Hopp til innhold

Lars Grimstad er barnehagelærer, foredragsholder og daglig leder i Bedriftsdoktoren.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

– Jeg vil ha politikere med absolutte krav til barnehagene!

– Hvis man skal heve kvaliteten i norske barnehager kan ikke sentrale myndigheter pålegge kommunene å yte stadig høyere kvalitet for mindre penger, mener Lars Grimstad.

Av: Lars Grimstad, daglig leder i Bedriftsdoktoren
05.01.2016

Det foreligger mye kunnskap om hva som påvirker kvaliteten i norske barnehager. Å heve kvaliteten ytterligere krever økte sentrale bevilgninger og absolutte krav på gruppestørrelser, antall barn per voksen og antall pedagoger i ny barnehagelov.

Disse tre kriteriene for kvalitet representerer kostnader på den en siden, men mulighet for økt trivsel og læringsutbytte på den andre siden.

Fundamentet for videre læring legges i barnehagen.

Effekt av barnehage for samfunnet

Barnehage synes å ha positive langtidseffekter slik som høyere sannsynlighet for yrkesaktivitet, høyere inntekt, redusert rusmisbruk, færre tenåringsgraviditeter og lavere omfang av trygdeytelser (Cunha and Heckman 2007). Amerikansk forskning har vist at barn født i vanskeligstilte hjem tar høyere utdanning og deltar mer aktivt i arbeidslivet som voksne dersom de får et trygt og stimulerende læringsmiljø i førskolealderen (Cunha and Heckman 2007).

Forskerne finner at det for hver krone investert i barnehagetiltak vil det være brutto gevinster på 1,4 til 4,5 kroner (avhengig av anslag). Avkastningen er med andre ord på 40 til 350 prosent og betydelig større enn investeringen. Forskerne viser til at kostnadene per barnehageplass er forholdsvis små sammenliknet med kommunale utgifter per elev til grunnskole (NOU 2012:1).

Høyere kvalitet for barn

Det er få som tar til ordet for hva høyere kvalitet skal medføre for de 286 4141 barna som går i barnehage. Jeg gjør her et forsøk nettopp dette.

I 2001 ble jeg utdannet førskolelærer fra HiO. Siden den gang har jeg jobbet som pedagogisk leder, daglig leder, seksjonsleder og foredragsholder for barnehager i over 13 år. For meg betyr høyere kvalitet blant annet at alle barn:

  • Har minst en venn og en lekekamerat

  • Får tid til konsentrasjon og fordypning

  • Får tilpassede aktiviteter ut fra egne forutsetninger for å mestre

  • Blir møtt av voksne som har tid

  • Blir anerkjent for den de er

  • Blir møtt med kjærlighet

  • Får en positiv selvoppfatning

Høyere kvalitet i barnehagen sikrer at flere barn tar med seg «drømmene sine» gjennom hele livet.

Voksentetthet

Forskningen gir klare indikasjoner på at antall barn per voksne har vesentlig betydning for barnas utbytte av barnehagedeltakelsen og den generelle kvaliteten på tilbudet. Uten rom for tilstrekkelig tid og oppmerksomhet vil det være vanskelig for barnehagens ansatte å kunne bistå barna til god utvikling og læring (Howes, Hamilton og Matheson 1994; Howes 1997).

Det er en klar sammenheng mellom personaltetthet og barns aktivitetsnivå. I grupper med høy personaltetthet deltar barna i flere og ulike typer aktiviteter (Asplund Carlsson, Pramling Samuelsson og Kärrby 2001). Ved lav personaltetthet er det mindre mulighet for samtale og samspill mellom barn og voksen, og følgen blir ofte enveiskommunikasjon.

Studier av sammenhenger mellom antallet barn per voksen og barnas utvikling har vist økt apati, mer aggressiv atferd, dårlig score på språk og utviklingstester og større forekomst av utrygg tilnærming og lavere sosial kompetanse hos barn der det var mange barn per ansatt. Mange barn er i denne studien definert som fem barn eller fler per voksen (NOU 2012:1).

I Norge er antall barn per voksen 6,07. Det betyr at hvert personale har ansvar for seks barn. Et viktig tiltak for å heve kvaliteten i norske barnehager bør være å redusere antall barn per voksne så det ikke overstige fem barn per voksen.

Gruppestørrelser

Barnegruppenes størrelse har stor betydning for barnehagens kvalitet (Zachrisson m. fl. 2010). I en stor barnegruppe vil ikke pedagogene kunne ha tilstrekkelig overblikk og mulighet til å gi enkeltbarn tilstrekkelig oppmerksomhet, noe som vil kunne innebære at barn som trenger hjelp og støtte i leken passiviseres og blir stående utenfor fellesskapet (Asplund Carlsson, Pramling Samuelsson og Kärrby 2001).

Både gruppestørrelse og personaltetthet har stor betydning for kvaliteten, men store barnegrupper kan ikke kompenseres med ytterligere en voksen (Asplund Carlsson, Pramling Samuelsson og Kärrby 2001). I følge Eurydice (2009) har de fleste landene i Europa regler for maksimalt antall barnehagebarn en kvalifisert voksen kan ha ansvar for. I Latvia, Finland, Skottland og Island er grensen for fireåringer lavere enn ti barn. I Eurydice-rapporten er det oppgitt at 18 fireåringer per kvalifiserte voksen er maksimumsgrensen i Norge (NOU 2012:1).

Pedagogtetthet

Pedagogene må ha tilstrekkelig tid og anledning til å vurdere hvor hvert enkelt barn befinner seg i sin utvikling. OECD (2006) uttrykker dette som følger:

A good portion of trained teachers on the staff, show higher quality and their children make more progress […]. The higher the qualification of staff, particularly the manager of the centre, the more progress children made. Having qualified trained teachers working with children in pre-school settings had the greatest impact on quality, and was linked specifically with better outcomings in prereading and social development (NOU 2012:1).

Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 prosent pedagoger eller 80 prosent av ansatte med barnefaglig kompetanse (NOU 2012:1). Brennautvalget foreslår at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen må ha barnehagelærerutdanning eller annen tilsvarende pedagogisk utdanning.

Voksenrollen i barnehagen

På bakgrunn av en metaanalyse fant Burchinal og Cryer (2003) at det er personalets evne til sensitiv og stimulerende omsorg som står frem som den mest sentrale faktoren, og som bidrar aller mest til barnas positive utvikling i barnehagen. Evnen til å etablere relasjoner preget av nærhet, omsorg og tilknytning en viktig forutsetning for å kunne gjøre en god jobb (Bae 2004).

Hvis ansatte i barnehagene skal kunne etablere relasjoner preget av nærhet, omsorg og tilknytning må barnegruppene bli mindre og antall barn per voksen må ned, slik at personalet får mer tid til det enkelte barn. Antall pedagoger i barnehagen påvirker også utøvelsen av profesjonsrollen. Pedagogene i barnehagene har minst tre år med høgskolestudier om hvordan barn skal møtes. Denne kunnskapen må pedagogene få overført til de ufaglærte slik at enda flere i personalgruppen forankrer profesjonsrollen i et faglig fundament.

Sentrale myndigheter og kommunalt ansvar

En kommune får øremerkede og frie midler til å drifte tjenestene med. Kommunene har i senere år fått flere lovpålagte oppgaver noe som medfører at kommunen ofte bruker ostehøvelprinsippet og kutter litt på de ikke-lovpålagte områdene. Når det i tillegg ikke er absolutte krav, men kommunen gis rom for å utøve skjønn, resulterer dette ofte i lavere tjenestekvalitet i berøre tjenester, som for eksempel på barnehageområdet. Når kommunen kutter kostnader i egne barnehager reduseres tilskuddet for drift til private barnehager også.

Hvis man skal heve kvaliteten i norske barnehager kan ikke sentrale myndigheter pålegge kommunene å yte stadig høyere kvalitet for mindre penger. Min anbefaling går tydelig i retning av å øremerke midler til å redusere antall barn per ansatt og gruppestørrelsene. I tillegg må det øremerkes midler til å heve pedagogtettheten. Dersom midler til kvalitetsheving ikke øremerkes, viser det seg i praksis at kommunenes tjenester som dekkes av frie midler drifts -optimalisere, som igjen betyr at private barnehager blir tildelt færre midler til kvalitetsheving.

Oppsummert rammer for kvalitet i barnehagen

Når det gjelder voksentetthet, gruppestørrelser og pedagogtetthet er dette områder som krever politisk vilje, mot og gjennomføringskraft for å endre. Det er avholdt et betydelig antall festtaler fra sentrale politikere som påpeker viktigheten av å satse på barnehager. Noen ganger lurer jeg på om politikerne nevner ordet «barnehage» i festtalene fordi det er politisk korrekt, ikke fordi de faktisk ønsker å heve kvaliteten.

Jeg tror ansatte i norske barnehager hadde hatt det bedre uten disse tomme løftene. Brutte løfter gir skuffelse og lavere motivasjon, ikke høyere kvalitet.

Kanskje hadde de neste 94.000 ansatte i norske barnehager hatt det bedre om de ikke hadde viste hva som skal til for å heve kvalitet i barnehagene. Det er frustrerende å ha kunnskapen og ikke ha midlene til å endre. Dagens rammer for kvalitet gjør at mange ansatte forlater jobben med skuffelse og dårlig samvittighet fordi de vet hva barna trenger men rammene åpner ikke opp for at personalet får gitt barn det de trenger.

Min oppfordring til politikere bli herved:

Sett absolutte krav til gruppestørrelse, antall barn per voksen og pedagogtetthet, fordi fundamentet for videre læring og grunnlaget for et verdig liv legges i barnehagen.

comments powered by Disqus

På forsiden