Hopp til innhold

SV-leder Audun Lysbakken.

Foto: Istock/SV

Valg 2017: Roser private for kreativitet og innovasjon

– Vi er for private, men er imot at barnehage skal bli «big business». Og vi er bekymret for at flere barnehager samles på færre hender, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Av: Øyvind Johansen
23.08.2017

Det er hans forklaring på hvorfor SV har varslet kampen mot kommersialisering av velferdstjenester som en av de viktigste kampsakene foran høstens stortingsvalg.

I dette intervjuet roser han private barnehager for kreativitet og innovasjon. Men sier også:

– Det er de fantastiske ansatte og den gode finansieringen som gjør kvaliteten god, ikke muligheten til å hente ut profitt.

– Har stoppet opp

–  Hvordan vil du beskrive status i barnehagesektoren?

–  Vi har en barnehagesektor som vi kan være stolte av. En barnehagesektor som gjør en fantastisk forskjell for barn over hele landet. Men det gjenstår fortsatt en del politisk innsats, både nå det gjelder å sikre enda bedre kvalitet og når det gjelder å sikre plass til alle barn når familiene trenger det. Dessverre mener vi at barnehagereformen har stoppet opp de siste fire årene, og nå er det på tide å få den i gang igjen.

– Hva har stoppet opp?

– Både arbeidet for mer og bedre bemanning og flere opptak har gått altfor tregt. Vi burde hatt løpende opptak nå. Dessuten burde regjeringen ha kommet med høyere krav både om antallet barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagene.

– Ja, SV vil opp på 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere. Når kan du love å ha det på plass?

– Det er vanskelig å sette en dato. Torbjørn Røe Isaksen mener de skal klare å ha den nye bemanningsnormen og pedagognormen på plass i 2019. Når vi da skal gå videre, mener jeg det er fornuftig å innfase kravene parallelt, for disse tingene henger sammen. Vi tenker at vi bør innføre en ny norm i løpet av neste periode, men ettersom regjeringen ikke har forpliktet seg til å satse hardere på disse områdene, vil tempoet avhenge av hvor raskt vi kan få tak i dem som skal ha disse jobbene. Ikke minst på fagarbeidersiden kan en sånn norm føre til at mange av de flinke assistentene som jobber i barnehage kan få en anledning til å ta fagbrev. Da må det også brukes tid nok slik at alle som ønsker det kan få gjennomført utdanningen.

To hovedopptak først

– Dere vil løpende opptak i barnehagene og jobber for to hovedopptak i kommende periode. Skal Norge betale for tusenvis av barnehageplasser som ikke er i bruk?

– Jeg tror ikke det vil bli sånn i praksis. Kommunene vil kunne tilpasse seg fødselstall og tilflytting når de planlegger antallet plasser. I Sverige er det allerede innført et mer løpende opptak, og det fungerer. I første omgang vil vi ta et langt steg i riktig retning hvis vi får to hovedopptak. Da vil det bli langt bedre fleksibilitet enn i dag da mange må ta kontantstøtte fordi de må vente til i august med å få barnehageplass. Det er også dårlig samfunnsøkonomi, fordi det holder mange foreldre som vil jobbe, ute av jobb. 

–  Vil ikke flere opptak føre til at mer av ressursene i barnehagen går med til tilvenning, og at det går på bekostning av kvaliteten i hverdagene?

– Jeg tror i praksis det fortatt vil være sånn at noen ganger i året begynner mange barn i barnehagen. Men vi vil gi større muligheter for barn til å få plass på andre tidspunkt. Slik vi ser det, er fordelen større enn ulempene. I dag er det mange som må vente altfor lenge, så det å få på plass to opptak i løpet av de neste fire årene, er helt nødvendig og vil være et stort løft for dem som trenger det.

Nei til kontantstøtte 

– Dere sier nei til kontantstøtte. Er det ikke bedre å gi småbarnsforeldre et reelt valg i stedet for å presse dem til å velge barnehage allerede fra barna er ett år?

– Jeg vil ikke ta fra noen muligheten til å si nei til barnehage. Det er ingen som sier det skal være obligatorisk. Men det skal heller ikke være sånn at det skal være en offentlig oppgave å betale familier for å la være å benytte seg av barnehage. I Oslo, der det er mange familier med innvandrerbakgrunn, representerer kontantstøtten et reelt problem for integreringen.  Den holder de barna som aller mest trenger å være i barnehage, og kvinnene som vi aller mest trenger å kvalifisere for arbeidslivet, ute. Vi vil heller omdanne kontantstøtten til en ventestøtte for folk som venter på barnehageplass inntil vi får på plass bedre opptaksordninger. I tillegg ønsker vi et skikkelig løft for barnetrygden. Vi mener kontantstøtten bidrar til å opprettholde fattigdom, mens barnetrygden ikke er en støtte man kan miste, om man får seg arbeid.

–  Er barn egentlig modne for barnehage når de fyller ett år?

– Barnehage er flott tilbud også til så små barn, men så er det individuelle forskjeller. Jeg har full respekt for at foreldre kan se ulikt på det, og igjen – vi vil ikke pålegge noen å begynne i barnehage. Men vi har allerede en raus foreldrepermisjonsordning i Norge som gir mykere start enn i noe annet land. Vi vil i tillegg styrke barnetrygden og ser på det som et bedre verktøy enn kontantstøtte for å gi småbarnsforeldre valgfrihet. Det er for mange problem med kontantstøtten til at det er klokt å videreføre den.    

– Nederlag for regjeringen

– En ny rammeplan for barnehagen trådte i kraft 1. august. Hva ville SV ha gjort annerledes om det var dere, og ikke Høyre som styrte kunnskapsdepartementet og skulle utforme denne?

– Heldigvis ble mange av kravene fra folkene som jobber i barnehage og fra foreldre etter hvert lyttet til av partiene på Stortinget. Hele denne prosessen har vært et stort nederlag for den blå regjeringen. Vi var mange som var bekymret og som så en utvikling mot en barnehage som skulle ligne mer på skolen. Og det ville vært feil vei å gå. Barn skal få være barn. Barnehagen skal være en del av utdanningsløpet, men de skal lære på en annen måte enn i skolen. Erfaringen med 6-årsreformen bør i hvert fall tjene som en advarsel mot å gjøre innholdet i barnehagen mer likt skolen. I denne saken gjorde blant andre opposisjonen og Barnehageopprøret en viktig jobb for å stoppe en kursendring som ville vært feil.

Like krav, like tilskudd    

– Det er mer enn 100.000 kroner i forskjell per barn på hvor mye norske kommuner bruker på en toåring i barnehage. Likevel forventes det av alle barnehager at de skal gi barna et like godt tilbud. Er det ikke mer rettferdig med en nasjonal sats?

– Dette var et dilemma allerede den gangen pengene ble lagt inn i rammefinansieringen, og det er alltid utfordringen når vi ønsker å ha en stor grad av kommunalt selvstyre. Jeg tror staten skal passe seg for å detaljstyre barnehagene, men heller styre mer i overordnede spørsmål og styre mer på kvalitet. Vi ønsker at det skal stilles strenge krav om bemanning, andel pedagoger og andel fagarbeidere. Gjennomfører vi det nasjonalt, og sørger for likhet i krav til kvalitet, vil også pengebruken bli mer lik fra kommune til kommune.

– Hva vil SV gjøre for å bevare og styrke mangfoldet i barnehagesektoren, slik at foreldre kan velge barnehager som passer dem?

– Vi er opptatt av at staten må styre i det store, men ikke i det små. Noen overordnede krav om kvalitetsnivået må vi ha, og men vi er imot detaljregulering av barnehage og skole. Vi vil ikke legge for mye føringer på hvordan fagfolkene skal bruke tiden. Så skal vi verne om mangfoldet av pedagogiske ideer og ideologier. Vi skal styrke det at vi har forskjellige barnehager i Norge. Så er vi opptatt av å unngå kommersialisering. Men så må jeg understreke av private er vi for. De gir nye impulser og bidrar til at barnehagesektoren og annen velferd er kreativ og finner innovative løsninger. 

– I dag er kommunene tilsynsmyndighet både for sine egne barnehager og de private. Bør ikke en slik oppgave ligge hos en uavhengig instans?

– Vi har ment at Fylkesmannen skal ha det overordnede ansvaret og ønsker flere statlige midler til tilsyn. Men vi tror det er viktig at kommunene har ansvar for å følge med på hva som skjer i barnehagene lokalt, ikke minst fordi det er mange private barnehager og at det som skjer i sektoren er en del av kommunens politikk.

Bekymret for «big business»

– SV har flagget kampen mot fortjeneste på velferdstjenester som en av de viktigste kampsakene foran valget. Hvorfor er det verre dersom en barnehageeier tar ut utbytte enn dersom en fastlege gjør det?

– Fordi vi er bekymret for en økende kommersialisering i barnehagesektoren. Denne utviklingen ser vi ikke på samme måte i fastlegesektoren som er dominert av selvstendige næringsdrivende. Vi ser også at bekymringen for økt kommersialisering deles av mange medlemsbarnehager i PBL. Vi er for private, men er imot at barnehage skal bli «big business». Og vi er bekymret for at flere barnehager samles på færre hender.

– I 2011 sa Kristin Halvorsen at «Det er etablerere av barnehager som har lagt ned en stor innsats og mange timer uten å ta ut lønn for alt, og noen har investert private penger. Da ville det være urimelig å ikke tillate utbytte.» Hvorfor er det mer urimelig i 2017 enn i 2011?

– Det har skjedd ganske mye siden 2011. Utviklingen mot større velferdskonserner skyter fart. Det er vi opptatt av å hindre, for vi er redd for at det over tid skal gå ut over kvaliteten og at skattepengene skal gå til andre ting enn sine formål. Vi har vært tydelige på at en av modellene vi er åpne for å vurdere, er om en barnehageeier skal kunne ta ut en rimelig avkastning på kapital som en selv har investert. Den løsningen kom ut av den svenske utredningen av dette spørsmålet. I noen tilfeller kan det være rimelig med en ordning der man får avkastning på det man selv har skutt inn, men det er ikke rimelig å ta ut profitt på skattepenger. Skattepengefinansiert velferd har ikke noen risiko, og da skal pengene gå til velferd. Det gjør dette til noe annet enn en privat bedrift som selger varer eller tjenester til det offentlige.

– Barnehageeiere vi har snakket med sier at de i perioder har jobbet gratis i helger og i ferier for å holde hodet over vannet. Vil det ikke være urimelig å nekte dem å høste litt av den ekstra innsatsen den dagen det er rom for det?

– Det har vi heller ikke gjort. Problemet oppstår ikke når de høster frukter av den innsatsen. Problemet er at enkelte henter ut profitt som mange mener er urimelig. Vi er bekymret for framveksten av store velferdskonserner som tar ut svære utbytter. Og vi er bekymret over hvor vi ender opp hvis barnehage handler mer om et marked enn om velferd.

Jevnt over god kvalitet

– Men er det sånn at barnehagene i konsernene er dårligere enn andre barnehager?

– I dag er det sånn at finansieringen av virksomhetene er betalt av det offentlige og foreldrene. Og vi har fantastisk flinke ansatte både i private og offentlige barnehager. Derfor er kvaliteten jevnt over god. Det er de fantastiske ansatte og den gode finansieringen som gjør kvaliteten god, ikke muligheten til å hente ut profitt.

– En rapport Agenda Kaupang har laget på oppdrag fra PBL konkluderer med at AS Norge i snitt sparer litt over to milliarder kroner i året på at deler av barnehagesektoren er satt ut til private. Innebærer ikke dette at privateid barnehagedrift betyr mer velferd for skattepengene, og ikke mindre?

– Jeg har ikke lest rapporten i detalj. Men vårt utgangspunkt er at det i dag er ingen som vet hvor mye penger som forsvinner ut av barnehagesektoren til eiere, så derfor vet vi heller ikke hvor mye av pengene som faktisk går til velferd. Vi har også bedt regjeringen om å finne ut av dette, men det vil de ikke engang prøve.

SV vil:

  • Innføre en bemanningsnorm som sikrer at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagene er barnehagelærere, og minst 25 prosent fagarbeidere. Alle assistenter skal ha minimum én ukes opplæring i småbarns utvikling, tilknytning og behov for trygghet og omsorg.
  • Ha en nasjonal bemanningsnorm med minimum én voksen per tredje barn under tre år, og én voksen per sjette barn over tre år. Det skal være et lovfestet krav om en styrer i hver barnehage.
  • Styrke spesialpedagogisk kompetanse i alle barnehager. Alle ansatte skal ha barnehagefaglig grunnkompetanse.
  • Øke barnehagelærernes profesjonelle handlingsrom for å velge metoder og arbeidsmåter ut fra kjennskap til barnehagens mandat til enkeltbarn og barnegrupper.
  • Etablere barnehager i barnas nærmiljø.
  • Innføre løpende opptak til barnehagene. I denne perioden skal det minst innføres to årlige opptak til barnehagene.
  • At all offentlig støtte og foreldrebetaling skal gå til barna. Partiet vil ha forbud mot utbytte fra private barnehager.
  • Lovfeste krav til tariffavtaler for barnehager som mottar offentlig støtte.
  • Ha opplæring om seksualitet, grensesetting og temaer som kan hjelpe barn til å fortelle om vold og overgrep.
  • At alle barn skal få tilbud om barnehageplass. Dette skal inkludere barn uten oppholdstillatelse og barn av irregulære immigranter.
  • Gjøre barnehageloven og rammeplanen for barnehager religions- og livssynsnøytral.
  • Styrke tilskuddsordningen for språkstimulerende tiltak som fremmer tospråklig opplæring.

(Kilde: www.sv.no)

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

comments powered by Disqus

På forsiden