Hopp til innhold

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal på barnehagedebatten under Arendalsuka.

Foto: Trine Jonassen

Her er den nye rammeplanen

Mindre veiledning og tydeligere krav.

Av: Trine Jonassen
20.10.2016

I dag sender kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut forslag til ny rammeplan for barnehagen på høring. Rammeplanen er barnehagelærernes hellige gral, og det er knyttet store forventninger og spenning til det som skal legge føringer for arbeidet som gjøres i barnehagen de neste årene.

Her kan du selv se forslaget til ny rammeplan. Delta i debatten i kommentarfeltet nederst i saken.

Røe Isaksen er fornøyd med å kunne presentere noen nye, etterlengtede punkter i forslaget. Han vil blant annet styrke barnehagens arbeid med de yngste barna, med mangfold, med måltider, med mobbing og med språk.

– Når 97 prosent av alle barn går i barnehage før de går i skolen, må vi sørge for at de får et godt barnehagetilbud. Med den nye rammeplanen blir barnehagens forpliktelser tydeligere, og det vil redusere kvalitetsforskjeller som finnes mellom barnehagene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Dagens rammeplan er ti år gammel, den er omfattende, og den er ikke oppdatert på flere områder. Blant annet sier den lite om de yngste barna og de minoritetsspråklige barna.

Viktig tilvenningsfase

– Den nye rammeplanen bygger videre på det beste i norsk barnehagetradisjon der leken har en helt sentral plass. Rammeplanen er blitt betydelig kortere og mer konsis i formen, og den er tydeligere på hva barnehageansatte skal gjøre for at barna skal trives og utvikle seg. For foreldre blir det lettere å vite hva de kan forvente for barna sine, men også lettere for ansatte å gjøre en god jobb, sier Røe Isaksen.

Andelen ett- og toåringer som går i barnehage har økt fra 54 prosent til 81 prosent i perioden 2005-2015. Røe Isaksen mener at de yngste barnas behov er ivaretatt gjennomgående i hele rammeplanen. For første gang er det en egen del om tilvenningsfasen.

– God tilvenningsfase er viktig for barnets videre utvikling og trivsel i barnehagen. Da må foreldre kunne være trygge på at ansatte ser behovet til det enkelte barn, og at de finner gode løsninger lokalt, sier Røe Isaksen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Styrker arbeidet med språk og mobbing

Forslag til ny rammeplan er tydelig på at barnehagen skal forebygge og stoppe mobbing og krenkelse. Leken skal være en inkluderende arena der alle får delta.

– Forskning viser at barnehageansatte kan være usikre på hvordan de skal håndtere mobbing, og derfor ikke gjør nok. Derfor er rammeplanen helt tydelig på at det er et klart ansvar å stoppe mobbing, sier Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren ønsker også å styrke føringene for språkarbeidet. I den nye rammeplanen trekkes det frem at barnehager skal legge til rette for at alle barn involveres i språkstimulende aktiviteter, og personalet skal fange opp barn som sliter. Rammeplanen er også tydeligere på de yngste barnas behov når det gjelder språkutvikling.

 Styrker mangfoldet i barnehagen

Forslag til ny rammeplanen tar også for seg andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Denne gruppen har økt fra 54 til 78 prosent i perioden 2015-2015. Røe Isaksen løfter opp mangfold som en sentral del av barnehagens verdigrunnlag.

– Barnehagen skal løfte frem de positive sidene ved at vi er forskjellige, og samtidig skal barn få erfare at de er del av et fellesskap. Barnehagene skal også fremme minoritetsspråklige barns norskspråklige kompetanse samtidig som barnehagen skal løfte mangfoldet frem som ressurs i det pedagogiske arbeidet, sier Røe Isaksen.

Helse og livsmestring er viet mer plass i forslaget til ny rammeplan. Blant annet er måltider omtalt for første gang. Forskning fra NTNU viser at i noen barnehager sitter barn over en time til bords uten at personalet er til stede i samspill eller samtaler.

– Vi ønsker at barnehagene bruker måltidene mer aktivt til å gi barna sunne matvaner, men også gjøre måltidene til gode sosiale arenaer for samtale og språkstimulering, sier Røe Isaksen.

Han mener at forslaget til ny rammeplan er bredt og faglig forankret. Over 100 fagpersoner fra barnehager, fagmiljøer og organisasjoner har vært invitert til å gi innspill til utkast og i fagseminarer. Nå blir det høring i tre måneder, og det blir arrangert høringskonferanser over hele landet. Kunnskapsministeren håper mange vil bidra med gode innspill. 

May Liss Olsen Tobiassen er direktør for barnehagefaglig innhold ved Nasjonalt Kunnskapssenter for barnehager.
Trine Jonassen

Klarere tale

Direktør for barnehagefaglig innhold ved Nasjonalt Kunnskapssenter for barnehager, May Liss Olsen Tobiassen, mener at den vesentligste forskjellen mellom gammel og ny rammeplan, er at den er blitt kortere og tydeligere:

– Den er tydeligere og kortere i sin helhet. Dette gjelder spesielt punkter som overgangen barnehage/skole og kravet om å planlegge barnehagens progresjon, sier Tobiassen.

I stortingsmelding 19 har punktet om strammere språk vært vektlagt. Et av grunnlagene for ny rammeplan, var at den skulle bli et arbeidsdokument som skal sikre god kvalitet i barnehagene. Den gamle rammeplanen ble kritisert for å ha for mye uforpliktende innhold.

Livsmestring og helse

Tobiassen peker på at det nå er færre veiledende punkter og at læring er løftet fram.

– Fagområdene består. Men bærekraftig utvikling og livsmestring og helse er kommet inn mye sterkere i ny plan med egne kapitler, sier Tobiassen.

Under kapittelet «Livsmestring og helse» går det tydelig fram at barnehagen skal ha en helsefremmende og forbyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller, og at både fysisk og psykisk helse skal fremmes i barnehagen.

Ro og hvile

Om mobbing heter det:

«Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette».

Det vektlegges også at barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og samtidig ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen.

– Digital praksis er også styrket med eget kapittel, sier Tobiassen.

I kapitlet «Barnehagens digitale praksis» går det tydelig fram at barnehagen skal gi barna mulighet til å bruke digitale verktøy til å utforske, leke, lære og undre seg. De ansatte skal også snakke med barna om prinsipper for digital dømmekraft og bruke aktivt bruke digitale verktøy sammen med barna.

Katrine Stegenborg Teigen er spesialrådgiver ved Interessepolitikk Utdanning hos KS.
Frode Antonsen

– Lettere å bruke

KS sitter sammen med Utdanningsforbundet, PBL, Fagforbundet, Foreldreutvalget for barnehagen, Storbynettverket og Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), i en referansegruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet. Sammen har de jobbet med høringsutkastet utarbeidet av Rammeplanutvalget.

– Vi har ønsket at rammeplanen skal bli et tydeligere dokument som stiller klare krav til barnehagen og som fungerer som et godt styringsdokument for kommunen som eiere og tilsynsmyndighet, sier Katrine Stegenborg Teigen, som er spesialrådgiver ved Interessepolitikk Utdanning i KS.

KS er i hovedsak fornøyde med jobben som er gjort med høringsforslaget.

– Det er positivt at den er blitt kortere og tydeligere. Vi tror at rammeplanen vil bli lettere å bruke og i stor grad vil møte forventningene fra sektoren. Vi håper forslaget vil bli godt mottatt, sier Teigen.

Hun mener dette arbeidet er et viktig løft for sektoren og at det er gjort et grundig og godt arbeid med utformingen av høringsutkastet.

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

– Barnehagelærere, engasjer dere!

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, er i store trekk fornøyd med forslaget som nå skal ut på høring og ber landets barnehagelærere kjenne sin besøkelsestid og engasjere seg aktivt.

– Det legges opp til høringskonferanser i regi av Utdanningsdirektoratet og Utdanningsforbundet og vi ønsker en bred høring blant barnehagelærerne. Det er svært viktig at barnehagelærerne deltar aktivt i prosessen med å utforme den endelige rammeplanen, sier Handal.

Utdanningsforbundet mener det ser ut til å være en fin balanse mellom omsorg, lek, danning og læring og mener forslaget ivaretar den nordiske barnehagemodellen.

– Det svakeste punktet er det som beskriver ansvar og roller i barnehagen. Stortinget har gitt utrykk for at pedagoger skal ha ansvaret for metoder og verktøy i det daglige arbeidet i barnehagen. Samtidig er vi veldig fornøyde med at man legger opp til prosessmål for de ansatte, og ikke utbyttebeskrivelser for barn, sier Handal.

FAKTA: Forslag til ny rammeplan

  • Barnehagens forpliktelser er blitt tydeligere. Det blir lettere for foreldre å vite hva de kan kreve.
  • For første gang er det laget en egen del om tilvenningsfasen, da andelen barn under to år har økt kraftig.
  • Barnehagen skal i større grad fremme minoritetsbarnas norskspråklige kompetanse og bruke mangfold som ressurs.
  • Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal forebygge og stoppe mobbing og krenkelse.
  • Helseperspektivet styrkes. Barnehagene skal bidra til å gi barna sunne matvaner.
  • Barnehagen skal legge til rette for at alle barn involveres i språkstimulerende aktiviteter, også de yngste barna. Barn som sliter skal fanges opp.
  • Overgangen til skole er blitt mer konkretisert. 

Rammeplan til barnehagen

  • En rammeplan for barnehage er en forskrift til barnehageloven. Den har utdypende bestemmelser om barnehagens formål og innhold. Den er barnehagens og personalets viktigste pedagogiske arbeidsdokument. Personalet ser til rammeplanen når de skal utforme arbeidet sitt med barn i barnehagen.
  • Rammeplanen er også et sentralt styringsverktøy som synliggjør hvilke krav samfunnet stiller til kvaliteten på barnehagetilbudet, og som brukes til å føre tilsyn med at eier oppfyller sine forpliktelser og sitt juridiske ansvar.
comments powered by Disqus

På forsiden