Hopp til innhold

Øverst fra venstre: Arild Grande (Ap), Kjersti Toppe (Sp), Audun Lysbakken (SV). Midten fra venstre: Eivor Evenrud (Rødt), Mona Nicolaysen (MDG), Geir Jørgen Bekkevold (KrF). Nederst fra venstre: Iselin Nybø (Venstre), Svein Harberg (Høyre), Lill Harriet Sandaune (Frp).

Enorme sprik i hvor mye en plass i barnehage er verdt. Dette sier partiene om tilskuddene

Politikerne vil kreve et like godt barnehagetilbud over hele landet. Men de færreste vil pålegge kommunene å bruke like mye penger på alle barn.

Av: Øyvind Johansen
08.09.2017

Foran stortingsvalget har barnehage.no intervjuet representanter for ni politiske partier om barnehagepolitikk.

Tidligere har vi pekt på de enorme forskjellene det er i tilskuddssatsene landet rundt.

Bestemmer selv

Siden 2011 har det offentlige bidraget til barnehageplasser blitt betalt gjennom rammefinansieringen fra staten til kommunene.

Det betyr at kommunen langt på vei selv bestemmer hvor mye en barnehageplass skal være verdt. Og det betyr at det er store forskjeller fra kommune til kommune hvor mye en barnehageeier, offentlig eller privat, skal får betalt for å gi de aller minste et best mulig barnehagetilbud.

112.000 kroner i forskjell

Oversikten som barnehage.no har presentert, viser at Aurland kommune i 2017 gir tilskudd på 280.021 kroner for hvert barn under tre år – og 141.815 kroner for hvert barn over tre år.

Det er best i landet blant de kommunene som Private Barnehagers Landsforbund har fått inn tall fra.

Nederst på den samme lista finner vi Karmøy. Her går 168.109 kroner i tilskudd til hvert av de minste barna – og 77.745 kroner til hvert av de største barna.

På bakgrunn av dette, har barnehage.no stilt følgende spørsmål til de ni partiene som ligger an til å komme på Stortinget etter valget:

I dag er det over 100.000 kroner i forskjell mellom den kommunen som bruker mest og den kommunen som bruker minst på en småbarnsplass i barnehage. Dette får direkte konsekvenser også for økonomien i de private barnehagene. Viser ikke dette at det bør innføres statlige satser?

Iselin Nybø, Venstre:

– Vi har ikke det i programmet. Det er viktig for oss at det blir likebehandling mellom private og offentlige barnehager. Kommunene får gjennom rammetilskuddet fra staten overføringer for barnehageplassene. Så er det noen kommuner som vil bruke enda mer, og det må det være rom for. I tillegg må hver kommune som barnehageeier reflektere over om de har et godt barnehagetilbud, og hva de kan bli bedre på.

Arild Grande, Ap:

– Det bør være opp til kommunene å organisere barnehagesektoren på beste måte tilpasset foreldrenes behov. Jeg tror nok ikke det blir noe lettere hvis Stortinget kategorisk skal si hvordan dette skal være. I dag en del som bruker vesentlig mer enn det som ville være nasjonal sats, og de vil eventuelt måtte skru ned sine ambisjoner hvis staten overtok. Hvis vi bevilger de pengene som skal til, og samtidig stiller krav om god bemanning og gode lønnsvilkår, sikrer vi rammene på en god måte. Så får hver kommune innenfor disse rammene legge til rette for et godt tilbud.

– Men er det uproblematisk for Ap at forutsetningene for å gjøre en god jobb i dag er så forskjellig fra kommune til kommune?

– Det er vanskelig å være kategorisk på det spørsmålet. Enkelte steder kan det være stordriftsfordeler eller ulike måter å organisere driften på som gjør at enkelte tilsynelatende har mindre pengebruk per barn enn andre. Men det er åpenbart at vi ønsker ikke utvikling der barnehagen blir en salderingspost der driften strammes inn av økonomiske årsaker. Derfor haster det med å få på plass tydelige krav til alle barnehager.

Svein Harberg, Høyre:

– Vi har tro på fleksibilitet for den enkelte kommune. Det koster ikke like mye å drive barnehage i alle kommuner. Og noen vil av ulike grunner gjøre ekstratiltak. Det må det være rom for. Jeg har tiltro til at kommunene kan styre dette, men vi vil fra statens side vil hele tiden følge med på at kvaliteten på tjenestene blir opprettholdt.

Kjersti Toppe, Senterpartiet:

– Nei, det er ikke Senterpartiet for. Vi er klare på at øremerking kan brukes, men ikke misbrukes. Altså må vi skjerme bruk av øremerking til de områdene som trenger en særskilt satsing i en oppbyggingsfase. Det hadde vi da vi fikk stor utbygging av barnehager etter barnehageforliket. Men en ordning med øremerking inn i det uendelige vil ikke bli bærekraftig på sikt. For da vil det også komme krav om øremerking på alle andre felt. Vi har tro på at du skal ha et demokratisk nivå nærmest mulig brukeren. Og hvis kommunene ikke får bestemme noe som helst, kan du like gjerne ta bort kommunene. Skal du ha et lokaldemokrati, må du tolerere litt forskjeller, og så kan heller kommunestyret skiftes ved valg hvis de ikke prioriterer riktig. Så er igjen kommuneøkonomien utrolig grunnleggende for oss. Alle som sitter i kommunestyrene ønsker gode barnehager, og dersom de får nok penger, vil de bruke penger på det.

– Men nå sier dere nei til å tallfeste andelen pedagoger og voksentettheten. Og så sier dere nei til øremerking av midler. Legger dere ikke opp til store forskjeller i kvaliteten?

– Det er ikke sånn at det er eller skal være helt fritt opp til kommunene hvordan bemanningen skal være. Men vi må sørge for at kommunen som barnehageeier blir bevisstgjort sitt ansvar for å sikre tilsyn og kvalitet. Jeg tror det er mer viktig enn at Stortinget skal bestemme detaljer for hvordan du skal gjøre det.

Geir Jørgen Bekkevold, KrF

– Det er en av de tingene vi må se på. Og vi har ikke noe klart svar på det. Vi må undersøke dette og bruke tiden som trenges slik at vi klare å bevare de mindre selskapene og de små ideelle barnehagene: Menighetsbarnehagene, naturbarnehagene, alle de forskjellige barnehagene der ute, de gjør en kjempegod jobb. Og det vil være synd for både barna foreldre og dem som jobber der hvis disse forsvinner.

– Mener du at barnehager som tilhører konsern er dårligere enn enkeltstående barnehager?

– Nei, det er ikke det jeg sier.

Audun Lysbakken, SV:

– Dette var et dilemma allerede den gangen pengene ble lagt inn i rammefinansieringen, og det er alltid utfordringen når vi ønsker å ha en stor grad av kommunalt selvstyre. Jeg tror staten skal passe seg for å detaljstyre barnehagene, men heller styre mer i overordnede spørsmål og styre mer på kvalitet. Vi ønsker at det skal stilles strenge krav om bemanning, andel pedagoger og andel fagarbeidere. Gjennomfører vi det nasjonalt, og sørger for likhet i krav til kvalitet, vil også pengebruken bli mer lik fra kommune til kommune.

Mona Nicolaysen, MDG:

– Det er noe vi som parti ikke har tatt stilling til. Miljøpartiet er opptatt av mulighetene til å styre lokalt, for det er lokalt at man vet hvor skoen trykker. Samtidig er det urovekkende at kommuner kan prioritere så forskjellig som dette på et så viktig område. Om øremerking er svaret, eller om bevisstgjøring er det, har vi ikke det endelige svaret på.

Lill Harriet Sandaune, Frp:

– Jo, vi har stykkprisfinansiering som ligger til grunn for både barnehage og skole. Da vil man unngå de forskjellene, og da får man en rettferdig ordning for hele landet.

– Men bør ikke kommuner som ønsker å satse enda mer på barnehage, få lov til det?

– Vi mener det er viktig med tydelige linjer i forhold til hvordan man skal prioritere, slik at vi kan unngå de forskjellene. En ting er at kommuner mister mulighet til å bruke ekstra mye, men de mister også muligheten til å kutte mye. Da blir det rettferdige og forutsigbare rammer, og på sikt vil man få en kontinuerlig prioritering av barnehagene.

Eivor Evenrud, Rødt:

– Vi har ikke sagt noe konkret om det i programmet. Men det som er helt klart er at barnehageloven trenger grundig endring på en del punkter som ikke er rørt på mange, mange år. Den sier veldig lite om rammebetingelsene, og skal det være lik kvalitet, må det også være like rammer. Og så må det stilles flere like krav til alle barnehager.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

 

comments powered by Disqus

På forsiden