Hopp til innhold

Royne K. Berget er styrer i Smedhusåsen barnehage i Rygge kommune.

Foto: Øyvind Johansen

Når ideologi og politiske kjepphester ødelegger en hel generasjon

"Klarer dere å sette dere inn i frustrasjonen som mange ansatte i landets barnehager kjenner på hver dag, året rundt, fordi de tilfeldigvis arbeider i en kommune der barn ikke blir verdsatt like høyt som i nabokommunen?" spør Royne K. Berget.

Av: Royne K. Berget, Smedhusåsen barnehage
02.06.2017

Noen ganger er svaret så enkelt og innlysende at; du tror det ikke før du ser det. Og akkurat det er tilfellet når det gjelder barnehagesektorens tilskuddsmodell, som bidrar til vidt forskjellige rammevilkår for barnehager i ulike kommuner.

I 2017 kan det skille så mye som kr. 88.000,- i tilskudd per barn, fra en kommune til en annen.

To like barnehager, med for eksempel 30 barn under 3 år, som befinner seg på hver sin side av kommunegrensen kan oppleve å få så mye som TO MILLIONER SEKSHUNDEROGFØRTI TUSEN KRONER I FORSKJELL i året.

Tygg på det! Tenk hvor ulikt handlingsrom det gir til de to barnehagene.

Politikerne har gitt oss en tilskuddsmodell som bidrar til å lage forskjeller, mens vi faktisk kunne brukt nasjonale tilskuddssatser og skapt et godt tilbud til alle barn i hele landet. Er det virkelig mulig at politikerne godtar at dette kan skje? Ja, det har de godtatt i flere år. Nettopp fordi vi har politikere som tviholder på kjepphestene sine. Så hvordan i all verden havnet barnehagesektoren i denne situasjonen?    

I 2011 ble det vedtatt at øremerkede midler til barnehagesektoren skulle gå over til rammefinansiering. Finansieringsmodellen som skulle tas i bruk viste seg å være komplisert og ressurskrevende å bruke. Politikerne var allikevel skråsikre på at vi kunne stole på kommunenes dømmekraft, da det gjaldt å bruke pengene til barnehagedrift. Men, det skjedde så langt i fra. I stedet for ble det som å spille russisk rulett med flere årskull av barn, der det var bingo hvor mye penger som faktisk havnet i barnehagene.

Fra 1. januar 2016 ble finansieringsmodellen justert, slik at tilskuddet til de private barnehagene skulle følge regnskapet til de kommunale barnehagene i kommunen, to år etter. Dette gav plutselig lokalpolitikerne mulighet til å spare utgifter i sine egne kommunale barnehager, for dermed å gi tilsvarende mindre tilskudd til de private to år seinere. Dette har selvfølgelig mange kommuner benyttet seg av, noe som fører til enorme forskjeller i barnehagetilbudet fra kommune til kommune.

Som følge av de uforutsigbare rammevilkårene, har også den private delen av barnehagesektoren forandret seg voldsomt de siste årene, med stadig større kommersielle barnehageaktører som kjøper opp enkeltstående barnehager. For mange ildsjeler som drifter ideelt, oppleves det alt for tøft å stå alene, spesielt i de kommunene der det er lave tilskudd. Samtidig ser det ut som om flere av de store barnehagekonsernene fullstendig mangler magemål på hvor store de har planer om å bli. Barnehagesektorens mangfold er derfor i ferd med å forvitre, bli mer strømlinjeformet og ende opp langt mer fattig.

Men la oss for et øyeblikk drømme oss bort, til en alternativ verden der politikerne på tvers av partiprogram og ideologier, klarte å enes om at vi skulle ta i bruk nasjonale tilskuddssatser, som skapte likhet for alle barn i hele landet. I tillegg ble det vedtatt en lov om pedagogtetthet på minst 50 prosent og en bemannings-lov, med et absolutt antall barn per ansatt. Vikarmidler og midler som fulgte med til barn med særskilte behov var også en selvfølge. Konsekvensene av den politiske enigheten fikk uante positive ringvirkninger:

  • Administrasjonen i alle landets kommuner sparte mengder med ressurser. De slapp innviklede utregninger og behandling av klager som måtte videresendes til Fylkesmannen.  
  • Barnehagesektoren ble langt mer transparent, og utbytteproblematikken ble mindre aktuell.  
  • Driften hos de enkeltstående barnehagene ble mer forutsigbar og robust, og det ble plutselig tryggere å stå alene. Vi klarte derfor å bevare mangfoldet i barnehagesektoren, da salgslekkasjen til de store kommersielle barnehageaktørene nærmest forsvant over natta.
  • Barna fikk tryggere rammer da det ble færre barn per ansatt, og endelig kunne vi snakke om forebygging og sosial utjevning for alle.
  • Samfunnet sparte masse penger på kort og på lang sikt.  

Tenk at vi må drømme oss bort for å oppleve likeverdige rammevilkår for barna våre.

Syns virkelig dere som bestemmer at vi per i dag befinner oss i en verdig situasjon? Er dere så ærekjære mot politiske kjepphester at dere ikke klarer å bli enige om noe så enkelt som å like-behandle barna i landet vårt?

Klarer dere å sette dere inn i frustrasjonen som mange ansatte i landets barnehager kjenner på hver dag, året rundt, fordi de tilfeldigvis arbeider i en kommune der barn ikke blir verdsatt like høyt som i nabokommunen? Der de fortløpende er nødt til å vurdere hvor langt de kan tøye strikken for hvor mange barn de klarer å ha per ansatt, innenfor forsvarlighetens grenser.

Dere kan da ikke bare sitte stille å se at det ene barnekullet etter det andre går gjennom barnehagen under alt for dårlige rammevilkår. Dette er alt annet enn å satse på framtidas generasjoner! Det er skammelig! Jeg orker ikke å høre på valgflesk de kommende ukene uten å se konkrete tiltak som blir satt i verk. Barna og vi som jobber i barnehagene har ventet lenge nok!  

Nøkkelen til en sunn og god barnehagesektor er helt innlysende. Det er bare å innføre en tilskuddsmodell som gir like mye midler til alle barnehager og en lov om maks antall barn per ansatt. Sammen med 50 prosent pedagogtetthet, så skaper det likeverdige oppvekstsvilkår for barn, bidrar til sosial utjevning og bremser muligheten til å ta ut utbytte fra selve barnehagedriften.

Fakta om tilskudd:

Vi har nasjonale tilskuddssatser for barn over og under tre år, som brukes i kommuner der det ikke finnes kommunale barnehager.

Barn 0-2 år: kr. 199.800,- per barn

Barn 3-6 år: kr. 96.300,- per barn

Laveste sats som blir gitt til barn 0-2 år i en kommune i 2017: kr. 168.069,-

Høyeste sats som blir gitt til barn 0-2 år i en barnehage i 2017: kr. 276.155,-

Høring om finansiering:

Høsten 2015 ble det gjennomført en høring på om daværende finansieringsmodell skulle videreføres i en justert variant, eller om den skulle byttes ut til en enklere utgave som var litt mer rettferdig. 85 prosent av de som svarte på høringen, stemte for å bytte ut modellen, da den er komplisert, ressurskrevende og bidrar til å skape forskjeller. Allikevel valgte regjeringen å beholde den gamle modellen, i en justert versjon. Det var kun KS og en del kommuner som stemte for å beholde tilskuddsmodellen.

KommunalRapport.no 29. mai 2017:

Stadig færre barn går i en barnehage eid av det offentlige. Samtidig øker antallet barn i barnehager eid av kommersielle selskap.

Tall fra Statistisk sentralbyrå̊ viser at siden dagens regjering fikk makten i 2013, har antallet barn i offentlige barnehager sunket med 6.775. Det er første gang man har registrert en klar reduksjon i antallet barn i offentlige barnehager.

Nedgangen handler dels om at det fødes færre barn i Norge. Siden 2009 har fruktbarhetstallene, forventet antall barn hver kvinne kommer til å føde, sunket fra 1,98 til 1,71.

Forskerne tror vedvarende høy arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet er årsaken.
Nedgangen handler dels om at det fødes færre barn i Norge. Siden 2009 har fruktbarhetstallene, forventet antall barn hver kvinne kommer til å føde, sunket fra 1,98 til 1,71.

Forskerne tror vedvarende høy arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet er årsaken. Fra toppåret 2013, da i alt 287.200 barn gikk i barnehage, har antallet barn som går i barnehage sunket med 4.500. Samtidig har antallet i private barnehager økt med 2.250.

Mens over 300 offentlige og private barnehager er lagt ned de siste tre årene, har de fire største kommersielle barnehageselskapene gått fra å eie 375 til 486 barnehager.
I samme periode har disse aktørene i – Læringsverkstedet, Fus, Espira og Norlandia – nesten doblet sin samlede omsetning fra rundt 3 milliarder til 5,8 milliarder kroner.

comments powered by Disqus

På forsiden