Hopp til innhold

SV-leder Audun Lysbakken og Venstre-leder Trine Skei Grande tolker Agenda Kaupangs rapport om barnehagedrift svært forskjellig.

Foto: SV/Venstre

De leser milliard-rapportene vidt forskjellig

Det offentlige sparer to milliarder kroner i året på bruk av private barnehager, viser fersk rapport. Trine Skei Grande (V): "Det er all grunn til å si at åpningen for velferdsinnovatører på barnehagefeltet har vært en suksess." Audun Lysbakken (SV): "De ansatte må betale mye av dette gjennom dårligere pensjonsvilkår".

Av: Øyvind Johansen
08.06.2017

Forrige mandag la Agenda Kaupang fram en rapport som viste at offentlig sektor i Norge hvert år sparer cirka to milliarder kroner på at deler av jobben i barnehagesektoren utføres av private.

Rapporten har Agenda Kaupang laget på oppdrag fra Private barnehagers landsforbund (PBL).

I en annen rapport, utarbeidet av Rambøll på oppdrag fra PBL, kommer det fram at byggekostnadene i private barnehager i perioden 2013-2015 var 28 prosent lavere enn i kommunale barnehager. Med andre ord blir det i gjennomsnitt 5,7 millioner kroner dyrere å bygge en gjennomsnittlig barnehage på 77 plasser dersom kommunen selv står for utbyggingen, enn dersom private gjør jobben.

Barnehage.no har bedt to av de tydeligste stemmene i norsk barnehagepolitikk om å kommentere tallene.

Venstre-leder Trine Skei Grande og SV-leder Audun Lysbakken har ganske ulike oppfatninger om hva funnene skal ha å si for framtiden til private aktører i velferds-Norge. Ingen av dem kunne svare barnehage.no muntlig, og intervjuene er derfor gjort på e-post.

– Misvisende og ufortjent stempel

Trine Skei Grande innleder med at tallene viser at det også økonomisk var riktig å invitere private aktører med på å gjennomføre barnehageløftet.

– Når vi i tillegg vet at foreldre i private barnehager også er fornøyd med kvaliteten på det private tilbudet så er det all grunn til å si at åpningen for velferdsinnovatører på barnehagefeltet har vært en suksess, skriver Trine Skei Grande til barnehage.no.

– Er funnene overraskende?

– Jeg er ikke overrasket over at private og ideelle kan bidra til mer effektiv drift, men jeg ble overrasket over at det var så store besparelser, sier Grande som legger til at hun ikke har noe grunnlag for å tvile på at estimatene som er kommet fram er riktige.

– Hva er det private klarer, som kommunene ikke klarer når de private bygger barnehager 28 prosent billigere enn kommunene?

– Det hadde vært interessant å se nærmere på. Men det viser hvert fall hvor misvisende og ufortjent stemplingen som velferdsprofitører er. Sannheten er at velferdsinnovatørene frigjør mer penger til velferd og andre formål, ikke mindre, fastslår Trine Skei Grande.

– Effekten bør styre utviklingen

Når det gjelder selve rapportene, gir Venstre-lederen uttrykk for at det er helt avgjørende at vi måler effektene av å åpne for private aktører innenfor velferden, og at resultatene av målinger styrer utviklingen videre.

I denne sammenhengen savner hun også at alle politikerne har fokus på kvaliteten på tjenestene.

– Noen er mer opptatt av hvem som utfører tjenestene enn hvilke tjenester som leveres. En glemmer at det er innbyggerne vi leverer tjenester til, og at det er kvaliteten på tilbudet innbyggerne får som bør være viktigst, skriver Trine Skei Grande.

«Dårligere pensjonsvilkår»

Rapporten fra Agenda Kaupang estimerer at norske skattebetalere har spart 19,33 milliarder kroner på ni år på grunn av at deler av barnehagesektoren utføres av private. SV-leder Audun Lysbakken kommenterer dette slik:

– At det er kostnadsforskjeller mellom kommunale og private barnehager er en kjent sak. Telemarksforsking har laget flere rapporter som går mye grundigere inn i dette enn denne PBL-rapporten. De peker blant annet på at de kommunale barnehagene har bedre pensjonsordninger, flere ansatte per barn, flere barn med behov for tilrettelegging og flere barn med minoritetsbakgrunn. I tillegg viser tall at de har en betydelig høyere andel ansatte som er utdannet fagarbeidere. Alt dette er forhold som gjør at kommunale barnehager har høyere utgifter per barn. Når det gjelder årsaken til kostnadsforskjellen i akkurat denne rapporten, så peker Agenda Kaupang selv på pensjon som en viktig forklaring. Med andre ord er det de ansatte som må betale mye av dette gjennom dårligere pensjonsvilkår.

Økt kostnad = bedre pensjon?

– Rapporten sier ikke noe om forskjellen på kostnadsnivået i private og kommunale barnehager. Rapporten sier kun noe om forskjellen på hva plassene koster det offentlige. Hvis dårligere pensjonsvilkår er SVs hovedforklaring på funnene, skyldes dette da at det offentlige betaler altfor lite i pensjonstilskudd til private barnehager?

– Lederen i PBL snakker selv om at rapporten sier noe om forskjeller i kostnader mellom offentlige og private barnehager, og vi har derfor forholdt oss til det. For å få mer informasjon om rapporten har vi har vært i kontakt med Agenda Kaupang, og de trakk selv frem forskjeller i pensjon som en forklaringsfaktor, men understreket at de ikke hadde sett på andre faktorer som kan forklare slike forskjeller. Siden vi vet at Telemarksforskning tidligere har sett på dette, mener vi det er relevant å vise til hvilke faktorer de har påpekt som kan forklare denne forskjellen.

– Er det noe én-til-én-forhold mellom hvor mye en pensjon koster og hvor mye en arbeidstaker får utbetalt når han eller hun går av med pensjon?

– Det er grundig dokumentert at de ansatte har bedre pensjonsordninger i kommunale enn i private barnehager. Diskusjoner om detaljene i pensjonsordningene, og hvor mye som når fram til de ansatte, bør nok heller rettes til fagfolk på området. Generelt er dette en sektor der lønnsnivået ikke er så høyt, og det er belastende arbeid. Å spare penger ved å holde lønns- og arbeidsvilkårene nede, går til syvende og sist ut over barna i barnehagen.

– Men er det noe én-til-én-forhold mellom hva en pensjon koster og hva en arbeidstaker får utbetalt ?

– Nei, det er ikke noe én-til-én forhold, og vi er heller ikke opptatt av hvor mye det offentlige eller private bruker på pensjon, men at de ansatte i private virksomheter, som finansieres av det offentlige, skal ha like gode pensjonsordninger som de som er ansatt i tilsvarende offentlig virksomhet.  

– Ikke vårt mål å bruke minst mulig

– Dersom det offentlige Norge sparer to milliarder skattekroner hvert år på at private barnehager utgjør halvparten av sektoren, samtidig som alle undersøkelser viser at foreldre er minst like godt fornøyd med tilbudet i private barnehager, er det da noen grunn til at kommunene skal drive en større andel av barnehagene enn de gjør i dag?

– Dette handler ikke om hvem som driver barnehagene, men om å begrense de kommersielle aktørenes mulighet til å ta ut profitt på bekostning av barna i barnehagen. Vi er for private barnehager. Vi er også åpen for en modell hvor eiere som har investert i barnehagen kan ta ut en rimelig avkastning på investert kapital, men ikke på foreldrebetaling og offentlige bevilgninger. Vårt enkle krav er at alle pengene foreldre og skattebetalerne har betalt inn til barnehagen, skal bli i barnehagen. For øvrig er ikke vårt mål å bruke minst mulig penger på barnehage, men å få best mulig barnehager.

– Hvis eiere av private barnehager skal ha avkastning på investert kapital, og disse pengene IKKE skal komme fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling, fra hvor skal denne avkastningen da komme? 

– Det vi ønsker er å begrense muligheten til å ta ut profitt, for å sikre at mest mulig av fellesskapets og foreldrenes penger skal går til omsorg for barna i barnehagen. Samtidig har vi sagt at vi er åpen for en modell hvor eierne som har investert i barnehage fortsatt kan ta en rimelig avkastning på investert kapital, svarer Lysbakken.

Mer velferd for pengene?

I 2015 hentet eiere av private barnehager (unntatt familiebarnehager) ut 85,78 millioner kroner i utbytte.

– Er ikke en besparelse i milliardklassen viktigere for Norge enn å nekte private aktører 85,78 millioner kroner i utbytte?

– Det er forskjell på profitt og utbytte. Å vise til utbytte er misvisende fordi det bare en liten del av bildet. Det er flere måter å ta ut profitt fra skattefinansiert privat velferd enn rent utbytte, slik det blant annet er grundig dokumentert i boken Velferdsprofitørene av Linn Herning. Det er mange som har tjent svært mye på skattefinansierte velferdstjenester. Et annet og like viktig poeng er at det som hovedregel ikke gir mening å organisere velferd gjennom bedrifter med økonomisk overskudd som mål. Poenget med skattefinansiert velferd er å skape velferd for folk flest, ikke formuer for noen få.

– Viser ikke Agenda Kaupangs rapport at de private aktørene i barnehagesektoren gir mer velferd for folk flest?

– Siden denne undersøkelsen ikke sier noe om årsaken til forskjellene så er det ikke mulig å trekke den konklusjonen, svarer SV-leder Audun Lysbakken.

 Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden