De første ordene kommer gjerne rundt barnets første bursdag. To og to ord settes sammen etter fylte to år, og etter tre år begynner setninger å ta form.
Slik ser en gjennomsnittlig språkutvikling ut for de aller fleste barn. Men det finnes avvik. For eksempel viser det seg at noen barn med ADHD-symptomer sliter med å utvikle språk i takt med andre. Ifølge ny forskning kan det oppdages helt nede i treårsalderen.
– Språk er utrolig viktig. Det er viktig for hvordan du klarer deg på skolen og hvordan du klarer deg sosialt. Det kan avgjøre om du får deg venner eller ikke, sier Nina Rohrer-Baumgartner, som har forsket på sammenhengen mellom språk og urolige barn.
Rohrer-Baumgartner er utdannet psykolog og har nylig avlagt doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo.
Symptomer på ADHD er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. For barn i førskolealder kan foreldre oppleve at barnet for eksempel ofte løper fra dem på ukjente steder, løper ut i veien uten å se seg for, ofte skader seg eller ikke har lekekamerater.
Forsinkelser i språkutviklingen sammenfaller ofte med diagnosen.
Problemer med språket blir ofte overskygget av symptomene på ADHD fordi de er så synlige. Nå håper Rohrer-Baumgartner at forskningen hennes vil gi helsepersonell evne til å oppdage språkproblemer tidlig i behandlingen.
Barna hun undersøkte hadde først og fremst symptomer på ADHD, ikke diagnosen. Det som betyr noe, er hvor påvirket barnet og familien blir av symptomene.
Rohrer-Baumgartner har undersøkt 1200 barn i forbindelse med ADHD-studien, som er basert på Den norske mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet. Deltakerne i en av studiene ble delt inn i to grupper: Barn med ADHD-symptomer og barn med både symptomer og sent utviklet språk. Dermed gjennomførte barna en rekke prøver for å avdekke både språkforsinkelser og andre vansker som ofte knyttes til tilstanden.
Ikke vent og se
Resultatet viste at det er fullt mulig å oppdage språkforsinkelser i ung alder, men også at barna med sent utviklet språk likevel ikke slet betydelig mer på ikke-språklige prøver.
Nå som forskningen er ferdig, er Rohrer-Baumgartner klar på at det først og fremst er på tide med tiltak, særlig fra helsepersonalet som vurderer barna.
Hun tror årsaken er at det er vanlig å anbefale foreldre å vente en stund, i håp om at barna vokser seg ut av problemene. Men forskningen hennes viser altså at man kan se tydelige tegn allerede i ung alder.
Tas det i bruk flere ulike prøver, er det større sannsynlighet for å oppdage forsinket språkutvikling. Rohrer-Baumgartner håper dette vil være til nytte for foreldre som kjemper for å få bekymringene sine hørt.
For de barna som sliter med å utvikle språk, kan hverdagen bli vanskelig om man ikke tar tak i problemene på en god måte. Rohrer-Baumgartner anbefaler å finne ut av hva barnet strever med, slik at hele familien kan finne gode måter å kommunisere på.
For eksempel kan man gi kortere beskjeder, bruke enkle ord, legge vekt på øyekontakt mens man snakker sammen og prøve å unngå å bli sinna når barnet ikke gjør det han eller hun fikk beskjed om. Det kan faktisk hende at barnet ikke forstod hva beskjeden innebar.
