Hopp til innhold

Fra tirsdagens Stortingsmøte.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

Harde angrep under profitt-debatt på Stortinget

Alle er enige om at penger bevilget til barnehager skal gå til barnehager. Der stopper enigheten. SVs virkelighetsoppfatning gjør Svein Harberg (H) flau. Kirsti Bergstø (SV) mener Høyre er skrikende naive.

Av: Silje Wiken Sandgrind
23.05.2017

Tirsdag var SVs forslag om å forby profitt fra private barnehager oppe til debatt i Stortinget.

Les mer om representantforslaget her.

Les familie og kulturkomiteens instilling her.

Saksordfører Svein Harberg (H) i familie- og kulturkomiteen ga innledningsvis uttrykk for at vi i dag har et godt regelverk som er likt for alle barnehager.

– Vi vil aktivt følge opp at pengene brukes på en god måte. Det arbeidet er vi i gang med, og det vil vi fortsette med i neste storingsperiode, sa Harberg fra talerstolen.

Se resultatene fra voteringen nederst i saken.

Vil stille samme krav til private

Lasse Juliussen (Ap) pekte på at det fra 2005 til 2012 ble bygget 67.000 nye barnehageplasser. Dette ville ikke vært mulig uten å ha private barnehager med på laget. Han understreket at de private barnehagene er en viktig del av denne sektoren.

– Så er det sånn at barnehageloven slår fast at pengene skal komme barna til gode. Vi har sett eksempler på at kommersielle barnehageeiere tar ut fortjeneste ut over det som er rimelig. Disse eksemplene, samt at det hvert år går 21 milliarder kroner i tilskudd til private barnehager, gjør at det er behov for en nasjonal oversikt over hvordan pengene blir brukt.

Juliussen påpekte også at Ap tidligere har fremmet forslag om å gi kommunene mulighet til å stille samme krav til private barnehager som til kommunale barnehager.

– Fra 2016 er private og kommunale barnehager likestilt økonomisk, men dette har skjedd uten at det er like krav til dem. Vi mener det er urimelig at vi økonomisk likebehandler barnehagene så lenge det ikke kan følge flere krav med pengene om for eksempel personal, åpningstider, lønns- og arbeidsvilkår, opptak og overgangsordninger, sa Juliussen.

Sammen med KrF gjør Ap en anmodning om å opprette et utvalg som får i oppgave å kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, og som kan foreslå løsninger som sikrer at offentlige midler i størst mulig grad går til faktisk velferdsproduksjon.

– Vi har invitert private inn. Det forholder vi oss til. Det må være lov å tjene penger på det de driver med. Og det må være mulig å ta utbytte. Men vi skal unngå at det skjer triksing og miksing slik at færre penger går til velferd. Derfor etterlyser vi et slikt utvalg som systematisk kan gjennomgå hele spekteret av offentlig finansierte velferdstjenester, sa Ap-representanten.

– Må vise interesse for den offentlige pengestrømmen

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) innledet med å si at uten private barnehagers innsats ville vi ikke hatt den barnehagedekningen vi har i dag. Han sa at de private har gjort en stor innsats og at han håper alle partier anerkjenner den jobben de har gjort.

– Men så er det viktig at vi viser interesse for hvordan de offentlige pengestrømmene går. Det er viktig at de går til kvalitet og til barns beste. Kvalitet i barnehager handler ikke bare om bygningsmasse, men om kompetent voksentetthet, sa Bekkevold.

– Kronglete tilskuddsordning

Trine Skei Grande (V) er blant dem som i debatten denne våren har gått hardest til angrep på SVs politikk og retorikk. Fra Stortingets talerstol startet hun slik:

– Det er mange tjenester som ytes for fellesskapet som gjøres best og gjøres godt av mange private bedrifter. Noe er det mer moralsk å tjene penger på. Noe er det umoralsk å tjene penger på. Noe er så umoralsk at man har hentet fram et ord fra 1945 – profitør – som ble brukt om dem som samarbeidet med fienden under krigen, sa Trine Skei Grande.

Hun fortsatte med at det er viktig at vi har kvalitet i barnehagetilbudet og at det er viktig at vi har ulike tilbud fordi barn er ulike.

– SV gjorde en kjempejobb med å bygge barnehageplasser da de satt i regjering, men de hadde ikke kommet en millimeter uten disse innovatørene. Da er det ganske unikt, etter at man har bedt folk om å bruke pengene sine, helgene sine og kveldene sine, på å bygge opp et tilbud som er best mulig for barna, at man skal ta fra dem mulighetene til å tjene penger på det man har investert, sa Venstre-lederen.

Grande viste til at samlet utbytte i ordinære private barnehager i 2015 var på 0,4 prosent. Da er lønn i enkeltmannsforetak ikke med i regnestykket.

– Jeg skjønner ikke hvordan det er greit at en fastlege kan hente ut 4-5 millioner i lønn, slik de som tjener mest gjør, mens denne dama som har startet barnehage, investert tiden og sparepengene sine i den, hun skal ikke få hente fortjeneste når hun selger, når dette er pensjonen hennes, sa Trine Skei Grande.

Hun mener vi har en kronglete tilskuddsordning i sektoren i dag, som kan gi problemer særlig for små og enkeltstående barnehager.

– Vi vil ha et nytt finansieringssystem som er mer forutsigbart. Og vi vil gjeninnføre etableringsretten, sa Grande.

– Oppkjøp av barnehager har blitt «big business»

Kirsti Bergstø (SV) innledet med å peke på at samarbeidet mellom private eiere og staten gjorde det mulig for den rødgrønne regjeringen å gjennomføre den største velferdsreformen i nyere tid.

– Å lovfeste retten til barnehageplass fremmet en storstilt utbygging av nye barnehager og vi lyktes. Takket være store offentlige investeringer og driftstilskudd, men også gjennom den egeninnsatsen som private barnehageeiere sto for, sa hun fra talerstolen.

– Derfor har vi en barnehagelov som skal sikre at skattebetalernes penger skal brukes i samsvar med formålet og at private barnehager skal ha et rimelig årsregnskap for ikke å tape egeninvesterte midler. Men siden den gang har barnehagesektoren vært i stor endring, fortsatte hun.

Bergstø hevdet at halvparten av barna i private barnehager nå går i en barnehage eid av de fire største selskapene.

– Det viser at oppkjøp og salg av barnehager har blitt «big business». Vi har også sett eksempler på at barnehageeiere tjener hundrevis av millioner på å selge barnehager som i hovedsak er fullfinansiert av det offentlige, og at det bygger seg opp store private formuer på fellesskapets midler, sa hun.

– Når vi samtidig ser at mange barnehager har for lav bemanning, at lønn og arbeidsvilkår for ansatte ofte er dårligere enn i de offentlige barnehagene så er det grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved om barnehageloven godt nok sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til det de skal, fortsatte hun.

Ifølge Bergstø er det vanskelig å se ut fra regjeringens anslag om hvor mye av offentlige midler som går til kjøp av velferdstjenester som barnevern, barnehage og asylmottak, som ender opp som profitt til eierne av private foretak.

– Det føres ikke oversikt over hvor mye som tas ut. Uten en nasjonal oversikt er det vanskelig å få et samlet bilde av hvor mange kommuner som har utført kontroll med de private barnehagene og hva som er resultatet av slike kontroller. Det er grunn til å tro at det er krevende for kommunene å gå inn i sakene. Og det er grunn til bekymring for om lovens intensjon blir ivaretatt, sa hun.

– En ny virkelighet i sektoren

Også Kjersti Toppe (Sp) understreket at vi ikke hadde fått til dagens barnehagedekning uten de private aktørene. Hun pekte imidlertid på at det de siste årene er blitt en ny virkelighet når det gjelder private aktører.

– Vi har nå fått en ny type kommersielle tilbydere. Det er eiere som aldri har satt sine bein i sine barnehager. Spørsmålet er om vi har et lovverk som kan møte denne virkeligheten, sa hun.

– Nå har vi en situasjon der det ikke er anledning til å ta utbytte i private skoler. Et spørsmål Senterpartiet stiller er hvorfor det skal være forskjell på skoler og barnehager. Det finnes mange private skoler i Norge selv om det ikke er lov å ta utbytte. Så å si at det å innføre en lignende lov for barnehager vil bety slutten for alle private barnehager, er skremselspropaganda. Selvsagt skal også private kunne drive om man får en regulering av utbytte på lik linje med den loven som man i dag har for skolen, fortsatte hun.

Toppe slo fast at Sp ikke ønsker en utvikling der en stadig større del av barnehagene drives av kommersielle konsern.

– Vi vil arbeide for et lovverk som sikrer at offentlige midler bevilget til barnehagedrift går til dette og ikke til utbytte for private eiere. Vi mener også at det må stilles like krav til private og offentlige barnehager blant annet når det gjelder inntak av barn, rett på barnehageplass, inntak av barn med spesielle behov og åpningstider, sa hun.

Partifelle Per O. Lundteigen (Sp) uttrykte under debatten at det for Sp er foreldreeide barnehager som er den ideelle driftsformen når det gjelder private barnehager, gitt at man har dyktige foreldre som står bak.

– Vi ønsker å legge til rette for den selskapsformen fordi den har nærmest tilknytning mellom foreldre og unger, og har de beste forutsetningene for å være dynamisk og virkelig utvikle barnehagen i tråd med det som er barns og foreldres ønsker, sa han.

– En kampanje mot private barnehager

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) uttrykte i sitt innlegg at han mener SV med Ap og Sp på slep har innledet en kampanje mot private barnehager.

– De blir kalt velferdsprofitører. De blir fremstilt som om de er en slags utsugere av skattebetalernes penger. Paradokset er at dette er de samme barnehagene som alle de tre partiene inviterte inn for å bidra til det som den gang ble kalt en dugnad, sa han.

Røe Isaksen stilte spørsmål ved om tilliten til en hel sektor blir undergravet av at noen eiere henter ut en fortjeneste. Han viste til brukerundersøkelser som viser at folk gjennomgående er godt fornøyd med tjenestene. Og at om det er noen forskjell på offentlige og private barnehager, så gjør private det enda litt bedre enn de offentlige.

– Det er med andre ord mye som tyder på at foreldrene er fornøyde. Det SV nå gjør er å skape usikkerhet for halvparten av norske barn, som går i private barnehager. De skaper usikkerhet rundt nyetableringer og rammevilkår. Og de skaper usikkerhet for om barnehageplassene er der i fremtiden når en liten søster eller bror skal begynne i barnehagen. Det er ingenting som tyder på at private har dårligere tilbud enn kommunale barnehager. De er underlagt de samme kvalitetskravene, og foreldrene uttrykker at de er fornøyde.

– Og tas det så voldsomt mye ut i utbytte? Da de private ble invitert inn, var det under forutsetning av at de som gikk inn og investerte fikk et visst vederlag.

Han viser til at 192 millioner av nærmere 19 milliarder ble tatt ut i utbytte i 2015.

– Jeg er enig i at tilskuddet skal gå til barna. Det er det også klare lovregler for. Men det er rimelig og nødvendig at private barnehageeiere kan ha et visst vederlag for den kapital og arbeidsinnsatsen som legges inn i driften.

– Vi skal sjekke at lovverket blir fulgt. Vi skal være klare på at vi skal ha kvalitetsstandarder og krav, og på at også de private barnehagene må levere kvalitativt gode tilbud, og at man ikke skal ha urimelige utbytter. Men å føre en ideologisk kampanje mot private velferdsleverandører kun av ideologisk prinsipp, er jeg sterk motstander av, sa Røe Isaksen.

– Kan aldri garantere at regelverket blir fulgt

Etter de innledende innleggene var det tid for spørsmål og replikker.

På spørsmål fra Lasse Juliussen (Ap) om dagens regelverk er tilstrekkelig for å unngå at noen henter ut urimelig mye penger, svarte kunnskapsministeren følgende:

– Man kan aldri garantere at regelverket blir fulgt. Jeg mener også at det er grunn til å se på om kommunene som er primær kontrollør av de private barnehagene, bruker den myndigheten de har for å sjekke at det ikke hentes ut urimelig stort utbytte. Derfor har jeg bedt Utdanningsdirektoratet om å se på det. Det kan hende at det vil være fornuftig med regelverksendringer. Men det er noe ganske annet enn å dytte ut prinsippene som ble lagt til grunn da de private barnehagene ble invitert med på dugnad.

Fra Kirsti Bergstø i SV ble kunnskapsministeren bedt om å svare på følgende:

– Har statsråden tenkt til å få kontroll med hvordan barnehageloven etterleves og hvor mye kommersielle barnehageeiere tar ut i profitt, og hvilke grep vil han foreta? Realitetene viser at gjennom internfakturering og kreative selskapsløsninger, forsvinner penger som skulle gått til barna. Og er ikke realiteten at mangfoldet forsvinner når halvparten av barna går i barnehagene til fire store selskaper?

– Jeg har bedt Utdanningsdirektoratet se på kommunenes tilsyn. Vi har også gjort det mulig å varsle fylkesmannen ved mistanke om brudd på loven, sa Røe Isaksen.

– Jeg deler heller ikke oppfatning av ordet kjede som om det var et skjellsord. Jeg tror ikke kvaliteten i sektoren blir bedre av at alle er små, sa han.

Skiller mellom barnehage og skole

– Mener statsråden at det er greit at offentlige midler går til utbytte fra barnehager, men ikke fra skole? spurte Kjersti Toppe (Sp).

– Det er litt klokere å se på realitetene enn å vurdere den prinsipielle forskjellen. De private ble invitert inn fordi vi skulle løse stort samfunnsproblem, nemlig å få nok barnehageplasser. Det har en helt annen historisk bakgrunn og kan ikke sammenlignes med rollen til friskoler i Norge. Det er helt åpenbart at om du endrer vilkårene, vil det skape usikkerhet for 50 prosent av barnehagebarn og deres foreldre, svarte Røe Isaksen.

Gikk til angrep på SVs retorikk

I et innlegg fra talerstolen gikk Svein Harberg (H) hardt ut mot SVs retorikk.

– Jeg blir lei meg på vegne av alle dem som hver dag gjør en innsats i norske barnehager, som eiere, drivere, for måten de blir omtalt. Den virkelighetsoppfatningen som SV legger frem er det vanskelig å kjenne igjen. Det gjør meg flau på vegne av Stortinget. Sånn omtaler man ikke mange engasjerte arbeidsfolk innenfor en sektor, sa han.

Partifelle Michael Tetzschner utfordret SVs Kirsti Bergstø til å komme med en forklaring på hva SV legger i ordet profitt.

– Forslaget fra SV har gått gjennom komiteen uten at forslagsstiller har fått anledning til å redegjøre for denne samfunnsulykke som profitt utgjør. Når man fremmer et forslag for landets nasjonalforsamling, må man være beredt på å definere hva dette profittbegrepet er, sa han.

– Ifølge Gyldensdals ordbok er en profitør en som skor seg urettmessig økonomisk. Jamfør krigsprofitør, påpekte han.

– Tåkelegger realitetene

Kirsti Bergstø hadde følgende svar på kritikken fra Høyre:

– Som en kort definisjon kan vi bruke begrepet utbytte, pengefortjeneste om profitt. Men i denne sammenhengen snakker vi også om skjult utbytte. Om konsekvenser av den problematiske utviklingen vi har sett de siste årene, nemlig at barnehagene blir investeringsobjekt for raske penger og som kan kanaliseres over til skatteparadis.

Hun mente Høyrerepresentant Harberg driver med tåkelegging av politiske realiteter når han påstår at SV snakker ned engasjerte arbeidsfolk innenfor barnehagesektoren.

– Hvis det å si at offentlige penger skal gå til formålet, at foreldrebetalingen og skattepengene skal gå til ungene våre, er det samme som negativ omtale av engasjerte arbeidsfolk, sier det mye om Høyres panikk i denne saken. Debatten i dag er helt fri for kritisk tankegods og årvåkenhet. Nærmest ukentlig avdekkes kritikkverdige forhold om hvordan offentlige velferdspenger har havnet på private hender.

– Det er forskjell på å reparere ødelagt vei og å reparere en ødelagt barndom. Det er forskjell på hvilke tjenester som skal være under offentlig kontroll og hvilke som ikke skal være det. Her er det en skrikende naivitet fra høyresiden.

Slik gikk voteringen i saken:

Følgende løse forslag ble nedstemt:

Forslag nr. 2 på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnehagene slik at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, og at disse pengene ikke går til profitt for private barnehageeiere.

Forslag nr. 3 på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av et lovkrav som sikrer ansatte i private barnehager likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsavtale, som ansatte i kommunale barnehager. Dette må være en forutsetning for å få offentlig støtte.

Forslag nr. 5 på vegne av Venstre:

Stortinget ber regjeringen utrede et nytt finansieringssystem for barnehagene, som sikrer forutsigbarhet og fremmer kvalitet.

Forslag nr. 9 på vegne av Senterpartiet:

Stortinget ber regjeringen sikre like forpliktelser i offentlige og private barnehager når det gjelder inntak av barn med rett på barnehageplass, inntak av barn med spesielle behov, åpningstider m.m.

Forslag nr. 4 på vegne av SV:

Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal oversikt over hvordan barnehageloven med forskrifter, som regulerer offentlige tilskudd og tilsyn med private barnehager, etterleves og håndheves i sektoren.

Forslag nr. 7 på vegne av Senterpartiet:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnehagene slik at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere.

Forslag nr. 8 på vegne av Senterpartiet:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre at ansatte i private barnehager har lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende ansatte i offentlige barnehager.

Forslag nr. 1 på vegne av Arbeiderpartiet:

Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene får adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager.

Følgende løse forslag ble vedtatt:

Forslag nr. 6 på vegne av Venstre:

Stortinget ber regjeringen vurdere om barnehagers rett til etablering og utvidelse bør endres for å ivareta mangfoldet av aktører, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Familie- og kulturkomiteens tilråding om at Dokument 8:43 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes,Snorre Serigstad Valen og Kirsti Bergstø om profittfri barnehage– vedlegges protokollen. Ble vedtatt.

Se hvordan voteringen fordelte seg her.

comments powered by Disqus

På forsiden