Prosjektgruppen: (Øverst fra venstre:) Mari Rege, Martin Carlsen, Ingvald Erfjord, Per Sigurd Hundeland, Svanhild Breive, Ingunn Størksen, Svanaug Lunde, Ragnhild Lenes, Åse Lea og Ingeborg Foldøy Solli. (Dieuwer ten Braak er også med i gruppen, men var ikke tilstede på lanseringen). Foto: Ina Midttveit, Universitetet i Stavanger

Forskere lanserer lekebok – 130 tips for de eldste barna

Forskere og barnehagelærere har gått sammen om å finne 130 tips til engasjerende og lærerike aktiviteter for femåringer. «Lekbasert læring» heter boka som Agderprosjektet lanserte mandag.

Publisert

– Dette er en unik verktøykasse, en skattkiste med aktiviteter som barnehagene kan bruke som de vil, sier professor Ingunn Størksen fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Boka er en del av Agderprosjektet som i perioden 2014-2024 skal jobbe for å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.

Gode forutsetninger for skolestart

Det er forskere fra Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder som, i samarbeid med barnehagelærere fra Sørlandet, har jobbet for å utvikle et lekbasert opplegg tilpasset den norske barnehagen.

Målet er ifølge en pressemelding fra Universitetet i Stavanger å gi barn gode forutsetninger for skolestart, og å bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Med boka Lekbasert læring og nettstedet lekbasert.no, som begge ble lansert mandag denne uka, blir erfaringene fra Agderprosjektet gjort tilgjengelige for alle landets barnehager.

Testet ut i 41 avdelinger

Boka inneholder 130 leker, oppgaver og andre aktiviteter for femåringer. De er ifølge utgiveren spesielt utviklet for å være engasjerende, meningsfulle og stimulere til aktivitet og samspill.

I barnehageåret 2016-2017 ble slike aktiviteter testet ut i 41 barnehageavdelinger på Sørlandet. Ingunn Størksen sier at de barnehageansattes evaluering av opplegget er svært positiv og at de opplever at femåringene har glede av aktivitetene, samtidig som de lærer noe.

– De fleste melder om at barna sitter mindre stille og løser oppgaver på et papir. Det ble rett og slett mindre «skole» med dette prosjektet, sier professor Størksen som er en av to prosjektledere i Agderprosjektet.

I 2017-2018 prøves metodene ut i til sammen 123 barnehager i en rekke kommuner i Rogaland og i Drammen.

Frilek er veldig viktig for barns utvikling og læring, og ikke minst for barns trivsel. Ved siden av dette trenger de også at ansatte gir dem nye utfordringer og muligheter gjennom lek og aktiviteter.

Ingunn Størksen, prosjektleder Agderprosjektet

- Mye å kjenne igjen

Professor Ingunn Størksen sier til barnehage.no at det ikke skal være noen motsetning mellom den frie leken og den lekbaserte læringen i barnehagen.

- Hva skiller aktivitetene i boka fra det som barna allerede gjør i norske barnehager?

- Ettersom barnehagelærere har bidratt i utviklingen, vil det være mye barnehageansatte kan kjenne igjen. Samtidig er dette en sammenfatning av ny forskning og en systematisering av aktuelle leker og aktiviteter som konkretiserer hva det kan være aktuelt å jobbe med før skolestart. De utviklingsområdene forskning viser er viktige forløpere for å klare seg bra faglig og sosialt på skolen inkluderer språk, selvregulering, sosial kompetanse og matematikk. Mange barnehager jobber innen disse områdene allerede, men selvregulering er kanskje et nytt tema for mange. Vi foreslår konkrete leker og aktiviteter som forskning fra andre land viser kan stimulere disse områdene.

- Lærer ikke barn også gjennom lek som ikke er voksenstyrt?

- Absolutt! Frilek er veldig viktig for barns utvikling og læring, og ikke minst for barns trivsel. Ved siden av dette trenger de også at ansatte gir dem nye utfordringer og muligheter gjennom lek og aktiviteter. Vi får tilbakemeldinger fra våre barnehager om at barna tar med seg elementer fra aktivitetene og lekene videre i fri lek. Dette sier også teori og forskning. Gjennom dialogisk lesing og matematikk leker, får de nye input som de tar med seg og bearbeider på ulike måter i fri lek. Barnehagelærerne våre har gitt mange tilbakemeldinger på hvor gøy femåringene syns det er med leker og aktiviteter knyttet til Lekbasert læring. Det skal være morsomt og engasjerende for barna, hvis ikke er det ikke lekbasert læring, sier Ingunn Størksen.

- Sammenfatter ny forskning

Med denne boka gjøres samlingen av aktiviteter tilgjengelig for alle barnehager som ønsker å ta dem i bruk. Størksen kaller det en skattekiste med aktiviteter og leker som er tilpasset barn i femårsgruppa.

- Barnehagene kan bruke denne ressursen slik de vil. Svært mange av barnehagene som har deltatt i forskningsprosjektet ønsker å bruke boka videre i sin helhet, men det er selvsagt fritt fram å ta til seg det man ønsker fra boka.

Professor Ingunn Størksen under boklanseringen mandag.

- Hvorfor er dette en bok som norske barnehager trenger?

- Boka sammenfatter ny forskning om barns læring og utvikling i denne alderen, og foreslår helt konkrete leker og aktiviteter for barnehager. Lekene er knyttet til utviklingsområder som er viktige forløpere for å tilpasse seg faglig og sosialt på skolen. Barnehagelærerne har hjulpet oss å gjøre dette lekbasert og aktuelt for den norske barnehagekonteksten.

Har fått kritikk

Agderprosjektet har fått kritikk for blant annet å ha for sterkt fokus på å ville styre 5-åringene mot skoleforberedelse.

- Representerer boka «Lekbasert læring» lek på barnas premisser, eller ønsket om at barna skal prestere best mulig senere på skolen?

- Det viktigste er selvsagt at barn har en trygg og god og spennende hverdag. Det fine er at det ikke er en motsetning mellom dette og det å legge til rette for en god framtid for barna. Gjennom Agderprosjektet har vi fått tilbakemelding fra barnehagene om at barna virkelig liker å delta på samlingene for femåringer. De spør om å få leke leker og ha aktiviteter selv etter at gruppa er ferdig. Dette tar vi som et veldig godt tegn på at barna syns det er morsomt og engasjerende. Et hovedprinsipp i lekbasert læring er at barna skal få medvirke; de skal være i samspill, være aktive, få se mening i aktiviteten og få engasjere seg. Etter alle muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, og ut i fra evaluering og masteroppgaver i prosjektet, ser det ut til at vi har lykkes med dette, sier Ingunn Størksen.

Hvordan opplever dere i Agderprosjektet den kritikken dere har fått?

- Det viktigste for oss er at de som faktisk har deltatt i forskningsprosjektet er svært fornøyde og at de har opplevd det meningsfullt. Mange forteller at de nå holder mindre på med typisk skolepregede aktiviteter – som for eksempel oppgaveark eller det å sitte stille ved bordet. Vi er stolte over den flotte innsatsen barnehagelærerne har gjort i prosjektet, sier prosjektlederen.

Powered by Labrador CMS