Har Norge som flerkulturelt forbilde

Europa står overfor den største flyktningstrømmen siden andre verdenskrig. Dette har satt velferdssystemet på prøve og gitt utfordringer til ulike sektorer som blant annet skal ivareta barna som kommer hit på best mulig måte. Barnehager har måttet stå klare og rustet.

I Norge er en del av dette satt i system allerede, men i Litauen har det tidligere vært få flyktninger. Nå gjør de seg klare til å ta imot eventuelle barn på flukt i barnehagene, men først ser de til Norge for å høste erfaringer og få inspirasjon til å drive migrasjonspedagogikk.

Forskningsprosjekt

Høgskolen i Bergen (HiB) har inngått et samarbeid med Litauen gjennom det internasjonale forskningsprosjektet Modernization of the multicultural education methods in pre-school and pre-primary education. Prosjektet er finansiert av 2009-2014 EØS-finansieringsordningen innen LT08 EØS Scholarship Programme.

Målet med prosjektet er å modernisere pedagogiske metoder i barnehagen for å bidra til forbedring av barns utvikling og akademiske prestasjoner i litauiske barnehager.

Høgskolelektorene Dziuginta Baraldsnes og Solveig Kalgraf og førsteamanuensis Alicja Renata Sadownik jobber med prosjektet ved HiB. I juni hadde de besøk av en delegasjon fra Litauen bestående av to professorer fra Universitetet i Klaipeda, fire deltakere fra Språksenteret for offentlige tjenester i Vilnius og én deltaker fra Spesialpedagogisk og psykologisk senter i Vilnius.

Besøkte norske barnehager

Delegasjonen fra Litauen besøkte A2G Barnehage i Åsane, der det ble en hel dag med observasjon og diskusjon. De var også på besøk i Gyldenpris barnehage, Strusshamn barnehage på Askøy og Salem åpne barnehage, og hadde møter med ansatte ved lærerutdanningen ved HiB og litauiske foreldre med barn som går i barnehage i Bergen.

– Å delta i prosjektet oppleves som interessant og meningsfullt. Prosjektet gir gjensidig læring mellom deltakerne i de to landene, noe som kan skape bedre forståelse av mangfold og ulike kulturer, sier høgskolelektor Solveig Kalgraf.

Hun forteller videre at deltakelse av en norsk høyere utdanningsinstitusjon i prosjektet vil styrke den internasjonale dimensjonen, og i størst mulig grad sørge for en vellykket bruk av den beste praksisen fra Norge sammen med erfaringer fra barnehager i Litauen.

Ifølge de ansatte fra HiB har pedagoger fra Litauen vært mer opptatt av konkrete og «ferdige» metoder enn norske pedagoger. De tror den norske modellen som handler mer om kontinuerlig refleksjon over egen praksis, og som har hovedfokus på lek og gode relasjoner, kan være tankevekkende og inspirerende for gjestene fra Litauen, så vel som for litauiske førskolelærere.

• LES OGSÅ: Vil gi barn i mottak gratis kjernetid i barnehage
• LES OGSÅ: Åpner dørene for flyktningbarna

Et inkluderende miljø

– Vi er i stadig utvikling hva gjelder flerkulturell pedagogikk, eller migrasjonspedagogikk i Norge. Vi har med tiden tilegnet oss en faglig tyngde innen emnet og har føringer som tilsier at vi ønsker å se på det flerkulturelle miljøet i for eksempel barnehager, i et ressursperspektiv, påpeker Erle Sellevåg som er avdelingsleder og migrasjonspedagog i A2G Barnehage i Åsane.

Hun tok imot delegasjonen fra Litauen da de var på besøk i barnehagen. Under besøket ble det lagt frem faglig arbeidsmetodikk og diskutert forskjeller og likheter mellom de to landene når det gjelder barnehagepedagogikk og drift.

Delegasjonen fikk også observere når Sellevåg la til rette for språkgruppe og sangsamling. Formålet var å synliggjøre kompetansen til barnehagen rundt inkludering av flerspråklige barn i lek, relasjoner med voksne-barn og barn-barn, samt språkstimulerende aktiviteter.

Sellevåg forteller at de ansatte i A2G Barnehage er opptatt av å ha individet i sentrum og at barn først og fremst skal være omringet av omsorgsfulle voksne som skaper gode og trygge relasjoner. Dette skaper god grobunn for videre lek og læring, mener hun.

– Videre ble det lagt frem for delegasjonen at vi i Norge har stor tro på at man kommer langt med tilstedeværende, støttende og engasjerte voksne som deltar i lek og oppdager rom for barns medvirkning, forteller Sellevåg.

– Det er viktig for oss i A2G Barnehage at vi skaper et inkluderende miljø som stimulerer til god dialog og kommunikasjon med både barn og foreldre med annen etnisk bakgrunn. Vi legger til rette for et godt språkmiljø for alle barn på avdelingen gjennom å satse blant annet på visuell og non-verbal kommunikasjon. Barna er vant til dagtavle, bilder av ulike aktiviteter og bruk av konkreter i samlinger eller andre aktiviteter. Dette gjør også de voksne bevisst på sin måte å kommunisere med barn som har utfordringer innen for eksempel språkutvikling, sier Sellevåg.

Hun mener det også er viktig at de voksne legger til rette for at barn som kanskje ikke forstår alt innhold i lek – barn som mangler nødvendig lekekompetanse – får den støtten de trenger til å delta i lek med andre.

– Dette kan skje gjennom å vise begreper på datamaskin. Hvis barna leker at de hopper over lava kan vi vise en kortfilm som omhandler lava. Dette fører til at barnet får den nødvendige forståelsen av hva leken handler om og lettere kan inkluderes i den viktige leken, sier migrasjonspedagogen.

Både forskjeller og likheter

– Vi er stolte av å være en barnehage som har fokus på flerkulturell kompetanse, og at vi utelukkende ser på det som en berikelse, sier Sellevåg.

Pedagogen påpeker at det er store forskjeller mellom litauisk og norsk barnehagepedagogikk, men også noen likheter.

– Det som skiller oss mest er nok verdsettelse av den frie lek i Norge. I Litauen er det mer fokus på læringssituasjoner gjennom voksenstyrte aktiviteter. Det er også særegent for norsk pedagogikk at vi lar barna delta i det meste i hverdagen, enten det er matlaging, vasking, lek, samlinger, turer og så videre. Som vi sier: Veien er målet, gjennom den gode undringspedagogikk, avslutter Sellevåg.

Høgskolen i Bergen forsetter sitt arbeid i prosjektet og vil i september delta på en konferanse i Vilnius i Litauen der delegasjonen skal legge frem sine forskningsdata.