– Redd for hvor stor skade regjeringen rekker å påføre de private barnehagene

– Vi kommer til å fortsette å kjempe. Når toppolitikere som Abid Raja legger merke til og støtter oss, bidrar det til at flere får med seg budskapet. Vi har alltids et håp om at noen tar til fornuft, sier Marianne Borgenvik Kveseth. 

Det er litt over et år siden hun og de andre foreldrene i Lundgaardsløkka barnehage mobiliserte til kamp mot regjeringens forslag til nye regler for de private barnehagene. Frykten er at en ny barnehagelov vil føre til at kommuner får anledning til å prioriterer sine egne barnehager i den grad at de private barnehagene ikke klarer å opprettholde driften - noe som vil gå ut over foreldrenes valgfrihet.

I løpet av kort tid samlet foreldrene drøyt 11 000 underskrifter, som de tok med seg til et møte med statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) i Kunnskapsdepartementet i fjor høst. Da de foreslåtte endringene i barnehageloven var tema i Stortingets spørretime i slutten av januar, trakk Abid Raja fram nettopp engasjementet fra foreldrene, og spurte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om «...hun tenker at disse tusenvis av foreldrene ikke skjønner noen ting». 

– Det er veldig bra at han tar det opp, og jeg skjønner at det er en viktig sak for han også. Og så er det jo litt artig at vi fra lille Fåberg i Lillehammer blir trukket fram på Stortinget, sier Kveseth. 

Abid Raja lovte på sin side å gjøre det han kan for å sikre foreldrene valgfrihet. Denne uken møter regjeringen både SV og Rødt, samt borgerlig side, for å diskutere lovforslaget. 

– Vi er spent på om regjeringen virkelig ønsker å presse gjennom forslaget. Det har vært snakk om mulighetene for et nytt, bredt forlik, men vi er ikke enige i en del av de grepene de ønsker å ta. Vi kan for eksempel ikke være med på at kommunene skal kunne ta ned antall barnehageplasser som de private har fått godkjenning for, noe som vil gå ut over mangfoldet de private har bidratt til å bygge opp - og foreldrenes valgfrihet, sier han, og fortsetter: 

– Vi har et felles borgerlig initiativ som har bedt regjeringen om å snu. Så har du SV og Rødt på den andre siden, som vil gjøre det enda verre å drive privat barnehage. Spørsmålet blir om regjeringen er villige til å droppe noen av forslagene for å få til et forlik. Da har vi noe å snakke om. Hvis ikke blir det ikke noe forlik. 

Møttes i barnehagen

Marianne Borgenvik Kveseth har møtt stortingspolitikeren tidligere. I forrige uke møttes de på nytt, i barnehagen der de to guttene hennes går. 

Raja benyttet anledningen til å spørre hvordan hun syntes det gikk i møtet med Kunnskapsdepartementet. 

– De er jo flinke til å snakke rundt grøten, det er politikerne gode til, sier hun - til latter fra Venstre-nestlederen. 

– Men jeg tror ikke vi nådde helt inn. Konklusjonen ble at de «tar det med seg videre og ser på det».

Den største frykten

Også Line Elisabeth Dalseng, daglig leder i Birkebeineren friluftsbarnehage, hadde tatt turen til Lundgaardsløkka. Mens hennes barnehage har to avdelinger, har Lundsgaardsløkka fire. Begge er populære barnehager med et tilbud langt ut over det ordinære. Mens førstnevnte ligger på Birkebeineren skistadion, med de mulighetene det gir, har også Lundgaardsløkka satset tungt på å gi barna gode muligheter til å bli fysisk aktive. 

– Én ting er at vi skårer høyt på foreldreundersøkelsene, men et enda sterkere signal er at barnehagene er fulle og med ventelister. Men slik utviklingen i økonomien har vært, er det ikke holdbart i lengden. Med nye regler frykter vi at livsgrunnlaget ikke lenger er til stede, oppsummerer Dalseng sammen med daglig leder Jennie Furulund i Lundgaardsløkka.

Raja benyttet anledningen til å få et godt innblikk i hvordan det er å drive privat barnehage akkurat nå, og spurte de to barnehagelederne hva de frykter vil bli de største konsekvensene med nye regler. 

– Mens vi har full barnehage, finnes det en stor og en litt mindre kommunal barnehage ikke så langt unna, med ledig kapasitet. Hvis Lillehammer kommune tar ned antall plasser hos oss for å få fylt opp flere plasser i egne barnehager - det er jeg livredd for. Det vil skape veldig stor usikkerhet, sier Furulund. 

– Vi har 36 plasser, og hvis de tar fra oss seks av dem, må vi legge ned på dagen, sier Dalseng. 

– Så dere er rett og slett avhengige av å drive så gode barnehager at foreldrene velger dere? Spør Raja. 

– Ja, og det har vi gjort siden vi startet i 1998. Men nå er det nesten sånn at uansett hvor godt du jobber, og hvor bra tilbud du leverer, så får man aldri et pusterom. Vi er allerede der nå at foreldrene må pante flasker hvis det skjer noe uforutsett. Og nå må vi kjempe mot noen endringer som rett og slett kan bety kroken på døra, sier lederen i Birkebeineren. 

Mister gløden

Furulund viser til en serie artikler hos barnehage.no, med søkelys på de 184 private barnehagene som er blitt borte i løpet av de to siste årene. 

– Hvis vi trekker det ned til utfordringene sektoren har med rekruttering, er det virkelig ikke bra det som skjer nå. I en nedlagt barnehage med 11 ansatte, var det bare tre igjen som fremdeles jobbet i sektoren. Så hvis politikerne tror at alle ansatte i nedlagte private barnehager går over til å jobbe i kommunen, tror jeg resultatet blir enda færre barnehageansatte. 

– Det er egentlig ganske skremmende, når vi ser de dyktige pedagogene vi har ansatt, som tidligere hadde denne ekstra driven til å yte det lille ekstra. Nå merker jeg at flere av dem begynner å miste gløden, og begynner å snakke om å gjøre noe annet enn å jobbe i barnehage, sier Dalseng. 

De to barnehagelederne får støtte når de forteller at det de ønsker seg aller mest for framtida, er forutsigbarhet og rammer de kan leve med.

– Samtidig må enkelte politikere klare å forstå at det ikke er sånn at vi sitter med firmaeiendom på en sydhavsøy. Vi har ikke det. Vi har ikke penger, sier Dalseng. 

Hun snakker litt om hvordan det oppleves å ha begrep som «velferdsprofitør» hengende over seg, når hver dag handler om å snu på krona enda en gang. 

– Det er mange som begynner å lure om de egentlig orker dette. Altså, jeg elsker jobben min, barnehagen og de fantastiske kollegene mine. Men det blir et spørsmål om hvor lenge man orker å kjempe hver eneste dag for å klare ett år til. 

Trekker vekk teppet

Abid Raja har vært på mange barnehagebesøk, blant annet i Ånnerudtoppen barnehage i Asker. Etter at lovforslaget kom, har han snakket med eiere både i de store kjedene og de små enkeltstående barnehagene. 

– For oss i Venstre er det flere grunner til at dette er viktig. Det handler om at de private ble invitert inn i det som var en stor samfunnsdugnad for å sikre barnehageplasser til alle. Da sto alle, fra borgerlig side til Kristin Halvorsen og SV, sammen og sa at det var kjempebra. Men nå skal man trekke vekk teppet under beina på de samme eierne. Sånn kan man ikke behandle folk. Det handler også om foreldrene, at det må være de som skal ha lov til å bestemme hva som er best for deres familier og deres barn. Det kan ikke være en kommunalt ansatt som skal sitte og fordele ungene fra barnehage til barnehage. Det henger ikke på greip - de kjenner jo ikke barnet, sier han. 

Mange advarsler

Sammen med innspillene han har fått direkte fra sektoren, er de rekordmange høringssvarene til lovforslaget viktig når de borgerlige skal diskutere barnehagepolitikk med regjeringspartiene. Raja omtaler dem som advarsler heller enn høringsinnspill. 

– Om regjeringa ikke lytter til oss på borgerlig side, eller dere som driver private barnehager - eller foreldrene, så burde de i alle fall lytte til sine egne politikere lokalt. For de har også fått motbør fra en rekke egne lokalpolitikere som slett ikke mener dette er noen god idé. Men det er så rart at ingen ting biter på, sier han, og fortsetter: 

– Det aller beste hadde jo vært om de tenker dette er en så stor sak at de vil vente til etter stortingsvalget. Gjennomfører man dette før første januar, risikerer barnehagene å stå igjen med langt færre plasser - og så må mange legge ned. De barnehagene kommer ikke tilbake igjen. Jeg er redd for at skaden de rekker å gjøre vil ta mange år å gjenopprette. Man kan legge ned en barnehage med et knips, men å bygge en opp igjen tar flere år.  Det mangfoldet de private barnehagene bidrar til vil aldri kommunene klare å sørge for alene. 

Marianne Borgenvik Kveseth er en av mange som håper budskapet når fram. 

– Vi skal fortsette å høres. Og så vet jeg hvem jeg ikke skal stemme på til neste valg. Når politikerne vil gjøre et så stort inngrep i samfunnet, bør det være opp til flere - og de bør lytte til de det gjelder. Hvis dette blir gjennomført, vil det gå ut over veldig mange.