Hopp til innhold

Små barn krever mye av de ansatte i barnehagen. Uten nok og trygge voksne, skapes utrygge barn.

Foto: Istock

– Tør dere fortsette å gamble med barna våre?

– Jeg har nå fire utrygge barn rundt meg, men det er fortsatt ti barn til på avdelingen min som jeg skal ha oversikten over, skriver pedagogisk leder Gunn Melby Refsnes. Hun er lei politikernes tomme bemanningsløfter.

Av: Hanne Thorsen, Lise B. Pedersen, Kristin Brogård-Olsen, Elin Buvik og Gunn M. Refsnes.
11.06.2015

«Barna er fremtiden vår», «Tidlig innsats», «Forebygging i stedet for å reparere». Dette er alle sitater som brukes om barn, og understreker et verdisyn som tar barn og barnas vekst og utvikling på alvor. Er dette bare tomme ord når det kommer til praktisering? Jeg sikter til de siste dagers skriving i Moss Avis, om hvordan den kommunale barnehagen i Rygge driftes.

Jeg blir lei meg, sint og frustrert på vegne av barna, og også min egen yrkesgruppe. Hvordan kan vi bare stå på sidelinjen og la dette skje uten å gjøre noe med det? Hvorfor forstår ikke de som sitter med «penge-sekken» at de styrer skjebnen til en hel generasjon i Rygge kommune?

Klarer de å ta innover seg ansvaret vi føler for disse små menneskene som er så totalt avhengige av å ha gode voksne rundt seg? Jeg må si at jeg tviler på det utfra argumentene som legges fram. Jeg vil prøve å gi dere et innblikk i en vanlig situasjon på småbarnsavdeling (0-3 år).

Det er senhøstes, og barna er i ferd med å bli tilvendt den nye hverdagen i barnehagen, men det er fortsatt litt utrygt at mamma og pappa drar. Mange av barna har ikke lært seg å gå enda, og synes det er skummelt med alt som farer forbi dem rett foran nesen der de krabber. Barna vil bli båret av oss voksne, og klamrer seg fast som en «koala-bjørn» rundt kroppen min.

Plutselig begynner et annet barn å gråte og jeg bøyer meg ned for å prøve å plukke opp barnet på den andre hoften. Brått sitter det en eller to til rundt leggen og vil ha min trøst og trygghet. Jeg strekker simpelthen ikke til, og prøver å gjøre det beste for alle og setter meg ned på bakken for å være nær alle som trenger det.

Da begynner også de barna som jeg hadde på begge hoftene å gråte, for det føles ikke trygt nok for dem å komme ned på bakkenivå igjen, og de bruker meg som klatrestativ for å prøve å få meg til å reise meg opp igjen. Jeg har nå fire utrygge barn rundt meg, men det er fortsatt ti barn til på avdelingen min som jeg skal ha oversikten over hvor befinner seg, og at de ikke svelger steiner eller faller ned trappen til sklien. I tillegg er det flere barn som vil ha fart på husken, og de skjønner ikke hvorfor jeg ikke kommer. Lille Lise venter i tillegg på at jeg skal komme og lage «kake» i sandkassen som jeg lovte jeg skulle gjøre i sted…

Hvem av barna skal vi prioritere bort? Har du noen gang sett skuffelsen eller redselen i øynene til et lite barn når du ikke klarer å innfri det du og barnet ønsker av deg selv? Det er bortimot umulig å unngå at det innimellom i tilvenningstider oppstår slike situasjoner, men vi må hele tiden ha fokus på at barna skal bli raskest mulig trygge i sin nye barnehagetilværelse.

Skal dette la seg gjøre så må vi ha gode voksne som klarer å se barnas behov, og imøtekomme disse. Vi trenger rett og slett nok armer og bein til å ivareta alle disse små menneskene som tar sine første skritt ut i samfunnet på egenhånd. Hvordan skal deres erfaringer med samfunnet bli, og hvordan formes deres selvbilde og egenverd?  Vi følger bemanningsnormen i barnehagen vår og er «nok» folk på jobb og allikevel føler vi til tider at vi ikke strekker til.

Hvordan i all verden er det mulig å få til god kvalitet i andre barnehager når det ikke er nok folk tilstede? Hva går det på bekostning av? Er det virkelig slik at kommunen tør å gamble med barnas ve og vel og gjemme seg bak dårlig økonomi? Barna har ikke selv valgt å bli født i denne kommunen. Er kommunen klar til å stå til ansvar for eventuelle skader barna måtte få som følge av for dårlig voksenoppfølging?

I saksfremlegget til HOK som er formulert av kommunalsjef Lars Gjemmestad og rådmann Ivar Nævra står det om barn i barnehage sett i folkehelseperspektiv: «Tidlig innsats er et viktig element for å forebygge, og kan anses som ressursbesparende i det lange løp.» Jeg er SÅ enig med dere Lars og Ivar, og det er veldig riktig og viktig å gjøre det på denne måten, så hvorfor i all verden er det bare tomme ord??? Hvorfor skal vi bare måtte godta at det gambles med barnas oppvekstsvilkår på denne måten?

Sjekk bemanningen i din kommune på enbedrebarnehage.no

Jeg vil ikke, og kan ikke stå på sidelinjen og ikke si min mening om noe i en så viktig sak. For meg er barna altfor viktig til det, og vi som jobber med barn må være barnas advokat og stå i bresjen for deres sak! Ta barn på alvor og invester i barnas fremtid mens de er små. Vi har ikke råd til å la være!

Signert pedagogiske ledere Hanne Thorsen, Lise Bunæs Pedersen, Kristin Brogård- Olsen og Elin Buvik og barnehagelærer og styrerassistent Gunn Melby Refsnes i Smedhusåsen Barnehage SA.

Hvordan opplever du bemanningssituasjonen? Del i kommentarfeltet under.

comments powered by Disqus

På forsiden