Hopp til innhold

Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.

Foto: Spekter

Høringen: Spekter tror ikke norm på bemanning er svaret

Arbeidsgiverforeningen Spekter skriver i sitt høringssvar at bemanningsnormer ikke er det beste virkemiddelet for å øke kvaliteten i barnehagene. Tvert imot advarer de om at en lik bemanningsnorm kan hindre innovasjon og nytenkning.

Av: Redaksjonen
19.10.2017

Et forslag til norm for grunnbemanning i barnehagene, samt en skjerpet norm for pedagogtetthet, har vært ute på høring.

Fristen for å gi innspill til Kunnskapsdepartementet gikk ut sist fredag. Her er høringssvaret fra Spekter:

Høringssvar – endringer i barnehageloven – minimumsnorm for grunnbemanning mv

Vi viser til høringsbrev datert 22. juni 2017 om endringer i barnehageloven med minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning og plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO.

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer flere større virksomheter innen denne sektoren. Dette er Norlandia, Akasia, og studentsamskipnadene i Oslo og Akershus, Bergen, Stavanger og Sørøst-Norge.
Flere av medlemmene vil også avgi egne høringssvar hvor det gis utdypende kommentarer til enkelte av spørsmålene i høringen, blant annet spørsmålet om bemanningsnorm.

Forslaget om minimumskrav til grunnbemanning
Det foreslås i høringen å innføre en bemanningsnorm med en ansatt per tre barn under tre år og en ansatt per seks barn over tre år, og at dette skal tre i kraft 1. august 2018. I begrunnelsen pekes det på at dagens regelverk tillater for store lokale variasjoner i grunnbemanningen og derfor ikke sikrer et likeverdig tilbud.

Fra Spekters side er vi skeptiske til bruk av bemanningsnormer. Det er ikke det viktigste virkemiddelet for å oppnå kvalitet i tjenestetilbudet, verken i barnehagesektoren eller i andre sektorer. Hvis det først skal gjøres er det likevel bra at regelverket er så tydelig som det som foreslås.

Barnehagesektoren består fortsatt av mange små aktører. Utviklingen preges imidlertid av konsolidering både av ideelle og kommersielle aktører. Konsolideringen i sektoren har bidratt til økt seriøsitet, kvalitet og faglig utvikling av tjenestetilbudet. Et eksempel på dette er større systemutviklinger, enten i regi av selskapene selv, eller gjennom eksterne leverandører. Helt sentralt er utviklingen av kvalitetsforståelse og kvalitetssystemer. ISO-sertifisering er eksempelvis tatt i bruk i Norlandia barnehagene.

I den sammenheng er det viktig å se på kvalitet som mer enn bemanning. Kvalitetssystemene tilrettelegger for kvalitative resultatindikatorer basert på effektmål innen ulike fagområder, i tillegg til mer alminnelige standardiserte målinger for bruker- og medarbeidertilfredshet. En lik bemanningsnorm i alle barnehager er ikke en viktig faktor for å fremme best kvalitet i det pedagogiske tilbudet. Barnehagens fysiske miljø, driftsformer, kompetanse og antall pedagoger er i denne sammenheng faktorer som er vel så viktige som en bemanningsnorm. En bemanningsnorm kan også i mange tilfeller hindre innovasjon og nytenkning fordi det vil begrense mulighetene for lokale tilpasninger i den enkelte barnehage.

Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning
Departementet foreslår at det innføres et skjerpet krav til pedagognorm, hvor det stilles krav om en pedagogisk leder per 7 barn under tre år og en pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Det beskrives i høringen at barnehagene har for få ansatte med relevant pedagogisk utdanning, og at dette har vært påpekt i en rekke utredninger.

Fra Spekters side ser vi at antall pedagoger har betydning for den pedagogiske kvaliteten i barnehager. Spekter tar ikke stilling til hva som er riktig nivå når det gjelder pedagogtetthet, men vi har ikke vesentlige innvendinger til forslaget om skjerpet krav til pedagognorm.

Når det gjelder lovteksten mener vi at det bør stå barnehagelærer heller enn pedagogisk leder i loven. Ledertittelen er forbundet med avdelingsledelse av en gruppe barn, og hvis intensjonen er økt pedagogtetthet, bør det heller stå barnehagelærere e.l. som reflekterer fagkvalifikasjonene som er ønsket. Vi forutsetter her at det legges til grunn at det ikke bare er barnehagelærer som har pedagogisk utdanning, men at det gis rom for ulik type utdanning.

Praktiske konsekvenser
En del av våre medlemmer peker på at det vil være utfordrende med en bemanningsnorm (3 og 6 barn pr voksen) og pedagognorm (7 og 14 barn pr pedagogisk leder) «som ikke passer sammen», særlig i de minste barnehagene. Det bør derfor vurderes en form for differensiering i forhold til barnehagens størrelse. Vi forstår det slik at forslaget kan medføre at det vil være krevende å videreføre drift i mange små barnehager. De minste barnehagene har ikke samme mulighet for fleksibilitet med hensyn til størrelse på barnegrupper og fordeling av personalet.

Økonomiske konsekvenser
Spekter mener de økonomiske konsekvensene av bemanningsnormen for de private barnehagene burde vært nærmere vurdert. Private barnehager som er i kommuner hvor kommunen selv ikke oppfyller bemanningsnormen vil kunne få en særlig utfordring. Dette fordi tilskuddet er basert på kommunens egne kostnader, basert på to år gamle regnskaper.

I forbindelse med skjerpet pedagognorm vil utfordringen med den tariffestede ubundne arbeidstiden bli forsterket. Dette må da eventuelt kompenseres med økt bemanning, og vil naturlig nok være kostnadskrevende. Vi kan ikke se at dette er berørt i vurderingen av økonomiske konsekvenser.

En skjerpet pedagognorm endrer ikke rekrutteringssituasjonen for barnehagene. Konsekvensene av å skjerpe kravene i situasjon hvor det er mangel på pedagoger burde også vært nærmere vurdert.

Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO
Departementet foreslår en lovpålagt gjensidig plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole. Spekter støtter dette forslaget. Vi er enig i begrunnelsen om at det er viktig å sikre en trygg og god overgang fra barnehage til skole. 

comments powered by Disqus

På forsiden