Hopp til innhold

– Måten vi organiserer og tilrettelegger hverdagen på, må alltid ha barnas beste som første prioritet, skriver Royne K. Berget.

Foto: Istock

Den verdifulle leken og barndommen

– I barnehagealder må leken alltid ha hovedrollen, på barnas premisser, skriver Royne K. Berget.

Av: Royne K. Berget, daglig leder i Smedhusåsen barnehage
03.03.2017

De nærmeste månedene kommer den nye filmen til Margreth Olin, «Barndom», nesten garantert til å få stor oppmerksomhet og bli heftig debattert. Filmen har premiere i disse dager, og jeg er rimelig sikker på at den vil sette spor hos de som velger å se den.

Med filmen Barndom, ønsker Olin å dokumentere den frie lekens avgjørende betydning for barns utvikling. «Barnehagen trenger ikke å bli sett på som en skoleforberedende arena for «tidlig innstas», sier Olin. «Vi prakker akademisk innhold på barna i stadig tidligere alder. Jeg er redd det gjør at vi kan gå glipp av de ulike personlighetene barna kommer med. Alle barn er ulike og har ulike læringsstrategier. Men det tar ikke vårt utdanningssystem hensyn til». (Margreth Olin – Dagbladet Magasinet, lørdag 18. februar 2017).

Jeg håper at filmen vil gjøre noe med meg, at jeg blir nødt til reflektere over egen praksis. Og hvis det er noe jeg elsker, så er det refleksjon som fører til utvikling i personalgruppa mi. Den viktigste jobben vi legger ned i barnehagen, er å få barna til å oppleve at de blir sett og hørt i trygge omgivelser. Og den jobben må utføres av tilstedeværende ansatte som er i stand til å lese hvert enkelt barns signaler og behov. Dette er et stort ansvar, samtidig som det kreves mye kompetanse av de ansatte. Etter min mening, må derfor ansvaret for bruk og valg av metode ligge hos profesjonsutøveren, sånn at arbeidet kan ivaretas best mulig. Hele barnehagesektoren venter derfor i stor spenning på hvordan den nye rammeplanen vil se ut om kort tid. Høringsutkastet som ble sendt ut var nemlig ikke beroligende lesning.

I barnehagealder må leken alltid ha hovedrollen, på barnas premisser. Måten vi organiserer og tilrettelegger hverdagen på, må alltid ha barnas beste som første prioritet. Slik jeg ser det, er det ikke til barnas beste hvis vi på en systematisk måte har som mål å lære dem mest mulig før de begynner på skolen. Sosial kompetanse, selvfølelse og evne til å tenke og ta vare på seg selv og samhandle med andre er de viktigste egenskapene barna tar med seg fra barnehagen. Husk at barna faktisk begynner et år tidligere på skolen enn de gjorde før. Hvorfor skal da i tillegg den «formelle læringen» framskyndes enda et år, i barnehagen? Alvoret kommer tidsnok, så la barna få lov til å være barn så lenge som mulig.

Bare noen uker før Barndom sin premiere ble boken «Bli Helstøpt» av Line Melvold gitt ut. Melvold sier følgende i boka: «Lek er så viktig og komplekst at det er nesten umulig å forstå for utenforstående (les: blant annet politikere). Men de barna som står utenfor leken, vet hva det vil si å ikke være med. Da er man rett og slett ensom i opplevelsen av verden og livsgleden andre har. Det blir som å betrakte verden på avstand. Kunnskap om lek er det barnehagefolk som har. Vi kan lek, og vi kan leke. Og kunnskap er makt».

Etter min mening er det først og fremst gjennom samhandling og lek i trygge omgivelser, med kompetente og tilstedeværende ansatte, at barna sosialiseres og rustes best mulig til å møte livet etter barnehagetida. Trygghet er helt avgjørende. Faglig bevissthet blir for meg derfor mye viktigere å ha fokus på, enn fagområder eller metoder satt i system, gjennom en rigid ukeplan i barnehagen for å forberede barna på skolen. Skoletida kommer tidsnok.

«Det skal være en grunnkjerne av tilstedeværelse og respekt i alle møtene vi har med barna i hverdagen, og da er det ikke plass for overfladiskhet i relasjonene. Vi bør ikke fylle relasjoner med ferdigtygde pakkeløsninger og smale tankemønstre i disse møtene. Det blir fattig og lite meningsfullt for barna så vel som for de ansatte. Fattig og kjedelig». (Fra boka Bli Helstøpt, Line Melvold).

Hvor god opplevelse ethvert barn får gjennom barnehagetida si avhenger først og fremst av hvordan vi som arbeider i barnehagen er som voksenpersoner overfor dem. Hva slags relasjoner de knytter med andre barn og voksne, og hvordan de får utfoldet seg. Med andre ord hva slags innhold vi fyller barnehagen med. Innpakningen, det vil si alt det overflatiske (profil, visjon, verdier, lokaler og lignende), betyr null og niks hvis du ikke har de rette personene på plass. Barnehagen du har barnet ditt i kan ha verdens beste rammevilkår, uten at det behøver å bety at barnet ditt går i en bra barnehage eller har omsorgsfulle og tilstedeværende ansatte rundt seg. Barnehagen skal etter min mening være et sted der trivsel, trygghet, omsorg og vennskap har hovedrollene, i et miljø som innbyr til nysgjerrighet og undring gjennom leken. I den forbindelse er jeg inderlig glad for at vi har mennesker som Margreth Olin og Line Melvold, som er barnas ambassadører i voksenverdenen.

Til slutt vil jeg avrunde med noen tanker. Kall dem gjerne svulstige, men de er allikevel en realitet. Måten jeg er på som barnehageansatt og rollemodell overfor barna, kan ha en avgjørende betydning i et barns liv. Og når jeg sier et barns liv, mener jeg egentlig resten av livet. Vi tar nemlig alle med oss følelser, opplevelser og erfaringer fra barndommen. Til sammen blir det en del av den totale ballasten vi bærer med oss gjennom livet, og som former oss som mennesker. Når jeg tar dette innover meg, viser det hvor stort ansvar barnehageansatte faktisk har.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden