Hopp til innhold

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) møtte barn og ansatte i Fagerlia barnehage i Ålesund i forbindelse med at han lanserte den reviderte strategien for kompetanse i barnehagen.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

Her er statsrådens plan for å styrke kompetansen til deg som jobber i barnehage

Tirsdag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram en revidert strategi for kompetanse for framtidens barnehager. Strategien skal bidra til at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet. Den skal også bidra til å rekruttere og beholde ansatte med barnehagefaglig kompetanse i barnehagen.

Av: Silje Wiken Sandgrind
05.09.2017

Strategien Kompetanse for framtidens barnehage ble lansert i 2013. Tirsdag var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på plass i Fagerlia barnehage i Ålesund for å legge fram en revidert utgave av kompetansestrategien, som skal gjelde for perioden 2018-2022.

Kompetansestrategien skal blant annet være et virkemiddel for å støtte implementeringen av den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august i år.

«Strategiens tiltak skal bidra til å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon og styrke barnehagelærernes profesjonelle fellesskap», heter det blant annet i strategien.

– Vårt mål er å sikre alle barn et godt barnehagetilbud. Da må alle som jobber i barnehagene ha nødvendig og oppdatert kunnskap for å gi barna god oppfølging, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Les kompetansestrategien her.

Høy kvalitet for alle

– Den reviderte strategien inneholder mange av de samme virkemidlene som den forrige strategien, men det er større fokus på at hele barnehagen skal være med i kompetanseutviklingen, og at man må løfte ikke bare enkeltansatte, men hele barnehagen, sier Røe Isaksen til barnehage.no.

Ifølge Kunnskapsdepartementet skal kompetansestrategien bidra til at:

  • andelen barnehagelærere i barnehagen øker.
  • andelen barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen øker.
  • alle ansatte i barnehagen får mulighet til videreutdanning.
  • flere barnehagelærere i barnehagen har kompetanse på mastergradsnivå.
  • alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling.

Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren, deriblant Sametinget, Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen, universiteter og høyskoler, nasjonale sentre, Foreldreutvalget for barnehager (FUB), barnehagemyndigheten, barnehageeiere, fylkeskommunen, fagskoler, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, KS, PBL (Private Barnehagers Landsforbund), studentorganisasjonene, regionale og lokale samarbeidsfora og de ansatte i barnehagene.

I den reviderte strategien utdypes også de ulike aktørenes roller og ansvar.

Målgruppen for strategiens tiltak er alle grupper av ansatte som arbeider direkte med barna i barnehagen: styrere, barnehagelærere og andre pedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og andre assistenter.

Kompetanseheving på arbeidsplassen

Den reviderte strategien har flere overordnede føringer. Strategien sier blant annet at alle ansatte i barnehagen skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin, og at barnehageeiere skal legge til rette for dette.

Strategien legger opp til å styrke de barnehagebaserte kompetansetiltakene på sikt.

– Innføring av den nye rammeplanen skjer først og fremst i den enkelte barnehage. Det er derfor viktig at de ansatte får utvikle kompetansen sin i fellesskap med kollegaer i barnehagen der de jobber. Det vil gjøre det lettere å finne gode lokale løsninger for hvordan de kan styrke innholdet i barnehagen, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.

Regionale fora for samarbeid

Strategien sier også at aktørene skal samarbeide om å utvikle gode kompetansetiltak for de ansatte. I løpet av strategiperioden skal Fylkesmannen legge til rette for utvikling av regionale fora for samarbeid. Der skal kommunale og private barnehageeiere samarbeide med relevante aktører i barnehagesektoren og bli enige om kompetansetiltakene de vil prioritere.

På sikt vil regjeringen stille krav om at det finnes regionale fora for samarbeid for at barnehagene skal kunne motta penger til tiltak i barnehagene.

Fire satsingsområder

Kompetansestrategien har fire tematiske satsingsområder for barnehagebasert kompetanseutvikling:

  • Barnehagen som pedagogisk virksomhet.
  • Et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning.
  • Språk og kommunikasjon.
  • Barnehagens verdigrunnlag.

«Satsingsområdene skal være førende for barnehagens arbeid med barnehagebasert kompetanseutvikling, samtidig som det skal være rom for lokale behov og tilpasninger. I tillegg vil de tematiske satsingsområdene være styrende for videreutviklingen av kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere, fagskoleutdanning i oppvekstfag, videreutdanning for barnehagelærere, utvikling av masterprogrammer og lederutdanning for styrere.» heter det i strategien.

Arbeid med satsingsområdene må ses i sammenheng med pågående nasjonale satsinger, som satsingene på realfag, språk og arbeidet mot mobbing, påpekes det i strategien.

Det understrekes samtidig at valg av satsingsområde bør baseres på en vurdering av den enkelte barnehages behov.

Viderefører utviklingstiltak

Ifølge departementet viser evalueringer at tiltakene fra forrige strategiperiode har fungert bra, og samtlige tiltak videreføres derfor i ny strategiperiode.

«Videreutvikling av tiltakene må også møte særskilte kompetansebehov i samiske barnehager.» understrekes det i strategien.

Kompetanseutviklingstiltakene skal bidra til å nå strategiens mål:

  • Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak – utviklingsarbeid som involverer hele personalet, og som foregår i den enkelte barnehage.
  • Videreutdanning for barnehagelærere – skal bidra til at en økende andel barnehagelærere utvikler kompetanse på mastergradsnivå.
  • Lederutdanning for styrere – et videreutdanningstilbud for ledere og assisterende ledere i barnehage.
  • Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk – primært et tilbud for personer med annen pedagogisk utdanning som ønsker å kvalifisere seg til stilling som pedagogisk leder i barnehagen.
  • Mastergrader – barnehagelærerutdanningen og annen pedagogisk utdanning på bachelornivå kvalifiserer for ulike mastere som skal gi en bredere barnehagefaglig kompetanse og fordypning på særskilte områder.
  • Doktorgrad (Ph.d.) – master kvalifiserer til å gå videre til ph.d.-studier.
  • Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning – et tilbud til assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som ønsker å utdanne seg til barnehagelærere.
  • Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider/praksiskandidatordningen – retter seg mot assistenter med lang erfaring fra arbeid i barnehage. Ordningen gir assistenter mulighet til å gå opp til fagprøven slik at de får formalisert sin kompetanse.
  • Fagskoleutdanning i oppvekstfag for barnehageansatte – en videreutdanning for fagarbeidere og assistenter med minimum fem års erfaring fra arbeid med barn.
  • Kompetansehevingsstudier for fagarbeidere og assistenter.
  • Barnehagefaglig grunnkompetanse – retter seg mot assistenter som mangler barnehagefaglig kompetanse.

I tillegg vil regjeringen i samarbeid med partene også utarbeide nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere i barnehage og skole.

Artiklen fortsetter under bildet.

Kunnskapsministeren får råd fra femåringene i Fagerlia barnehage, om hvordan man bør sitte når man spikker på en pinne.
Silje Wiken Sandgrind

Vil ha flere barnehagelærere med master

Et av målene i kompetansestrategien er altså å få flere barnehagelærere i barnehagen med kompetanse på mastergradsnivå.

På spørsmål om Røe Isaksen ønsker å gjøre barnehagelærerutdanningen om til en femårig utdanning slik man har gjort med grunnskolelærerutdanning, svarer kunnskapsministeren følgende:

– Jeg mener ikke at vi skal legge om barnehagelærerutdanning slik at vi krever en masterutdanning for alle. Men jeg tror det vil være bra for norske barnehager om man fikk inn flere barnehagelærere som hadde en masterutdanning, fordi dette kan være ansatte som er veldig viktige for å utvikle hele barnehagen. Og de kan også være en kobling mellom barnehagene og fagmiljøene på høgskoler og universiteter.

– Viktig at midlene når alle barnehager

Administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, sier strategien tydeliggjør hva slags utfordringer sektoren har og hvilke krav som stilles til sektoren når det gjelder kompetanseheving og kompetanseutvikling.

 – Vi tror at denne strategien på mange måter vil være et godt verktøy for både eiere, daglige ledere og ansatte til å se hvilken retning barnehagen skal gå i når det gjelder kompetanse og kompetanseutvikling, sier Olsen til barnehage.no.

– Brukt med fornuft, god pedagogisk ledelse og godt eierskap, vil den kunne ta sektoren videre, så lenge ressursene er der, fortsetter han.

Olsen peker også på noen praktiske utfordringer:

– Hovedutfordringene er for det første: Hvordan fordeles, hvordan brukes og hvordan er påvirkningen i bruken av de kompetansemidlene som regjeringen bevilger direkte over statsbudsjettet? Og ikke minst: Hvordan skal man innenfor dagens finansieringssystem, med så store variasjoner, sørge for at alle barnehager har ressurser til kompetanseheving?

– Det som blir viktig er at de midlene som bevilges over statsbudsjettet til kompetanseheving, når frem til alle barnehager og at barnehagene har sterk påvirkning på hva de skal bruke sin andel av midlene til, ut fra hvilke behov de har. Det er den enkelte barnehages behov som må styre dette. Det har med hvordan barnegruppa er og hvilken kompetanse som finnes i barnehagen, sier Olsen.

– Kan bli et løft for barnehagene

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener at strategien som i dag ble lagt frem, kan bli et løft:

– Denne strategien legger opp til en større satsing på kompetanse i barnehagen og på barnehagelærerne, og det er vi veldig glad for. Ambisjonene er gode, og hvis vi lykkes med å nå dem vil barnehagebarna få et klart bedre tilbud, sier han på Utdanningsforbundets nettsider.

Handal mener målene i strategien, om at alle ansatte i barnehagen skal få mulighet til videreutdanning og at flere barnehagelærere får kompetanse på mastergradsnivå, er gode mål.

– Vi skulle imidlertid gjerne sett at flere av målene var mer forpliktende, for eksempel ved at barnehagelærerne var sikret en rett til videreutdanning. Nå er det i stor grad opp til de ulike aktørene i barnehagesektoren å sørge for at strategien realiseres, sier han.

Solberg-regjeringen har doblet innsatsen til kompetanseutvikling og andre kvalitetstiltak i barnehagen, fra 165 millioner i 2013 til 400 millioner i 2017. Til tross for denne økningen understreker lederen for Utdanningsforbundet at det fortsatt er et godt stykke igjen før vi er der at ambisjonene i kompetansestrategien kan nås. Han mener det vil være avgjørende at det settes av penger i statsbudsjettet hvert år fremover.

­– Hvis kompetansestrategien skal være realistisk trengs det flere ressurser, også til barnehagelærerutdanningene. Hvis utdanningsinstitusjonene skal være motoren i kompetanseutviklingen er de nødt til å få bedre rammevilkår, sier han til forbundets nettsider.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

comments powered by Disqus

På forsiden