Hopp til innhold

Illustrasjonsfoto

Flere språk i barnehagen

«Vi er ikke i mot kartlegging av språkferdigheter til pedagogiske formål og der metoden er forskningsbasert og faglig solid, men i dette tilfellet mener vi kartleggingen ikke vil tjene formålet», skriver tre lærere og forskere ved Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA.

Av: Nina Gram Garmann, Anna Sara H. Romøren og Elena Tkachenko
14.12.2017

Ifølge Barnehage.no 8.12, ønsker Oslo Høyre å innføre kartlegging av barnehagebarns norskferdigheter for å måle hvorvidt barnehagene lærer barn norsk i barnehagen. Forslaget gjelder tre-, fire- og femåringene, og vi må anta at det er barna med et annet morsmål  enn norsk som er de barna som skal lære norsk. Vi er ikke i mot kartlegging av språkferdigheter til pedagogiske formål og der metoden er forskningsbasert og faglig solid, men i dette tilfellet mener vi kartleggingen ikke vil tjene formålet.

Barn lærer de språkene de hører, men det tar tid å lære et språk, og barn må høre mye norsk før de lærer det. Internasjonal forskning anslår at det tar fem-syv år å lære et språk godt nok til at det kan brukes på skolen (Cummins, 2000). Hvis det er riktig, er det i alle tilfeller en stor utfordring for barnehagen å lære barna godt nok norsk når barn begynner i barnehagen som ettåringer. Forskning på gratis kjernetid i barnehagen i bydeler med mange innvandrerbarn viser likevel at det har betydning for senere skoleresultater at barna har gått i barnehage, og hvor mange år barna har gått i barnehage (Bråten, m.fl., 2014 og Drange og Telle, 2015). Det betyr at barnehager som vil skåre lavt på den foreslåtte kartleggingen, kan være barnehager med en høy andel barn som har begynt sent, snarere enn at de er barnehager med et slett språkarbeid.

Barnehagene i Oslo kommune bruker i all hovedsak norsk som arbeidsspråk. Barna som går i barnehagen, møter derfor norsk. Likevel er det ikke alle barn med et annet morsmål enn norsk som lærer nok norsk før skolestart. Kanskje er det en urealistisk forventning at alle  barn med et annet morsmål enn norsk skal lære nok norsk før skolestart siden det tar så mange år? Vi mener man heller bør vurdere helt andre tiltak enn kartlegging i barnehagen - tiltak som retter seg mot å støtte flerspråklige barns norskspråklige utvikling i barnehagen og på skolen.

Vi tror at problemet ikke er at flerspråklige barn møter for lite norsk i barnehagen, men at alt foregår på et språk de ikke forstår, noe som gjør at de står for lenge utenfor fellesskapet og aktivitetene som skal støtte norsktilegnelsen. Dersom barn får støtte på sitt morsmål i barnehagen, og det bygges en bro mellom det språket de kan, og det språket de skal lære, mellom hjemmet og barnehagen og mellom det trygge og det ukjente, vil andrespråkslæringen være mer effektiv. Kanskje er dét en viktig nøkkel til å lære et nytt språk, slik forskning på flerspråklig utvikling indikerer (Chumak-Horbatsch, 2012). I forskningsprosjektet Flere språk i barnehagen undersøker vi for tiden hva som skjer i barnehager i Oslo-regionen dersom man bruker flere språk i barnehagehverdagen. Eksemplene vi har samlet, viser at bruk av flere språk kan bidra til at flerspråklige barn raskere forstår hva som skjer i barnehagen, og  dermed får muligheten til å delta i og få mer utbytte av aktivitetene som foregår på norsk.

Vi foreslår derfor at barnehagene tenker gjennom sitt språkarbeid og vurderer om de i større grad kan trekke inn barnas morsmål i sitt språkarbeid for å lette flerspråklige barns norskspråklige utvikling.

Nina Gram Garmann, førsteamanuensis, Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA

Anna Sara H. Romøren, førsteamanuensis, Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA

Elena Tkachenko, førstelektor, Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA

Referanser:

Bråten, B., Drange, N., Haakestad, H. & Telle, K. (2014). Gratis kjernetid i barnehager. Sluttrapport. Oslo: Fafo-rapport 2014:44.

Cummins, J (2000). Language, power and pedagogy: bilingual children in the crossfire. Clevedon, England: Multilingual Matters.

Chumak-Horbatsch, R. (2012). Linguistically appropriate practice: A guide for working with young immigrant children. University of Toronto Press.

Drange, N., & Telle, K. (2015). Promoting integration of immigrants: Effects of free child care on child enrollment and parental employment. Labour Economics, 34, 26-38.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden