Hopp til innhold

Inger Eline Eira Buljo er avdelingsdirektør for oppvekst- og opplæring i Sametinget. Her på FUBs foreldrekonferanse under Tråante 2017.

Foto: Trine Jonassen

Mener samiske barns rettigheter mangler i rammeplanforslaget

Sametinget har levert sitt høringssvar om forslag til ny rammeplan for barnehagen, og én ting er de helt klare på; det må endring til.

Av: Trine Jonassen
22.02.2017

Inger Eline Eira Buljo er avdelingsdirektør for oppvekst- og opplæring i Sametinget, og kjemper en utrettelig kamp for samiske barns rettigheter til eget språk og kultur. Etter å ha sendt inn sitt høringssvar, avventer nå Sametinget det endelige utkastet fra Kunnskapsdepartementet som skal være klart medio mars. Den endelige rammeplanen skal tre i kraft i høst.

– Så skal vi se på det, og se om vi blir enige, sier Buljo.

Hun og flere tok til ordet for en bedre rammeplan for samiske barn under debatten til Foreldreutvalget for barnehager (FUB) foreldrekonferanse under Tråante 2017 i Trondheim.

Egen implementering

Sametinget skal diskutere rammeplanforslaget 28. februar. De er ikke fornøyde med hvordan det samiske er presentert i forslaget som hadde høringsfrist 20. januar.

– Vi ønsker at det skal være en egen samisk implementeringsprosess, koordinert av Utdanningsdirektoratet på lik linje med vanlig implementering. Dette er en prosess som vi skal godkjenne, sier Buljo.

Hun krysser fingrene for en givende prosess for alle parter.

Skal legges til rette

I forslag til ny rammeplan for barnehager heter det at:

«Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehagen skal ivareta samisk tradisjonell kunnskap og kultur og det samiske i vår tid. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal vedtektsfeste at barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å bruke samisk språk og formidle samisk kultur.

Barnehagen skal ivareta sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse og bygge på en samisk forståelse av naturen. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt er det en forutsetning at barnehagens personale behersker samisk språk og har kunnskap om samisk kultur. Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn.

Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Så langt som praktisk mulig, skal det legges til rette for at barna i egnet form også kan få møte samisk språk.»

Les hele forslaget her.

Særskilte rettigheter borte

Gjeldende rammeplan fastslår derimot at Norge har, med bakgrunn i urfolks særskilte rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. Slik Sametinget ser det, er ikke samiske barns rettigheter omtalt i høringsutkastet. I høringssvaret ber derfor Sametinget om at disse rettighetene, som er nedfelt i FNs konvensjon om barns rettigheter om urfolks rettigheter, Grunnlovens paragraf 108 og Lov om Sametinget og Sameloven, omtales i den nye rammeplanen.

Les hele høringssvaret her.

Sametinget mener at rammeplanen må ivareta alle samiske barn i barnehager, forvaltningskommune eller ei. For det holder ikke å kun gi samiske barn et samisk barnehagetilbud. Hele innholdet må revideres.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rådsmedlem i Sametinget Lars Filip Paulsen (H). Her deltar han i debatten under FUBs foreldrekonferanse under Tråante 2017.
Trine Jonassen

Handler om dialog

– Innholdet i tilbudet må være på plass. For eksempel må vi se på hvordan vi organiserer språkarbeidet, sier rådsmedlem i Sametinget Lars Filip Paulsen (H).

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Han er spent på hvordan Sametinget vil følge dette opp i tiden som kommer.

– Økonomi bør ikke være et spørsmål her. Det handler om dialog mellom Sametinget og forvaltningskommunene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FUB-medlem Miriam Paulsen på talerstolen under FUBs foreldrekonferanse Tråante 2017.
Trine Jonassen

Barnehageloven må endres

FUB-medlem Miriam Paulsen stiller seg bak Sametingets krav og legger til at det handler om barns tilhørighet og kultur, og at også Barnehageloven trenger en endring.

– Mange kommuner er seg ikke sitt ansvar bevisst. Ofte står 20 barn i kø for å komme inn i en samisk barnehage. Det er faktisk nok barn til å fylle en ny barnehage. Vi trenger en lovendring som gir barna lovfestet rett til samisk språk også i barnehagen, ikke bare i skolen, sier Paulsen.

For å sikre de samiske barna et godt nok tilbud, må det kompetente ansatte til. Vi snakker voksentetthet som innebærer pedagoger og assistenter.

Samisk bemanning

– Kommunene trenger en egen språkressurs. Vi møter foreldre som fortviler fordi norsk er det dominerende språket i deres samiske barnehage. Derfor er samisk bemanning så viktig. For å få det til, må vi opprette et eget behovsprøvd tilskudd til språkarbeid i barnehagen der for eksempel en lærlingordning støttes, sier Paulsen, som også ønsker tiltak ovenfor foreldrene slik at de kan lære samisk sammen med barna.

– Men samisk bemanning er det viktigste, konstaterer Paulsen.

Sametinget oppfordrer foreldre og barnehageansatte til å engasjere seg, og selv om rammeplanhøringen er avsluttet, kan alle som ønsker fremdeles levere sitt høringssvar til NOU 2016:18 Hjertespråket. «Hjertespråket» er Samisk språkutvalg sitt forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk.

Les mer om rapporten her og se hvor du kan levere ditt høringssvar.

Høringsfristen for "Hjertespråket" er satt til 15. mars.

comments powered by Disqus

På forsiden