Hopp til innhold

Barn er hele tiden i en rivende utvikling og det er viktig med kompetente voksne rundt som ser hva barnet trenger for å utvikle seg videre.

Foto: Istockphoto

Krise om vi kveler lærelysten!

Hva har skjedd når livsglade, nysgjerrige og aktive førskolebarn plutselig blir et problem når de som fem- og seksåringer ikke klarer å sitte stille en klassetime? Pedagogisk leder Kristin Elvsveen Witry frykter at lærelysten førskolebarna har med seg fra barnehagen, kveles i skolen.

Av: Kristin E. Witry, pedagogisk leder og fylkesstyremedlem Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
30.03.2017
Kristin Elvsveen Witry, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.

På bussholdeplassen møter jeg mammaen til Jens, gutten vi hadde hatt i barnehagen. Han har gått i 1. klasse på skolen i åtte måneder nå, og jeg spør hvordan det går.

Usikker sier hun:

– Neei – ikke så bra.

Jeg kunne se for meg sønnen hennes i barnehagen da han, allerede før han kunne gå, krabbet opp og ned bakker, ut og inn av skogen og undersøkte og fant seg til rette i naturen alene og sammen med venner. Han hadde stadig skrubbsår på nesa etter å ha utforsket omgivelsene på sin måte.

Mammaen forklarer at det er vanskelig å sitte ved pulten i klasserommet så lenge av gangen. I barnehagen var han en glad, nysgjerrig og velfungerende gutt.

Nå skaper han uro fordi han ikke passer inn. Det har plutselig blitt noe galt med gutten hennes. Jeg husker den gangen vi på jobb i barnehagen fikk besøk fra skolen av årets førsteklassinger. Læreren så utover på skolebarna som lekte høyt og lavt, og sa:

– Det er tydelig at her er det mange som har begynt for tidlig på skolen!

Jeg har mange ganger tenkt over det hun sa om at barna hadde begynt på skolen for tidlig. Når det plutselig blir noe galt med Jens, er det et tegn på at han ikke passer inn i skolen eller at skolen ikke har klart å tilpasse hverdagen til ham?

Undersøkelser viser at barna ikke har lært mer etter innføringen av seksåringen i skolen (Sidsel Gersmeten UiT Tromsø). Barn lærer uansett hvor de er, men det er slettes ikke sikkert at de har lært det noen på forhånd har bestemt at de skal lære. Det viktigste man lærer kan heller ikke måles. Ville skolen vært et bedre sted å være for Jens, om tilretteleggingen i større grad hadde vært på hans premisser? Dette er en kamp om pedagogikken.

Den danske professor i utviklingspsykologi Dion Sommer, sier at om vi kveler lærelysten er det krise. Jens har blitt et problem fordi han ikke klarer sitte i ro lenge nok ved pulten sin. Hvilken lyst har han da til å lære? Hvilken følelse av mestring gir det? I barnehagen hadde han ikke problemer med å lære. Gjennom PISA har vi fått rigide målesystem som har endret hele utdanningssystemet vårt.

Vi har fått økte krav til formell kompetanse og tidlig læringsutbytte og de viktigste fagene på skolen er lesing og skriving, engelsk, matematikk og naturfag. Disse fagene anses å gi grunnleggende ferdigheter og gir høy prestisje og anses å ha stor nytteverdi. På skolene øver de til det barna blir testet på. Redselen for å gjøre feil hindrer en i å tenke nytt.

Hva skal til for at Jens ikke skal miste lærelysten og hva trenger Jens å lære for å bli stor? For Jens handler det for tiden om hvordan han skal unngå følelsen av å ikke lykkes. I barnehagen innebærer læringsbegrepet helhetlige læring. I det fellesskapet er undring, opplevelser, tilegnelse av meningsfull kunnskap gjennom lek, sansing i samspill med andre det grunnleggende.

Barna får anledning til bare å være. Hva tilsier at innholdet i læringsbegrepet skal endre seg så drastisk fra barnehage til skole? Dette handler om kvalitet, og hva er egentlig det?

Vi må omdefinere begrepet kvalitet for at Jens skal passe inn i skolen. Han må på andre steder enn ved pulten i klasserommet få utforske, undre seg, reflektere, skape og samarbeide for å opprettholde sin iboende lærelyst. Jens må få fortsette å leke.

Lek er en annen og ikke-målbar måte å lære på. Skolen må sørge for rom for eksperimenterende lek og skape et inspirerende miljø der Jens kan bygge videre på det han allerede er god på, for Jens må lære å bli i stand til å håndtere en helt annen virkelighet enn den vi kjenner i dag. Vi kjenner ikke fremtiden.

Vi må ikke automatisere viten, og Jens må lære mer enn fakta og målbare kunnskaper. Leken utvikler kreativitet og evnen til å takle uforutsigbare situasjoner. Skolen må være med å legge til rette for, og stimulere til at Jens blir klokere slik at han er best mulig kvalifisert for fremtida. Det beste for Jens er at han møter lærere som har skjønt dette.

Jeg sier som Andries Kroese:

«Du kan ikke forandre bølgene og vinden, men du kan lære deg å surfe».

Hva mener du om Reform 97? Si din mening i kommentarfeltet under eller send til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden