Hopp til innhold

KrFs Geir Jørgen Bekkevold varsler en enda hardere satsing på kvalitet i barnehagene. Samtidig vil han åpne for at flere skal kunne kombinere barnehage med kontantstøtte.

Foto: KrF/Istock

Valg 2017: Mer barnehage eller mer kontantstøtte? Ja takk!

– Man ikke er dårlige foreldre hvis man velger barnehage fra barnet er ett år. Men man er på samme måten ikke noen dårlig samfunnsborger om man er hjemme ett år til.

Av: Øyvind Johansen
21.08.2017

Det sier Geir Jørgen Bekkevold (KrF), som er første nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Tross lav oppslutning har partiet hans det siste året både sørget for å få oppjustert kontantstøtten, samtidig som de (sammen med Venstre) har overtalt regjeringen til å bruke 172 millioner kroner på flere barnehagelærere.

Foran valget lover de enda hardere satsing på småbarnsfamiliene.

– Hvordan vil du beskrive status i barnehagesektoren?

– Jeg mener at vi har en grunn til å være stolt av sektoren. Det jobber utrolig mange dedikerte mennesker der, som står på hver dag. Og nå er vi også i ferd med å øke kvaliteten ytterligere, gjennom ny bemanningsnorm og barnehagelærernorm. Men selv om veldig mye er bra, er det mye som gjenstår. Det blir en prioritert oppgave i neste stortingsperiode. Og skal jeg nevne en liten bekymring, så er det en tendens blant private barnehager til at de store konsernene kjøper opp de enkeltstående barnehagene. Det som har vært fint til nå er at foreldre som skal velge barnehage, har hatt mange alternativer. Hvis trenden vi nå ser fortsetter, tror jeg at den floraen som vi har i dag, vil bli innskrenket, og det er ikke en utvikling vi ønsker.

Vil ha 50 prosent – nå!

–  «Alle» vil ha 50 prosent pedagogandel i barnehagene, men dere har det mer travelt enn de fleste andre?

– Ja, vi mener at denne normen kunne vi fått på plass mye tidligere hvis det hadde vært politisk vilje. Nå håper jeg, i og med at det ser ut til å være flertall for det på Stortinget, at vi kan få lovfestet en pedagognorm på 50 prosent ganske raskt i neste periode. Det innebærer at vi må utdanne flere, men at vi også må gjøre det så attraktivt å jobbe i barnehage at flere av dem som har barnehagelærerutdanning, men jobber andre steder, ønsker å komme tilbake til barnehagene.

– Bør ikke en pedagognorm være enda tydeligere på hvor mange barnehagelærere som skal være sammen med barna gjennom hele dagen?

– Det er vi nødt til å se nærmere på. KrF er tydelig på at det skal være riktig bemanning gjennom hele barnehagedagen, og vi må derfor jobbe videre for å gjøre det mer forpliktende.

– En bemanningsnorm er også ute på høring, er denne god nok?

– Jeg mener det må være minst en voksen på tre barn og minst en på seks barn. Men de som ser at de har rom for det, må gjerne ha en enda tettere bemanning.

– Hvordan skal pedagogandelen og bemanningen i barnehagene trappes opp videre?

– Jeg mener det blir feil å snakke om opptrapping. Vi må bare bevilge pengene, og så får vi det på plass. Med det som er bevilget til nå, får vi 44 prosent pedagoger. Jeg forventer at i statsbudsjettet som snart legges fram ligger bevilgninger til å øke bemanningen i barnehagene. Hvis ikke, er KrF nødt til å ta tak i det.

Holder på kontantstøtten

– Samtidig som dere vil styrke barnehagen, holder dere knallhardt fast på kontantstøtten. Har den egentlig vært vellykket?

– Jeg mener at den valgfriheten som kontantstøtten representerer har vært vellykket. Og det mener jeg også den er når du ser at så mange som 60 prosent benytter seg av kontantstøtten i større eller mindre grad. Det er viktig for oss å understreke at man ikke er dårlige foreldre hvis man velger barnehage fra barnet er ett år. Men man er på samme måten ikke noen dårlig samfunnsborger om man er hjemme ett år til. Det er ikke noe mål i seg selv at flest mulig skal velge kontantstøtte, men det er viktig for oss å gi foreldrene valgfriheten.

– Er det ikke sånn at det i mange tilfeller er dem som har størst behov for å gå i barnehage så tidlig som mulig som mister muligheten til det ved at foreldre velger kontantstøtte?

– Jo, det er et argument som ofte brukes, ikke minst i forbindelse med integrering. Derfor ønsker vi et bokrav på tre år for å motta kontantstøtte, samtidig som vi også kobler kontantstøtte mot obligatorisk norskopplæring for foreldre. Utfordringene kan løses på andre måter enn å fjerne et gode for alle.

– Så vil dere gjøre det enklere å kombinere kontantstøtte og barnehage. Hvordan?

– I dag kan du kombinere halv barnehageplass med halv kontantstøtte. Dette er bra, men veldig rigid. Vi ønsker en mer fleksibel ordning slik at du kan kombinere for eksempel tre pluss to eller fire pluss én dag med kontantstøtte og barnehage. Den fleksibiliteten vil mange foreldre etterlyse. Og så er det viktig for oss at en barnehagedag og kontantstøttedag er lik i antall timer slik at man ikke taper uforholdsmessig mye penger på å være hjemme.

Glad for kursendring

– En ny rammeplan for barnehagens innhold trådte i kraft 1. august. Er den i samsvar med hva KrF ønsker for sektoren?

– Mye av det som står der er helt i samsvar med det Krf var med på å foreslå på Stortinget. Stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen, som ble lagt fram i fjor, fikk mye juling av profesjonen, og dette ble i stor grad tatt hensyn til da rammeplanen ble utarbeidet. Mye av det KrF er opptatt av finner du igjen der. Blant annet foreslo vi at det som er i lovverket som har med å jobbe mot mobbing i skolen, skal man også ha med i rammeplanen for barnehagen. Vi var også dypt uenig i at det skulle innføres en språknorm som alle barn skulle måles etter. Vi mener at barn i alderen 1-5 år er så forskjellige at vi ikke kan måle hvert enkelt barn ut fra en norm. Derimot kan vi måle hvordan barnehager jobber med språk, og det fikk vi flertall for.

Tabbe

– Dere sier også nei til en mer skolepreget barnehage?

– Ja, vi ønsker å bevare den stolte norske og nordiske modellen der læring skjer gjennom lek. Jeg håper ikke at barnehagen blir en arena der barn skal måles etter kunnskapsnivå. Det betyr ikke at vi er i mot at barn skal lære. Men det skal skje gjennom lek. Da må barnehagepedagogikken legges til grunn, og ikke skolepedagogikken. Da 6-åringene for 20 år siden skulle inn i skolen, skulle barnehagepedagogikken ligge til grunn for mye av arbeidet. Men slik ble det ikke, og du ser hva som har skjedd: Leken er nesten borte. Vi må absolutt ikke gjøre den samme tabben i barnehagen.

– Vil dere reversere 6-årsreformen?

– Nei, det vil vi ikke. Men vi ønsker at det skal være plass for mer lek i første skoleåret, og at barnehagepedagogikken skal få mer plass i det første skoleåret.

– Bør ikke barn som er motivert for det kunne få lese- og skriveundervisning selv om de bare er fem år?

– Jo, vi er ikke imot det. Men det må skje på barns premisser. Det er fantastisk mye som gjøres i barnehagene, hvor de leker både med tall og bokstaver. Det avgjørende er hva slags metodikk som brukes. Jeg har selv et barnebarn på fem, som synes det er gøy å lære å lese. Men det må ikke knyttes noe krav om prestasjoner til det i denne alderen. Da blir det feil.

Vil ha dialog om mangfoldet

– Hva vil KrF gjøre for å bevare og styrke mangfoldet i sektoren?

– Vi er som jeg nevnte tidligere bekymret for om de store konsernene er i ferd med å bli for dominerende på bekostning av de små. Det blir pekt på at noe av årsaken har med finansieringssystemet å gjøre. Om det er endringer vi kan gjøre for å bevare de små, ikke minst de ideelle barnehagene, så er KrF villig til å se på det, i dialog med sektoren.

– Det er mer enn 100.000 kroner per småbarn i forskjell på kommunen som bruker mest og minst på en barnehageplass. Tilsier ikke det at det bør være en nasjonal sats?

– Det er en av de tingene vi må se på. Og vi har ikke noe klart svar på det. Vi må undersøke dette og bruke tiden som trenges slik at vi klare å bevare de mindre selskapene og de små ideelle barnehagene: Menighetsbarnehagene, naturbarnehagene, alle de forskjellige barnehagene der ute, de gjør en kjempegod jobb. Og det vil være synd for både barna foreldre og dem som jobber der hvis disse forsvinner.

– Mener du at barnehager som tilhører konsern er dårligere enn enkeltstående barnehager?

– Nei, det er ikke det jeg sier.

– Kommunene fører i dag tilsyn med både sine egne barnehager og de private. Bør ikke denne oppgaven ligge hos en uavhengig instans?

– Jo, helt enig, det er på høy tid å få på plass et uavhengig tilsyn. Det var veldig skuffende at ikke regjeringen ville legge alt tilsyn til Fylkesmannen eller annen instans. Jeg synes det er helt feil når kommunene skal sitte på begge sider av bordet og kontrollere seg selv. Dette handler ikke om å tømme kommunene for tilsynskompetanse, men om å si at på noen områder er det viktig å ha et uavhengig tilsyn.

Vil undersøke pengeflyten

– I denne valgkampen er spørsmålet om utbytte fra private barnehager blitt et tema. Hvor står KrF i dette spørsmålet?

– Vi har ikke vedtatt at vi skal ha et forbud mot utbytte. Det totale utbyttet i sektoren er ikke stort. På den annen side, når vi får de store konsernmodellene som overtar en større og større del av sektoren, er det viktig at politikerne følger med på pengeflyten. Når offentlige penger bevilges til barnas beste, er det for at kvaliteten skal være høy og for at hverdagen i barnehagen skal oppleves som trygg og god. Derfor har vi foreslått å sette ned et utvalg som ser på den offentlige pengeflyten og se hvor mye som havner i private lommer. Vi fikk ikke flertall for et slikt utvalg sist vi foreslo det. Men jeg hører at flere nå tar til orde for det samme, også politikere på høyresiden. Vi hører jo at det kommer reaksjoner når barnehager selges og de tidligere eierne sitter igjen med store gevinster. Jeg skjønner at reaksjonene kommer. Så la oss undersøke pengeflyten – og ta det derfra.

KrF vil:

  • Innføre en barnehagelærernorm på minst 50 prosent.
  • Øke rekrutteringen av barnehagelærere, og spesielt mannlige.
  • At barnehage, helsetjeneste og barnevern skal samarbeide mer systematisk og formalisert, slik at kunnskap om vold i nære relasjoner økes og bekymringsmeldinger sendes ved mistanke om omsorgssvikt eller overgrep.
  • Etablere et kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagen.
  • Legge til rette for et variert barnehagetilbud, og at private og offentlige barnehagetilbud må gis samme offentlige tilskudd.
  • Gi rett til barnehageplass til barn som bor på asylmottak.
  • At rammevilkårene for barnehager skal legge til rette for åpne barnehager.

(Kilde: www.krf.no)

comments powered by Disqus

På forsiden