«Små barn må få være aktive og kroppslige i leken» skriver innleggsforfatteren.Foto: Getty Images
«De minste barna får ikke dekket behovet for kroppslig lek inne»
«Hvis vi ser at barna klatrer og løper på steder det ikke passer seg, må vi kunne tilby alternativer slik at dette behovet blir møtt» skriver barnehagelærerstudenten.
JennyLillengbarnehagelærerstudent ved OsloMet
Publisert
Annonse
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
De fleste som jobber med småbarn vet at de er kroppslige
i leken, og at dette er en del av deres utvikling. Likevel sitter jeg med en
erfaring med at dette ikke blir godt nok tilrettelagt for inne på avdelingen.
I denne kronikken ønsker jeg å formidle hvorfor vi må
arbeide mer med dette, og hvordan vi kan gjøre det.
Bruker miljøet rundt seg
Vi ser de yngste ofte bruker
kropp og bevegelse i lek. De krabber opp og ned, igjennom møbler, løper frem og
tilbake og hopper. Barna bruker miljøet rundt seg som inspirasjon og motivasjon
til å leke (Wolf, 2021, s.24). De kan leke like godt med et stort møbel i et
lite og tomt rom, som de gjør i en lekepark. Det er bare fantasien, (og voksne),
som stopper dem.
«Ikke løp inne!»
Til tross for at den kroppslige leken er en så naturlig
del av barnet, hører jeg ofte setninger som: «Nei, ikke løp inne!» «Ikke klatre
på bordet! «Vær forsiktig!». Det er frustrerende når den barnehageansatte for
tiende gang må løfte ned barnet fra bordet, eller fortelle hvorfor vi ikke kan
løpe inne. Jeg skal være ærlig at jeg også kan gjøre dette.
Jeg tenker det handler mye om normer og regler vi har fra
gammelt. Vi har alle hørt gjennom barndommen at vi ikke skal løpe inne, og vi
skal ikke ha føttene der vi har mat. Det er bare sånn det er. Noen kan begrunne
det med at de er redd barna skal falle og slå seg eller løpe i hverandre.
Er det så farlig?
Jeg har lyst til å dele en situasjon fra egen praksis:
Jeg og fire barn hadde avdelingen for oss selv. Et barn
klatret på bordet. Jeg sa «nei, vi skal ikke være på bordet» og deretter tok
jeg barnet ned. Det syntes barnet var gøy, og klatret opp igjen. Så begynte de
andre å gjøre det samme. Alle barna smilte og lo sammen, mens jeg bar de
fortvilet ned igjen. Om og om igjen. Til slutt tenkte jeg: «Hvorfor kan de
egentlig ikke det? Er det så farlig?». Det var en morsom og fin lek som barna
opplevde sammen, mens jeg prøvde å ødelegge den. Til hvilken pris? Er det for
min egen del eller barnas? Hva er det verste som kan skje?
Jeg var nok redd for at de skulle falle og slå seg.
Samtidig er jo det en del av deres læring. Det å falle og feile. Så lenge jeg
er i nærheten og forsikrer meg at det ikke er noen alvorlige farer rundt, er jo
dette en superfin lek som skaper samhold, glede og latter. Barna lærer også om
å ta egne risikovurderinger.
Annonse
Vi må gi alternativer
Selv om det var en fin aktivitet for barna i situasjonen
som ble beskrevet, er det ikke alltid det å klatre på bord eller løpe inne
passer seg. For eksempel ved måltid eller ved rolige bordaktiviteter som
tegning og pusling. Eller at man ikke skal løpe rett ved siden av de som sitter
med rolig lek.
Vi må være lydhøre overfor
barnas interesser. Barna skal være med på å medvirke i sin hverdag i barnehagen.
Så hvis vi ser at barna klatrer og løper på steder det ikke passer seg, må
vi kunne tilby alternativer slik at dette behovet blir møtt. Hvis vi ikke
tilbyr noe, tar vi bort barnets mulighet til å bruke kroppen til å utforske og
bevege seg med. En viktig del av deres utvikling.
Nødvendig for den helhetlige utviklingen
Hvis de voksne ikke har
kunnskap eller øyne som ser hvorfor det er så sentralt for barnet, kan det være
vanskelig for noen å forstå hvorfor vi skal arbeide med dette på avdelingen.
Det å leke og være i
aktivitet er med på å bidra til barns helse og velvære, både fysisk og psykisk.
Når barna får utfolde seg kroppslig i leken får de også den daglige dosen med
mosjon som er anbefalt. Helsedirektoratet anbefaler minst tre timer fordelt
utover dagen for småbarn. Gjennom kroppslig lek lærer de grunnleggende
bevegelser, og det fremmer den motoriske utviklingen. De vil oppleve glede og
mestringsfølelse (Öhman, 2012).
Ifølge forskning viser det seg at barn med god motorikk og bevegelse
har kommet lenger i utvikling av nervesystemet enn inaktive barn. Mangel på
fysisk aktivitet kan hemme den motoriske utviklingen, og dermed også
utviklingen av nervesystemet (Nordbotten, 2019, s.54).
Til tross for at forskning viser at kroppslig lek har
mange fordeler, er det mange barnehagemiljøer som ikke inviterer til denne
leken inne. Barnehagelærere har en ekstremt viktig rolle. De sitter på kunnskap
og kompetanse. Barnehagelæreren må bruke sin kompetanse til å styrke kunnskapen
til resten av personalet, slik at de sammen kan skape gode lekemiljøer som
inviterer til kroppslig lek.
Barnehagelæreren kan bruke rammeplanen som støtte når det
formidles til personalet. I
rammeplanen står det; «barnehagen skal bidra til at barna opplever
trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute,
året rundt» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.31). Jeg vil
understreke at det står INNE og ute året rundt. Barna har rett til å få
tilrettelagt lekemiljøer inne som inviterer til kroppslig lek.
Forslag til lekemiljø
Jeg vil avslutte denne kronikken med forslag til
lekemiljøer som inviterer til kropp og bevegelse.
Personlig mener jeg alle barnehager burde ha et
aktivtetsrom/puterom som er tilgjengelig hele tiden. Jeg forstår at dette ikke
er mulig for alle barnehager. Dersom det ikke lar seg gjøre, er det mulig å
dele i mindre grupper, og lage for eksempel hinderløype på avdelingen. Der kan
barna klatre, løpe, hoppe, krype og balansere. Eventuelt kan man ta med noen
barn på gangen eller fellesrom og gjøre aktiviteter, hvis noen ønsker å ha det
rolig på avdelingen.
Jeg vil dele et tiltak min avdeling gjorde etter at vi så
hvor gøy barna syntes det var med bordklatring. Vi hadde tydelige rammer om når
dette var greit og ikke greit. Dette kommuniserte vi med barna. Når vi er få
barn kan vi gjøre det, når det er mange barn eller når vi spiser kan vi ikke.
Det var forvirrende for noen i starten, og vi måtte jobbe med det. Men etter
mange gjentakelser opplevde vi at dette tiltaket fungerte godt. Hvis det ikke
passet med bordklatring, hentet vi benker som vi satte på puterommet. Den kunne
de klatre på, og hoppe ned fra.
Vi opplever nå mindre frustrasjon, og vi har
blide og aktive barn både inne og ute.
Litteratur
Falck-Pedersen,
T. & Kongstein, C. (2017). Rammeplan for barnehagen: Innhold og
oppgaver. Pedlex.
Nordbotten, G. L. (2019). Barns
fysiske utvikling. Cappelen Damm.
Wolf, K. D. (2021). Små
barns lek og samspill (2. utg.). Universitetsforlaget.
Öhman, M. (2012). Det viktigste
er å få leke. Pedagogisk Forum.