Et tegn på mistillit

Pålerud tolker politikernes ønske om mer læring i barnehagen som et uttrykk for mistillit til arbeidet som gjøres i sektoren.

– Det er en åpenbar mistillit til oss som steller med dette feltet, sier hun og oppfordrer barnehageansatte til å ta dette på alvor.

– Dette må møtes med hederlige forsøk på å beskrive hva vi faktisk gjør og hva vi gir til femåringene som vi mener er verdifullt.

Pålerud tror mistilliten blant politikerne delvis kommer av en manglende kunnskap om hvordan læring foregår i barnehagen.

– Politikere forstår i liten grad læring som noe som kan foregå og gjenkjennes som det man driver med i barnehagen. Vi har alle et kulturelt overlevert bilde av hva læring er og dette knytter seg til den tradisjonelle skolen. Det er dette som per definisjon er læring for de aller fleste, sier den politiske rådgiveren.

Men læring skjer ikke bare i det tradisjonelle klasserommet.

– Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis, hvor for eksempel det å handle, bygge olabil eller leke kan være praksisen. Denne praksisen har for deltakerne en mening og en hensikt, og som regel er ikke læring hensikten. Barn bygger ikke olabil for å lære, men for å gjøre noe morsomt sammen med vennene sine. Dette betyr også at vi må fortelle at når vi jobber med å skape de gode relasjonene i barnehagen, med å bringe nye erfaringer, nye materialer og opplevelser inn i barnehagen, så jobber vi også med læring. Vi styrker barns læring selv om dette ikke er den uttrykte meningen, sier Pålerud.

– Barnehagens læring skjer i dagligdagse situasjoner og i lek.

Ifølge Pålerud er det å bygge mening, skape meningsfulle fellesskap og sørge for at barna finner mening i det de gjør, den aller viktigste læringsfremmende oppgaven i barnehagen. Femåringen bør slippe å få dagen sin gjennomstrukturert, mener hun.

Må få frem viktigheten av barnehagens arbeid

Pålerud oppfordrer barnehageansatte til å bli flinkere til å sette ord på hva barna lærer i barnehagen og på arbeidsmetodene som tas i bruk. Slik skaper man tillit til arbeidet som gjøres i barnehagene.

– Vi må klare å skape en forståelse også utenfor barnehagen for at dette faktisk er viktig arbeid, sier hun, og legger til:

– Vi må fortelle at bak enhver situasjon i barnehagen er det noen som har hatt en tanke med organiseringen. At det er noen som har sørget for at barna kan drive med viktige ting fordi barnehagelærerne har organisert en dag som har plass til det. Det finnes kompetente mennesker som kan velge et materiale og et rom. Kvaliteten på det barna får ut av barnehagen handler om hvilke erfaringer de har muligheten til å gjøre seg og dette må barnehagelærerne tenke igjennom, diskutere og utvikle.

comments powered by Disqus

På forsiden