Ser at flere barn utfordrer de ansatte mer enn før

Det sa Lene Danielsen, regionleder for Læringsverkstedet i Agder, til avisen Fædrelandsvennen nylig (krever abonnement).

Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

‒ Jeg får veldig mange tilbakemeldinger fra styrere som kjenner seg igjen. Som sier: «Dette har vi snakket om også i vår barnehage» forteller hun til Barnehage.no.

‒ Barn som sparker, slår, spytter, biter, har stygt språk, ikke hører etter eller stikker av?

‒ Ja. Det kan være noen av uttrykkene de kommer med i hverdagen som gjør at det blir mer utfordrende på avdeling. Det er i hvert fall mer av det fra flere barn enn før. Så trenger det ikke å være superalvorlig. Noen kaller det vold, og det er det jo, men mitt poeng er at det er flere barn som tøyer grenser enn før.

Kommer i tillegg

Tendensen hun ser, er ikke ny akkurat nå. Dette er en utvikling som har gått over tid. Og dette kommer i tillegg til barna barnehagene alltid har hatt, med kjente utfordringer eller diagnoser, forklarer Danielsen.

‒ Der vi tidligere har klart å håndtere det på en bra måte og få hverdagen til å gå i hop med det allmennpedagogiske, så blir det vanskeligere nå. I og med at vi har flere barn som utfordrer de voksne, sier hun.

Til avisen formulerte hun seg slik:

‒ Såkalte «vanlige» barn, uten diagnoser eller ekstra tiltak, utfordrer på en annen måte enn før. Hverdagen er blitt tøffere for de ansatte. Det som skjer på skolene nå, starter i barnehagen.

(Fædrelandsvennen har tidligere skrevet om en økning når det gjelder vold, trusler og trakassering i skolen, samt at elevundersøkelsen også viste at andelen elever som opplever mobbing i Kristiansand er nær doblet.)

For mange valg?

Danielsen tror det er flere årsaker til utviklingen hun snakker om blant barnehagebarna, men har selv pekt i retning av to:

Foreldres manglende grensesetting. Og skjerm.

‒ Det er sannsynligvis veldig mange årsaker til at det har blitt som det er, og jeg vil ikke være for bastant. Men vi ser jo at synet på barn har endret seg over tid. Barn skal høres mye mer, de skal ha valg, og de skal ha medvirkning i eget liv. Vi undrer oss om det kanskje har gått litt for langt?

– Vi vet jo som pedagoger at barn trenger varme trygge voksne. Når de får mange valg, kan det kanskje bli for mye. De blir ikke vant til ikke å kunne velge. Og så opplever noen at det blir veldig vanskelig å få «nei».

Foreldre som lar barna bestemme for mye, gjør det i beste mening, understreker hun. Men når barna møter motstand, så strever de med å regulere følelsene.

‒ Det kan jo gjelde i barnehagen også. Læringsverkstedet bruker samtaleverktøyet «Kroppen er min», og traumebasert tilnærming er noe vi har kurset alle ansatte i Kristiansand i. Da skal vi møte barn på følelser og anerkjenne følelsene. Gjør vi det for mye? Vi må jo se på egen praksis også. Om vi kan være en del av årsaken til at vi er der vi er i dag, fortsetter regionlederen.

Mindre robuste

Hun tror også skjermbruk kan være en av årsakene til endringen.

‒ Hvis de ser for mye på skjerm, så går det ut over den sosiale læringa. Samspillet de skal lære seg når de er små. Den biten fratas de litt. At det er en faktor, skal jeg ikke påstå. Men kanskje? Årene i barnehagen er jo de viktigste alderen hvor de skal lære å kunne være sammen med andre mennesker, sier Danielsen, som også anerkjenner at skjermbruk hos de som er barnets forbilder kan spille inn.

I forlengelsen av resonnementene i avsnittene over, sier hun:

‒ Vi kan kanskje si at vi ser en tendens til at barna er litt mindre robuste. Litt mer beskyttet.

Og utdyper:

‒ Vi ønsker jo å ruste dem for å møte det livet de møter. Sette dem i stand til følelsesregulering. At de skal tåle å kjenne at de er kjempesint eller kjempelei seg. Lære at det går bra. Vi vet de vil få motstand. At ikke alt går deres vei. Da bør de kanskje ha litt trening i trygge rammer. Krangle med vennene i barnehagen. Være del av det sosiale samspillet. Lære at selv om jeg kanskje ikke fikk være med den ene gangen, så går det greit.

«Varm og tydelig»

Det er ikke tilbake til «gammeldags barneoppdragelse» Danielsen vil.

‒ Overhodet ikke. Vi har et verdipar som heter varm og tydelig. Iblandet hjertekultur skal det ligge til grunn for alt vi gjør i barnehagen. Vi vet at det fins mange måter man kan være varm og tydelig for barn uten at det blir – hvis vi skal bruke et gammeldags ord for det – strengt.

Hun har også stor forståelse for at foreldre vil sitt barns beste. Men hva er egentlig det, og hva slags foreldre trenger dagens barn?

Det er ikke nødvendigvis lett å finne riktig svar selv om tilgangen på informasjon, i sosiale medier og andre steder, er større enn noensinne, poengterer hun.

Tilbakemeldingene så langt, tyder på at flere i barnehagesektoren har kjent på noe av det samme. Danielsen ønsker å bidra til at flere, også utenfor barnehagene, blir klar over utviklingen.

I avisintervjuet sier hun også at barnehagene jobber med å se på hvordan de kan møte situasjonen når barn utfordrer på en annen måte enn før.

Mulige tiltak

‒ Hva har dere kommet fram til?

‒ Vi må se på organisering. At vi prioriterer det viktigste i hverdagen. Det er mange spennende og bra ting en kan jobbe med i en barnehage. Kanskje må en prioritere smalere enn en skulle ønske. Ikke alle barnehager er likt berørt. Men har du ei avdeling der det er utfordringer, må du prioritere tøft, begynner hun.

‒ I Agder vil vi også se på kompetansehevingsløp på 1,5 år for assistenter og fagarbeidere, som er de som er mest sammen med barna våre, hvor vi fokuserer på det allmennpedagogiske, hjertekultur og lek, lyder punkt nummer to.

Og så handler det om å gjøre det beste ut av tilgjengelige ressurser.

‒ Man kan ønske seg alt mulig. Det viktige er å få til mest mulig innenfor de rammene man har. Det synes jeg vi får til bra, men vi må hele tiden jobbe for å utvikle oss.

Andre viktige stikkord er ledelse og delekultur.

‒ Vi er veldig heldig som har et stort fagmiljø med 40 styrere i Agder som til sammen har mye kompetanse, og mye erfaring på hva som kan fungere.

Appell til politikerne

Avslutningsvis sier Læringsverkstedets regionleder at utfordringene hun har tatt opp, er kjent i sektoren.

‒ Ansatte i våre barnehager jobber så godt de kan for å møte dem på en best mulig måte. Samtidig kan de ansatte ha en opplevelse av å ikke strekke til slik de ønsker.

Hensikten med å si fra, er at hun tror politikere ofte kanskje tenker mest på å sette inn hjelp og tidlig innsats i skolen, forklarer hun.

‒ Jeg vil oppfordre dem til å se mer til barnehagen, og prioritere virkelig tidlig innsats.

Poenget er å forebygge, heller enn å reparere.

‒ Vi kan få til utrolig mye innen barnehagens rammer. Da kan det være samfunnsøkonomisk smart å sette inn mer midler og oppmerksomhet på reell tidlig innsats i barnehagen. Det kan jeg ikke helt forstå at ikke flere politikere prioriterer, sier Lene Danielsen.