DEBATT

Jeg er 60 år og har jobbet i 30 år som pedagogisk leder i barnehage, og vært praksislærer for barnehagelærerstudenter like lenge. Jeg har sett en utvikling som rett og slett er katastrofal, skriver Kurt Ivar Morsdal.

Barnehagestrategi + veileder = kollaps i barnehagesektoren

Det er provoserende og frustrerende å oppleve at våre politiske partier ikke har forstått alvoret og konsekvensene av det som skjer i norske barnehager i 2025.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Har ikke politikerne lært noe som helst etter Korona-pandemien, da barnehagene ble sett på som samfunnskritiske og personalet sto i frontlinjen når smitten herjet som verst, og alle fikk erfare hvor viktig barnehagene er for at samfunnet skal fungere?

Jeg er 60 år og har jobbet i 30 år som pedagogisk leder i barnehage, og vært praksislærer for barnehagelærerstudenter like lenge. Jeg har sett en utvikling som rett og slett er katastrofal.

Derfor tenker jeg at det er på tide å debattere noen problemstillinger som for noen nok kan virke negative, ja, hvor jeg til og med kan jeg beskyldes for å «snakke ned sektoren». Likevel tar jeg sjansen på å fortelle hvordan jeg opplever dagens situasjon.

Vi mangler nesten 3000 barnehagelærere i Norge og kun 65% av alle barnehager oppfyller den såkalte pedagognormen. Om ikke dette er ille, så viser det seg at 1 av 3 barnehagelærere slutter før det er gått 10 år. I tillegg har det i flere år vært færre og færre som søker seg til barnehagelærerutdanningene i hele landet, og av de som begynner er det et stort frafall.

Utdanningsforbundet sin undersøkelse (2023) viser at 29 prosent av barnehagelærerne ser for seg å slutte i jobben i løpet av 1-3 år, og de fleste er 40 år eller yngre. Om ikke dette er nok, så opplever barnehagesektoren som helhet et stort sykefravær, stor gjennomtrekk av personal og færre som ønsker å jobbe som assistent/fagarbeider eller være vikar.

Dette er fakta og informasjon som våre politikere har hatt tilgang på i lengre tid. Likevel kommer de med en Nasjonal Barnehagestrategi frem mot 2030 hvor de har som mål at minst 60 prosent av grunnbemanningen i barnehage skal være barnehagelærere innen fem år.

Når man vet at disse barnehagelærerne ikke finnes, og det utdannes veldig få, så er det innlysende at den Nasjonale Barnehagestrategien har urealistiske og håpløse mål, som ikke har grobunn i den virkelighet sektoren står i nå, og som vi dessverre også vil stå i de kommende år.

Et betimelig spørsmål er: Hvorfor mener politikerne at det er av stor betydning at 3 og 4 av personalet skal være utdannede ledere (barnehagelærere) på en avdeling? Jeg går sterkt ut fra at våre folkevalgte, VET at barnehagelærerutdanningen er en LEDER-utdannelse?

For å løse disse utfordringene ble det av regjeringen utarbeidet en ny veileder for barnehagesektoren. Den skal blant annet hjelpe barnehagene med å vurdere om bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig og når det skal settes inn vikar.

Ja, skal man le eller gråte? Tror virkelig politikerne at ikke dette vurderes daglig i hver enkelt barnehage? Jeg kan i hvert fall forsikre politikerne om at vi i sektoren ser etter konstruktive, faglige og praktiske løsninger hver eneste dag for å ivareta og gjøre det beste for barnet.

Veilederen er ekstra deprimerende for oss som jobber i barnehage, fordi den viser at politikerne ikke bryr seg om oss i sektoren, og de evner ikke å se at barnehagesektoren om noen år vil bli fullstendig rasert hvis utviklingen får fortsette.

Det er forunderlig at i verdens riksete land ikke skal ha råd til å bruke penger på et yrke som betegnes som «verdens viktigste yrke»? Hvorfor er slik at det er viktigere for politikerne å sette ned prisen på en barnehageplass, enn å redde barnehagesektoren som er i knestående og i dyp krise?

Det trengs politisk vilje og politisk styring som er forankret bredt i det politiske Norge, hvor et stort økonomisk løft blir gjennomført raskt og som er øremerket slik at pengene blir brukt etter hensikt.

Vi må først og fremst sette søkelys på å beholde det eksisterende personalet i barnehagene og de kommende nyutdannede barnehagelærerne, fagarbeiderne og assistentene ved å øke lønnen markant. Man kan jo ikke lenger lure på hvorfor det er liten interesse for å jobbe i barnehage over lengre tid når lønnen er dårlig i forhold til andre yrker.

Hvordan skal man kunne forvente at noen skal kunne leve av en assistentlønn som begynner på kr 385.200,- (1.5 -2024).

Bemanningen må økes slik at man får flere kvalifiserte hender og øyne i hverdagen. Dette bør i første omgang være assistenter/fagarbeidere, til man i hvert fall har fått ansatt og utdannet barnehagelærere tilstrekkelig i eksisterende barnehager.

Økt bemanning vil også redusere og kanskje eliminere det mange barnehageansatte til daglig føler og opplever, at man jobber seg syk, har et for høyt arbeidspress, støy, stress og høye emosjonelle krav.

Undersøkelser viser at ansatte i barnehager har tidlig avgangsalder når de avslutter sitt arbeidsforhold. For å holde ut i et fysisk og mentalt utfordrende yrke må ansienniteten økes betraktelig og seniortiltak forbedres.

Dette kommer til å koste mye penger som etter hvert vil ha en langsiktig og positiv effekt for sektoren og være samfunnsmessig lønnsomt. Det er NÅ dere politikere må stå samlet og vise handlekraft.

LYKKE TIL, alle tapre medarbeidere, som jeg håper holder ut i en krevende og utfordrende arbeidshverdag.

Powered by Labrador CMS