Hopp til innhold

Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet.

Velferd, profitt og barnehager: – Vi vil heller ta debatten om kvalitet

Vi har forslag til fire tiltak for mer likeverdige barnehagetilbud. Disse bør alle politikere kunne enes om, skriver leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Av: Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet
30.08.2017

Aftenposten etterlyser et mer nyansert ordskifte om private bidrag til velferdsstaten. På lederplass 21. august skriver avisen at debatten om de såkalte «velferdsprofitørene» er for svart-hvit. Jeg kjenner igjen dette fra debatten om kommersielle barnehager.

Varierende kvalitet

Mens Bjørnar Moxnes i Rødt tegner private eiere som kyniske velferdsprofitører, fremstiller Venstres Trine Skei Grande den kommersielle barnehagesektoren som en forsamling kvinnelige, idealistiske gründere. Ingen av disse bildene bidrar til å heve kvaliteten på tilbudet til barn.

Venstre har kanskje rett i at det ikke er noen grunn til å forby enkelte selskapsmodeller eller sette et tak på utbytte, men Rødt har også helt rett i at samfunnet må stille krav til dem som forvalter skattepenger. Kravene bør gjelde enten det er private eller offentlige eiere, for kvaliteten varierer for mye innenfor både offentlig og privat sektor.

Fire tiltak

Vi har fire tiltak som alle politikere bør kunne enes om. Disse fire forslagene vil bidra til mer likeverdige barnehagetilbud til alle barn, samtidig som de ivaretar behovet for armslag hos eiere og pedagoger:

1. En minstenorm for bemanning og barnehagelærere.

Forskning peker på at nok ansatte, og kvalifiserte ansatte, er det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet. Ingen barn kan klare seg med litt dårlige, eller litt færre ansatte. Å tjene penger på å redusere kvalitet bør ikke være mulig for verken private eiere eller kommuner.

2. Kommunene må få mulighet til å stille krav om for eksempel åpningstid, og opptak av barn med særskilte behov, til barnehager som mottar offentlig støtte.

Kommunene har ansvaret for at barn får en god barnehageplass. I dag kan ikke kommunen kreve at private barnehager prioriterer opptak av barn med særlige rettigheter. Private barnehager kan også ha kortere åpningstid enn kommunale. Dette er urimelig.

3. Det må innføres et lovkrav, tilsvarende friskoleloven, som sikrer at alle ansatte i private barnehager kan kreve lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med kommunens barnehager.

Lønn er den største utgiftsposten, og tilskuddet til private barnehager forutsetter at private tilbydere bruker like mye som kommunene. Mange private eiere har gode avtaler og ryddige forhold, det er de dårlige eierne som må endre praksis ved et slikt krav.

4. Tilskudd til pensjon i private barnehager bør justeres slik at andelen er i samsvar med de faktiske utgiftene.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

I dag får de fleste private barnehager 13 prosent av kommunens driftsutgifter, som tilskudd til pensjon. De private er ikke pålagt å bruke dette til pensjon, og noen private barnehager har lavere pensjonskostnader.

En endring til fordel for å dekke barnehagens faktiske utgifter, vil ikke ramme barnehager med gode pensjonsavtaler og tariffavtale. Men det vil redusere muligheten til å bruke dårlige pensjonsordninger for å øke fortjenesten.

Har du synspunkter om debatten? Del i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.

Kronikken har stått på trykk i Aftenposten og på utdanningsforbundet.no.

comments powered by Disqus

På forsiden