Hopp til innhold

Lill Harriet Sandaune er stortingsrepresentant for Frp.

Foto: Istock/Frp

Valg 2017: Setter valgfrihet over detaljstyring

Fremskrittspartiet mener de som jobber i barnehagene vet best hvordan de skal skape et tilbud av høy kvalitet. Derfor bruker Frp bare 14 linjer i handlingsprogrammet på å fortelle hva de vil med sektoren.

Av: Øyvind Johansen
18.08.2017

– Frp har også en grunnleggende tillit til at foreldre er bevisst på hva slags kvalitet den enkelte barnehagen tilbyr sine barn, sier Lill Harriet Sandaune, som sitter for Frp i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite, til barnehage.no.

– Hvordan opplever du status i barnehagesektoren?

– Jeg synes det er en sektor som er bra, men det er selvfølgelig utviklingspotensial. Sammen med samarbeidspartiene har vi fått satt kvaliteten i barnehagene på dagsorden. Vi er kommet godt i gang, men kvalitet er en ferskvare, og i et samfunn i stadig endring, må vi hele tiden tilpasse tilbudet til behovene.

14 linjer – få detaljer 

– De fleste andre partiene har en veldig omfattende tekst i sine programmer om barnehager. Frp har 14 linjer i handlingsprogrammet. Dette er kanskje ikke noe viktig felt for dere?

– Jo, det er et viktig felt for Frp. Ikke minst ser vi en sammenheng gjennom hele utdanningsløpet fra barnehage til grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Og noe vi er veldig opptatte av er autonomien og friheten som man bør ha i institusjonen til å forme mye av innholdet selv.

– Og derfor ingen detaljer om hva dere vil?

– Man må ha noen rammer, for eksempel må en barnehage ha godkjenning og organiseres med utgangspunkt i rammeplanen. Ut over det må friheten være stor.

– Dere skriver at dere har tillit til at barnehagene selv vet hvilket innhold som skal tilbys. Vil det si at dere ikke stiller dere bak en detaljert rammeplan om barnehagens innhold?

– Vi støtter hovedlinjene i rammeplanen, og det er nødvendig med retningslinjer for å sikre et godt innhold. Men en rammeplan må ikke bli for detaljert. Det må alltid være muligheter for metodefrihet, lokale tilpasninger og ikke minst til hvert enkelt barn.

– Hvor langt er et tau?

– Hvordan skal staten sikre seg at innholdet er bra nok hvis det blir opp til enhver barnehageeier å definere hva de skal gjøre?

– Her er det viktig at barnehagene har ansatte med god utdanning og at barnehagen har god kompetanse. Men vi vil ikke detaljstyre hvordan driften i barnehagene skal være. Det vet fagfolkene lokalt best.

– Men med stor frihet, vil det kanskje bli veldig variabel kvalitet i tilbudet?

– Det er viktig at barnehagen har muligheter til å tilpasse innholdet blant annet til det som foregår i lokalmiljøet og hvert enkelt barns behov. Har man bevisste ledere og eiere, tror jeg at man får til en god og trygg barnehage, uten detaljerte føringer fra staten. Frp har også en grunnleggende tillit til at foreldre er bevisst på hva slags kvalitet den enkelte barnehagen tilbyr sine barn.

– Dere skriver at barnehagene skal ha et pedagogisk tilbud av høy kvalitet. Hvor høy skal bemanningen være, og hvor stor andel skal være pedagoger, for å få et «tilbud av høy kvalitet»?

– Tja, hvor langt er et tau? For å si det sånn: Vi har vært med og støttet de kvalitetsløftene som er vedtatt. I 2017 er det bevilget 172 millioner kroner til flere barnehagelærere. I 2014 manglet det 3700 barnehagelærere for å oppnå gjeldende pedagognorm og kompetansekrav til styrere. I 2015 manglet det 2200. Vi er glade for den utviklingen, og i første omgang er det mest realisme i å forsøke å nå de målene som allerede er satt i ny pedagognorm og ny bemanningsnorm. Barnegruppene kan variere veldig, ut fra hvilke behov hvert enkelt barn har. Frp mener derfor at bestemte standarder på antall pedagoger ikke nødvendigvis er en garanti for høy kvalitet i alle barnehager. 

Familienes valgfrihet

– Dere skriver at familiene selv er best egnet til å avgjøre om barn går i barnehage før de begynner på skolen. Er det ikke sånn at barn i 3-4-5-årsalderen som ikke går i barnehage risikerer å være «bakpå» allerede fra første dag når de begynner på skolen?

– Ja, risikoen er der, blant annet er det en tematikk rundt barnehagens rolle innenfor integrering. Men for oss er det viktig å ha respekt for at familiene skal ha frihet til å velge selv, og kunne velge om de vil tilbringe mer tid sammen med sine egne barn i deres første leveår. Og så er det ikke sånn at alle som ikke går i barnehage havner bakpå.

– Frp holder fast på kontantstøtten, og riktignok overføre den til kommunene. Er det riktig å betale familier for ikke å bruke et offentlig velferdstilbud?

– De velger å ta vare på sine egne barn. Det er noe vi respekterer. Barnehage skal ikke være et obligatorisk tvungent velferdstilbud.

– Men er det ikke sånn at de som ofte ville hatt ekstra god nytte av å gå i barnehage fra de er små, for eksempel tospråklige, får en dårligere start hvis de ikke går i barnehage?

– Ja, det kan være. Men Frp vil ikke gjøre det obligatorisk at man må gå i barnehage, Barnehage er viktig for blant annet språkutviklingen, det skal det ikke være noen tvil om. Men friheten til å velge selv er viktig for oss.

– Er det ikke sånn at kontantstøtten er en brems for likestillingen?

– Likestilling handler også om muligheten til å velge å være hjemme hvis det er det man ønsker. Dette er det familiene selv som må vurdere.

Ja til lese- og skriveopplæring

– Frp er positiv til lese- og skriveopplæring i barnehagene. Hvorfor det?

– Det er stor variasjon i motivasjon og modning. Men det er mange som er veldig motiverte for å starte opp med dette. Det kan være barn som kjeder seg og som har forventninger om – og ønsker å lære seg å lese og skrive. Da må vi for deres del kunne utnytte den motivasjon og gjøre overgangen mellom barnehage og skole bedre.

– Mange, ikke minst fra fagmiljøene, er redd for at leken skal miste sin sentrale plass i barnehagen. Deler du den bekymringen?

– Nei, læring kan skje ved bruk av lek også. Det blir en viktig oppgave for ansatte som har god kompetanse å finne en balansegang der, og det har jeg tillit til at de klarer.

– Debatten i vår og sommer har snarere gått på om skole for seksåringer har vært et feilgrep. Er det ikke da feil å starte enda tidligere med skole-aktiviteter?

– Nei, jeg tror det er positivt å starte tidligere. Frp er derimot skeptiske til SVs idé om heldagsskolen. Den ønsker ikke Frp. Vi synes det er riktig å starte med lese- og skriveundervisning når ungene er motivert for det. Så må vi i stedet for heldagsskole ha bedre kvalitet på den tiden barna er på skolen slik at læringsutbyttet blir bra.

– Konkurranse gir mangfold og kvalitet

– Hva vil Frp gjøre for å sikre og utvikle mangfoldet i norske barnehager?

– Her er det for oss viktig å likestille offentlige og private. Mangfoldet blir da knyttet til friheten den enkelte barnehagen har til å forme det pedagogiske arbeidet sitt. Da er det også viktig at det er kompetanse i barnehagen til å ta imot alle barn med ulike behov. Konkurranse vil også være et viktig virkemiddel for å sikre mangfold og videreutvikle kvaliteten på barnehagene. 

– Det er over 100.000 kroner i forskjell per småbarn på den kommunen som bruker mest og den som bruker minst på barnehage. Er det ikke på tide med en statlig sats?

– Jo, vi har stykkprisfinansiering som ligger til grunn for både barnehage og skole. Da vil man unngå de forskjellene, og da får man en rettferdig ordning for hele landet.

– Men bør ikke kommuner som ønsker å satse enda mer på barnehage, få lov til det?

– Vi mener det er viktig med tydelige linjer i forhold til hvordan man skal prioritere, slik at vi kan unngå de forskjellene. En ting er at kommuner mister mulighet til å bruke ekstra mye, men de mister også muligheten til å kutte mye. Da blir det rettferdige og forutsigbare rammer, og på sikt vil man få en kontinuerlig prioritering av barnehagene.

Kan de offentlige lære av private?

– Frp sier ja til et «rimelig» fortjeneste i privat barnehagesektor. Bør ikke penger bevilget til barnehage faktisk gå til barnehage og ikke til å bygge private formuer?

– Midlene som er bevilget til barnehage blir brukt til barnehage. Jeg spør meg heller hva det er som kan gjøres bedre i de offentlige barnehagene når de private barnehagene leverer tjenester med høy kvalitet for mindre penger.

–  Politikere på venstresiden hevder at det har med lønns- og pensjonsvilkår å gjøre?

–  Men da må de også se helheten i godene. Det kan være at pensjonsordningene i det private ikke koster like mye, men at de likevel gir like god utbetaling. Det kan også handle om andre goder som større valgfrihet i ferieavvikling og mulighet for mer fleksibel arbeidstid.

Fremskrittspartiet vil:

  • At familiene selv skal ta avgjørelsen om barnet skal være hjemme i tiden før barnet begynner på skolen, eller om barnet skal begynne i barnehage.
  • Ha tillit til at barnehagene selv vet best hvilket innhold som skal tilbys, hvor ulik pedagogisk tilnærming fra aktør til aktør er en styrke for barnehagemangfoldet.
  • Stille seg positivt til lese- og skriveopplæring i barnehagene.
  • Lovfeste retten til barnehageplass fra barnet er ett år, uavhengig av når på året barnet er født.
  • Styrke språkopplæringen i barnehagen.
  • Kartlegge barnehagens betydning for integrering.
  • At alle godkjente barnehager skal likebehandles av det offentlige.

(kilde:www.frp.no)

 

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.  

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden