Hopp til innhold

Svein Harberg, Høyre.

Valg 2017: Vil ikke gi Venstre og KrF all æren for pedagogløftet

Svein Harberg er klar på at Høyre har levert – både flere pedagoger og en god rammeplan i regjering. Og så avviser han at barnehagelærerløftet fra budsjettforhandlingene bare var Venstre og KrFs prosjekt.

Av: Øyvind Johansen
24.08.2017

– Dette er noe vi har villet hele tiden, men så ble det forsterket i forhandlingene, sier Harberg som sitter som leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Hvordan vil du beskrive status i barnehagesektoren?

– Status er at vi har oppnådd det at de aller, aller fleste barn er innom barnehage. Det er viktig for barns sosiale utvikling, og det er viktig for deres opplevelse av å være en del av det felles grunnlaget som andre som skal begynne på skolen har. Når det gjelder kvalitet, er det mye bra, og det får vi også gode tilbakemeldinger på. Vi har også rettet stor oppmerksomhet mot kvaliteten i denne perioden, og derfor har vi brukt 400 millioner kroner på få økt kompetansen i barnehagene. I tillegg har vi brukt 75 millioner kroner rettet inn mot å bekjempe mobbing i barnehage.

– Ikke bare KrF og Venstre

– Hva er du mest fornøyd med innenfor barnehagefeltet etter fire år i regjering?

– Nettopp at vi har fått gjennomslag for en satsning på kvalitet i barnehagen. Det at vi har fått løftet barnehagelærerne slik at denne viktige gruppa kan legge grunnlaget for god kvalitet i barnehagehverdagen.

– Nå var vel den ekstra satsningen på 172 millioner kroner til flere barnehagelærere først og fremst noe Venstre og KrF kjempet for i budsjettforhandlingene?

– Dette er noe som vi har villet hele tiden, men så ble det forsterket i forhandlingene. Dette har ikke vært noe konflikttema når vi fire partiene har forhandlet, men så vil det alltid være litt forhandling om nivået på satsningene som vi skal gjøre.

Ambisjon om 50 prosent i 2020

– Hva skulle du gjerne ha fått gjort de siste fire årene, som ennå ikke er på plass?

– Noen vil kanskje si at det har tatt lang tid å få på plass pedagognorm. Men for oss har det vært viktig først å jobbe med kvaliteten, for så å kunne arbeide videre med pedagognormen.  Nå tar vi grep. Kravet har vært 33 prosent, og nå har vi nettopp sendt ut på høring en norm med 43 prosent. Og da er vi konkret i gang med opptrappingen til 50 prosent.

– «Alle» partiene vil ha minst 50 prosent pedagoger i barnehagene, men dere vil ikke forplikte dere til noe de neste fire årene. Hvorfor?

– Vi har en klar ambisjon om at vi innen 2020 skal ha 50 prosent. Men vi tar det skrittvis. Vi har til nå hatt 33 prosent. Nå er forslaget 43. Så jobber vi videre mot 50.

– Men det er forskjell på en ambisjon og en forpliktelse?

– Vi mener det viktige er ambisjonen. En forpliktende er ikke mer forpliktende enn de vedtakene man til enhver tid gjør. Vi velger å ha en ambisjon, og så gjør vi vedtak i henhold til det.

– En barnehageplass koster nå mellom 4.000 og 5.000 kroner mer i året enn da dere overtok. Hvorfor økte dere prisene?

– Maksprisen har økt i tråd med pris- og lønnsveksten, og det er naturlig for oss at de som har best råd, betaler en pris som følger pris- og lønnsveksten. Men denne regjeringen har innført en sosial profil på foreldrebetalingen gjennom at ingen skal betale mer enn seks prosent av inntekten sin. I tillegg har vi utvidet tilbudet om gratis kjernetid. Det betyr at vi har gjort det enklere for dem med lav inntekt å ha barn i barnehage, og det er en sosial profil som er ny under denne regjeringen og som vi er fornøyd med å ha fått til.

Nederlag?

– SVs Audun Lysbakken kaller prosessen med den nye rammeplanen for et nederlag for regjeringen. Forstår du hvorfor han oppfatter den slik?

– Nei, hva Lysbakken mener, må han selv stå for. Vi har hatt et grundig arbeid med rammeplanen gjennom dialog med alle berørte parter og en god stortingsbehandling. Det er mange krevende balanseganger i et slikt arbeid. Alle har fått sagt sitt, og jeg mener at vi kom fram til et godt resultat.

– Gir rammeplanen tilstrekkelig tillit og frihet til profesjonen til å gjøre det de mener er en best mulig jobb for det enkelte barnet?

–  Jeg opplever at rammeplanen gir full tillit til profesjonen. Men det er en vanskelig balansegang der. Rammeplanen må påpeke at noen har det daglige ansvaret for arbeidet med barna, mens noen har det overordnede ansvaret for å tilse at kravene blir fulgt.

Den vanskelige kontantstøtten

 

– Dere skriver i programmet at dere vil beholde en kontantstøtte, men vurdere dagens innretning. Hva mener dere med det?

– Det har vært stilt en del spørsmål rundt kontantstøtten og hvordan den treffer. Vi har hatt et prosjekt i regjeringen med å se på alle ordninger og sikre at de treffer riktig. For oss er det viktig at pengene som går til kontantstøtte, går til målgruppen og gir de mulighetene som de skal gi.

– Er ikke kontantstøtten et hinder for integrering og bekjempelse av fattigdom?

– Det er riktig at det er diskusjon om det. Og vi er opptatt av å se på denne problemstillingen samtidig som vi er opptatt av familienes frihet til å gjøre sine egne valg.

– Dere har lovfestet retten for september-, oktober- og novemberbarn til å få barnehageplass den måneden de fyller ett år. Burde det ikke ha fulgt enda mer penger til økt bemanning med alle de ekstra småbarna?

– Overføringene er styrket kontinuerlig mens vi har trappet opp retten til barnehageplass.

–  Enkelte hevder at når barn på 10-12 måneder kommer inn i barnehagen, så burde det ikke vært mer enn to så små barn per voksen?

– Vi forholder oss til den normen som er der i dag. Men så er det ingenting som er skrevet i stein her. Om det trengs ekstra tiltak når flere av de minste barna kommer inn i barnehagen, så må det vurderes nøye.

Løpende opptak

– Løpende opptak i barnehagen er et fint på papiret, men det er vel vanskelige å realisere i praksis overalt?

– Det viser seg når vi har gjort undersøkelser, at det er veldig mye løpende opptak rundt om i Norge. Mange kommuner praktiserer det, og vår intensjon er at det skal være løpende opptak. Så må hver enkelt kommune finne ut hvordan de gjør det med sine barnehager. Jeg tror vi skal få det til de aller, aller fleste steder. Men det betinger en overkapasitet, og det kan være krevende. Men når vi vil at barn skal få komme i barnehage, må vi legge til rette for det – også økonomisk.

– Hva vil du gjøre for å bevare og styrke mangfoldet i sektoren, slik at foreldre kan velge barnehage som passer dem?

– Jeg synes vi skal fortsette på den veien vi er på nå. Det er et rikt mangfold av barnehager, og det skal vi ta vare på. Når vi også har etablert barnehageportalen barnehagefakta.no, er det et hjelpemiddel for at foreldre skal kunne foreta sine egne vurderinger og gjøre gode valg.

Tiltro til kommunene

– I dag er det mer enn 100.000 kroner i forskjell på den kommunen som bruker mest og minst på et småbarn i barnehage på et år. Er det ikke på tide å flytte finansieringen ut av rammen og innføre en statlig sats for alle kommuner?

– Vi har tro på fleksibilitet for den enkelte kommune. Det koster ikke like mye å drive barnehage i alle kommuner. Og noen vil av ulike grunner gjøre ekstratiltak. Det må det være rom for. Jeg har tiltro til at kommunene kan styre dette, men vi vil fra statens side vil hele tiden følge med på at kvaliteten på tjenestene blir opprettholdt.

– I dag er kommunene tilsynsmyndighet både for sine egne og for de private barnehagene. Bør ikke denne oppgaven ligge hos en uavhengig instans?

– Det er et veldig relevant spørsmål. Derfor har vi etablert ordning der barnehager og foreldre kan løfte saker opp til Fylkesmannen. Hvis dette løser utfordringer der det er spørsmål om habilitet, så er det greit. Hvis ikke, må vi ta spørsmålet et steg videre. Vi har en klar ambisjon om at vi skal ha et tilsyn som folk har tillit til og der den enkelte føler en blir behandlet på rett måte.

Ikke store overskudd

– I denne valgkampen handler veldig mye om barnehageeieres rett til å ta ut fortjeneste på barnehagedrift. Er Høyre mer opptatt av å verne om interessene til barnehageeiere enn interessene til barna?

– Nei, definitivt ikke. Det er derfor vi har hatt den kvalitetssatsningen som vi har. Jeg synes dette er en underlig debatt. Alle som driver en virksomhet og som har investert penger i den, skal ha muligheten til å ha en avkastning. Slik må det også være for dem som driver barnehage. Erfaringen min etter alle år jeg har vært involvert i dette spørsmålet er at det er ikke de store overskuddene som preger feltet. Men det er noen som driver mange barnehager og som har hatt verdiskapning i sine virksomheter, og som dermed har kunne ta ut penger når de har solgt dem. Det registrerer vi. Men leverer de kvaliteten som forventes av dem, og bruker de pengene de får i tilskudd til å levere et godt tilbud til barna, skal vi ikke nekte dem det.

– Skaper verdier

– Skjønner du at folk reagerer når flere hundre millioner kroner skifter hender i forbindelse med kjøp og salg av barnehagekjeder?

– Ja, men da det blir feil å si at det er skattepenger som havner i private hender. Da er det en verdiskapning som har skjedd. De har bygd en eiendomsmasse, og de har etablert et tilbud som det koster masse å bygge opp. Kjøper du en etablert virksomhet, har den en helt annen verdi enn det som var der i utgangspunktet. Jeg skjønner, og jeg synes det er bra at det stilles spørsmål ved hvordan dette utvikler seg. Men det er viktig at vi diskuterer de rette tingene.

– Hvorfor vil ikke Høyre foreta en grundig undersøkelse av pengeflyten innenfor offentlig finansiert privateid velferd slik flere partier i Stortinget har bedt om?

– Spørsmålet er hvor mye ressurser vi skal bruke på dette. Hvis vi skal gå grundig til verks for å undersøke de private virksomhetene, måtte vi også undersøke hvordan det offentlige selv bruker disse pengene. Hvis private driver kvalitetsmessig likt med de offentlige og likevel klarer å få et overskudd, så burde det tyde på at det offentlige får mer penger enn de trenger og at de bruker penger på andre ting enn de skal. Mitt inntrykk er at offentlige penger som går til barnehageplasser brukes til å skape kvalitet. Og det er ingenting som tilsier at de private barnehagene er dårligere enn de offentlige.

 

Høyre vil:

  • Ha flere voksenpersoner i barnehagen og sikre en ansvarlig bemanningsnorm.
  • Ansette flere barnehagelærere og pedagoger og ha som mål at andelen skal bli 50 prosent.
  • Styrke tverrfagligheten gjennom å rekruttere øvrig personell med annen relevant utdannelse.
  • At alle barn skal kunne norsk før de begynner på skolen, og at barnehagene skal ha klare mål for sitt språkarbeid.
  • At alle ansatte i barnehagene skal beherske norsk.
  • Styrke prinsippet om læring gjennom lek i barnehagene.
  • Sikre at barn som trenger ekstra oppfølging, følges opp.
  • Etablere sentrale kvalitetsindikatorer for oppfølging av barnehagene og utvide nettportalen barnehagefakta.no til å inkludere kvalitetskjennetegn og nøkkeltall ved barnehagene.
  • Tilby frivillig sommerskole før skolestart.
  • Legge til rette for at kommunene kan tilby et mer fleksibelt barnehageopptak gjennom året.
  • Sørge for bedre kontakt mellom foreldre, barnehage og skole i barnas overgang fra barnehage til skole.
  • Utvikle tettere samarbeid mellom institusjonene som utdanner barnehagelærere, og barnehagene.
  • Sikre god kvalitet ved å fortsette å styrke satsingen på kompetanse og faglig påfyll for barnehagelærere og ansatte i barnehagene gjennom å bidra til høy kvalitet på utdannelsestilbudene i barnehagesektoren.
  • Fortsatt likebehandle private og offentlige barnehager økonomisk.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

 

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden