20 år etter barnehageforliket: – Bør settes ned et nytt barnehageutvalg

Øystein Djupedal omtales gjerne som barnehageforlikets far. Under Arendalsuka stilte han til intervju med Trude Teige under et arrangement i regi av PBL. Der understreket han betydningen sektoren har i utdanningsløpet.

– Da jeg ble statsråd for denne sektoren i 2005, stoppet vi rammeplanen og startet på nytt, noe som gjorde at vi fikk en helt annen kvalitet inn i styringsverket for barnehagen. I tillegg flyttet vi ansvaret fra barne- og familiedepartementet til kunnskapsdepartementet. Det var mye mer enn symbolikk for de mange tusen som jobbet i sektoren. Det å komme inn der var et enormt symbolsk løft, men det var også en tung politisk tanke bak dette, nemlig at barnehagen er en selvfølgelig del av kunnskapssamfunnet, sier han, og fortsetter:

– Det er heller ingen i regjeringen som i ettertid har stilt spørsmål ved dette, ikke engang Krf. Det sier noe om betydningen barnehagene har.

På spørsmål fra Trude Teige om ikke barnehagepolitikk blir mindre viktig i et samfunn preget av diskusjoner om sikkerhetspolitikk, krig, forsvar og politi, svarer Djupedal:

– Jeg tror det er mange som er opptatt av barnehagepolitikk. Jeg er helt sikker på at et offentlig utvalg som så på hvordan man skal sørge for at barnehagene blir akkurat like gode framover hadde vært veldig riktig og viktig. Jeg tror at rundt alle kjøkkenbord i Norge, der man har barn i barnehage, diskuteres barnehage hver eneste dag.

– Klarer ikke bli enige

PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup deltok også i diskusjonen, og påpekte at PBL allerede for ti år siden tok til orde for en evaluering av sektoren - ti år etter barnehageforliket.

– Det lyktes vi ikke med. Så prøvde den forrige regjeringen seg med et Storberget-utvalg, som gjorde totalt motsatt av hva intensjonen var: Å se på forutsigbarheten i det som skulle komme. Nemlig nasjonal bemanningsnorm og nasjonal pedagognorm, som kom i tillegg. Der starta man i feil ende, sier han.

Schjelderup påpeker også at sammensetningen på Stortinget i dag er en helt annen enn da barnehageforliket ble inngått. Og at diskusjonen i langt større grad preges av ideologi enn pragmatisme.

Da Djupedal sto i bresjen for det han kaller den viktigste likestillings- og velferdsreformen på veldig mange år, var det en helt annen tone.

– Vi var opptatt av å få til resultater. Den pragmatismen ser vi ikke i dag. Stortinget klarer ikke å bli enig om dette, der er avstanden for stor og de politiske poengene for billige. Men jeg tror, og det mener jeg i fullt alvor, at et utvalg med et mandat som var bredt og godt sammensatt med fornuftige folk kunne ha kommet med forslag som var mer samlende enn det vi ser i dag.

Ikke samlende nok

Utspillet kommer bare måneder før dagens regjering etter planen skal legge fram nytt styrings- og finansieringssystem for private barnehager, og i kjølvannet av en barnehagestrategi som har skapt mye uro i den private delen av sektoren.

Til barnehage.no utdyper Djupedal:

– Jeg mener at regjeringen burde utnevnt et slikt utvalg og laget en ny NOU der man ser på hvordan barnehagepolitikken har vært de siste årene, som har vært veldig fragmentert og veldig ulik fra de ulike regjeringene. Jeg mener utvalget bør settes ned med folk fra hele det politiske spekteret, men ikke minst fagfolk fra sektoren, universiteter, folk som kan gi anbefalinger til hvordan man kan lage en samlet barnehagepolitikk. Det jeg synes er veldig uheldig er at barnehagepolitikken er så fragmentert, noe som skaper usikkerhet og uforutsigbarhet. Når jeg og Siv Jensen klarte å bli enige, så må vi klare det på nytt, sier den tidligere politikeren.

Han har ikke tro på at det som kommer fra regjerningen vil være bra nok for en samlet sektor.

– Jeg tror det må forankres mye bredere.

– Hva tenker du om jobben som ble gjort i Storberget-utvalget?

– Jeg skal ikke mene noe om jobben som ble lagt ned, men jeg mener det er ikke nok. For det har ikke skapt den roen i sektoren som er nødvendig. Jeg er opptatt av at både de kommunale og de private barnehagene skal ha forutsigbarhet, og da må vi tenke gjennom hvordan vi skal gjøre det. Det betyr at vi må gjøre endringer. På samme måte som barnehageforliket skapte store endringer, kanskje må vi gjøre tilsvarende store endringer igjen.

– Hva bør ligge i et eventuelt «barnehageforlik 2.0»?

– Jeg er ikke så tett på sektoren i dag at jeg skal komme med noen råd til det. Men jeg ser og hører signalene fra barnehagene, og det gjør meg jo fortvila for barnehagesektoren er så viktig. Vi landet et forlik som har vært et historisk løft for samfunnet, for kvinner, for likestilling og for velferden og barna våre, og det må vi klare igjen.