Hopp til innhold

Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, Solveig Østrem, var en av foredragsholderne på barnehagekonferansen «Har du bare lekt i dag?» i regi av Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.

Foto: Trine Jonassen

– Ikke gi rammeplanen for stor betydning

– Rammeplanen er verken en lov eller Bibelen, selv om vi behandler den som det, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, Solveig Østrem.

Av: Trine Jonassen
13.06.2017

Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, Solveig Østrem, stiller seg kritisk til den totale underkastelsen av den nye rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som Kunnskapsdepartementet lanserte i april. Hun spør om sektoren rett og slett gjør styringsdokumentet for viktig?

– Én ting er hva rammeplanen er. Det er et styringsdokument som gir barnehagen visse rammer. Men kanskje enda viktigere er hva rammeplanen ikke er, sier professoren.

– Den er ikke bibelen, selv om ansatte i barnehagen ofte behandler den som det. Den er heller ikke det viktigste i verden, ei heller en lærebok i pedagogikk, sier Østrem.

Kritisk blikk

Hun var tidlig ute og kritiserte høringsforslaget fra KD som en plan som ville åpne for mer styrende eierinteresser og har fulgt både høringen og den endelige rammeplanen tett.

Østrem var en av foredragsholderne på barnehagekonferansen «Har du bare lekt i dag?» i regi av Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim, og ba barnehageansatte se på rammeplanen med et kritisk blikk. Hvor kommer for eksempel denne ubetingede kjærligheten til rammeplanen fra?

– Da barnehagen fikk sin første rammeplan i 1996, var det profesjonen selv som ledet arbeidet. Det var våre folk som utformet den som en slags lærebok og rammeplan. Dette var vårt dokument, og det store engasjementet rundt, viser at du tuller ikke med rammeplanen. Men kanskje har nettopp rammeplanen ligget oss for nært? spør Østrem og hinter frampå om at sektoren muligens ikke er helt objektiv i sin vurdering av de nye rammene.

Ikke en grunnlov

Hun mener vi må skille styringsdokumentet fra fagbøker og fremhever at rammeplanen ikke er en barnehagegrunnlov, som kunnskapsministeren vil ha det til.

– Vi har allerede en felles grunnlov som vi deler, og rammeplanen er underordnet både Grunnloven, FNs barnekonvensjon og barnehageloven, minner Østrem om.

Den betegnes heller ikke som egennavn med tilhørende stor forbokstav, som mange skriver.

– Kun Magna Carta og Grunnloven skrives med stor forbokstav. Det rammeplanen er, er en forskrift som er styrende og legger føringer, men den er ikke et detaljert oppslagsverk. Det er profesjonen som skal tolke den og gi den liv med grunnlag i kunnskap, fag, pedagogikk og etikk. Det å jobbe i barnehage, er å være i et konstant spenningsfelt mellom motsetninger, verdikonflikter og ulike hensyn. For barnehagelæreren forplikter å forvalte kunnskapen de har fått og man kan gjerne ha en plan, men i møte med mennesker kan ting fort endre seg og resultere i helt nye løsninger, forklarer Østrem.

De ansattes kunnskap skal tolke og gi mening til mandatet som er tildelt dem, ikke motsatt.

– Bruk egne vurderinger

Så hvordan skal vi forstå rammeplanen? Er du politiker, ser du den fra et juridisk perspektiv. Og som ansatt i barnehagen, er man forpliktet til å realisere denne planen.

– Men du er også forpliktet til å ta i bruk dine analytiske evner og se på rammeplanen med et kritisk blikk. For når et barn gråter, sjekker du ikke rammeplanen for å finne ut hva du skal gjøre. Dine egne vurderinger er like viktige som rammeplanen.

Alt i alt tror Østrem at det meste fortsetter som før i barnehagen. Hun tror ikke den nye rammeplanen vil servere en helt ny hverdag i sektoren.

Stor politisk vilje

– Vi finner ingenting i rammeplanen som går i mot barnehagens formålsparagraf i barnehageloven, som jo er selve nøkkelen til å forstå rammeplanen. Og vi ser at Røe Isaksen har brukt mye tid på å forstå feltet. Det er mye politisk vilje rundt å få til noe i sektoren. Etter mye debatt rundt høringsforslaget, hører vi nå for første gang argumenter fra politisk hold som vi kjenner igjen fra profesjonen! Her har politikerne snakket med folk som kan barnehage! Venstre går ut mot massekartlegging og Krfs Geir Jørgen Bekkevold bruker tiden på Stortingets talestol til å forsvare leken i barnehagen. Vi har aldri hørt en politiker snakke om lek før, samtidig som Ap lanserer sin tillit til barnehageprofesjonen, slår professoren fast.

Så om ny rammeplan i noen grad skal bety en ny barnehagehverdag, håper Østrem at sektoren er på vei mot et sterkere vern av barna og mer tillit til de ansatte. Bort fra styring utenfra, massekartlegging, programpedagogikk og standardløsninger.

– For formuleringene i ny rammeplan er uforenlige med programpedagogikk. Faglig skjønn skal legges til grunn, ikke standardløsninger. Barnehagelærerne utdanner seg spesielt for å ivareta barnehagens oppgaver og må gis tilliten til å utføre arbeidet.

Leken under press

Det må være noen der ute som vet hva leken er. Som kan stoppe folk som pakker inn noe annet i lek, mener Østrem.

– Leken har vært under stort press. Vi ser en tendens til at leken brukes som pynt, og vi må vurdere om noe faktisk handler om lek, om lekens egenverdi anerkjennes. For når vi snakker om lek og læring, vinner vanligvis læringen. Og nå er det klar melding fra Stortinget om at leken er viktig.

Under kapittelet om danning står det at «Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer.»

Barn skal få lov å yte motstand

Det betyr at det må være rom for uenighet mellom barn og voksne. Igjen må de ansatte vurdere hver situasjon de kommer opp i med barna. Og her er det ikke bare, bare.

– De kan komme til å motsi oss og yte motstand. Barn skal kunne bidra til endringer, noe som er ekstremt vanskelig å få til i praksis. Så her må barnehagen bare prøve seg fram. For å fremme danning, kan vi ikke gå via enkle, standardprogrammer, sier Østrem.

Barnehagen må ha noe å by på. De skal fremme læring gjennom å bygge opp under vitebegjær og nysgjerrighet, og de skal ha kunnskapsrike ansatte.

Et hus med fire søyler

– Det betyr ikke at de ansatte kan alt om blåhval, men at de kan dele barns undring og vite hvordan de går fram for å finne informasjon og ta undringen videre. De må kunne noe om matematikk og eventyr, sier Østrem og henviser til Unni Blekens beskrivelse av barnehagens pedagogiske virksomhet som et hus med fire søyler:

– De fire søylene er omsorg, lek, læring og danning. Om læring vokser seg til en stor og kraftig påle, detter huset sammen. Om en søyle ikke blir ivaretatt, kollapser alt. Vi må sy sammen den pedagogiske virksomheten til en helhet.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Og hvem har ansvaret for alt dette? For metodefrihet er ikke beskrevet i rammeplanen, kun samarbeid. Og det kan være godt nok, i følge professoren.

– Du kan handle annerledes

– Alle som jobber i barnehagen, skal sammen jobbe mot god kvalitet. Kompromisser er en forutsetning for å få til dette, sammen med at barnehageeier vektlegger de ansattes kunnskap. Så er det pedagogisk leder som iverksetter det pedagogiske arbeidet. Rammeplanen sier ingenting om metoder, men arbeidsmåter. Og de skal vurderes av de ansatte underveis.

Og metodefriheten er kun forankret i relasjonen til barnet.

– Du kan ikke bruke din makt til å gjøre barnet til objekt. Du må vite at barnet kan handle annerledes enn du hadde tenkt og at svaret ikke nødvendigvis ligger i rammeplanen. Pedagogisk relasjon bygger ikke på samfunnsmandatet, men på tilliten mellom deg og barnet, forklarer Østrem.

Så betyr den nye rammeplanen en helt ny hverdag?

– Nei, barnehagen handler om å skape en god hverdag for de som er nye i livet. Og det gjør vi ved å la dem være den de er og ikke måle dem opp mot noen andre enn seg selv.

Gir vi rammeplanen for mye makt? Si din mening i kommentarfeltet eller send oss et debattinnlegg til red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden