Selger Akasia: – Må være blant de dyreste barnehagekjøpene vi har sett her i landet

I februar ble det kjent at Bergen kommune og Akasia var enige om å inngå formelle forhandlinger om kjøp av Akasias barnehager i Bergen. Bakgrunnen var flere år med økonomiske utfordringer i barnehagekjeden.

– Vi har høy gjeld, og usikre rammebetingelser har gjort det krevende for oss å oppnå gode økonomiske resultater, sa styreleder Tor André Ljosland i Akasia til barnehage.no da.

Formelt 16. juni

Nå er saken behandlet i byrådet i Bergen, som går inn for å kjøpe barnehagene. Det innebærer at 380 ansatte og rundt 1500 barnehageplasser går fra private til kommunale hender 31. august - såfremt salget godkjennes av bystyret og Akasias generalforsamling. Dette skal etter planen skje 16. juni.

Under en pressekonferanse i Bergen i går, uttalte byrådsleder Roger Valhammer (Ap) ifølge Bergens Tidende at han er glad for å fortelle om avtalen.

– Dette er en stor handel for Bergen kommune i kroner og øre, og en viktig handel for Bergen som barnehageby, sier Valhammer ifølge BT.

Ikke alle er like fornøyd. Marte Monstad (Frp) og Eivind Nævdal-Bolstad (H) er blant dem som reagerer negativt på nyheten om oppkjøpet.

– Snakk om å sløse med skattebetalernes penger. Dette er helt sinnssykt. Byrådet burde være flau over det de gjør, sier Monstad til BT.

Mens Nævdal-Bolstad stiller spørsmål ved pengebruken:

– Jeg stiller store spørsmål til hvordan byrådet kan ta seg denne lånebyrden. Dersom det er slik at det har vært andre interesserte kjøpere, så er dette en skandaløs bruk av bergensernes skattepenger, sier han i den samme artikkelen.

– Forutsetter helhetsvurdering

På spørsmål til KS om om dette er god kommuneøkonomi, svarer fungerende avdelingsdirektør Trond Kalhagen:

– Vi forutsetter at Bergen kommune har gjort en helhetsvurdering og kommet fram til at dette er en god løsning for at de som kommune skal kunne ivareta sine forpliktelser om et godt barnehagetilbud til innbyggerne framover.

– Det er ikke bare Bergen som har en vedtatt politikk om å få flere barnehager over i kommunal eie. Kan vi vente at flere følger Bergens eksempel, og går inn for å sikre seg barnehager som sliter økonomisk?

– Det har vi ikke grunnlag for å mene noe om. Dette er avgjørelser som den enkelte kommune må ta. Kommunene har ansvar for å sikre et barnehagetilbud til alle barn i kommunen som har rett til barnehageplass. Hvorvidt det vil være hensiktsmessig for kommunen å overta private barnehager for å ivareta dette ansvaret, må avklares lokalt, sier Kalhagen, og fortsetter:

– Bergen kommune er en kommune som har hatt stor overvekt av private barnehager og ønsker en jevnere fordeling mellom private og kommunale tilbud og mener det vil være hensiktsmessig for å ivareta sine forpliktelser med en jevnere fordeling.

– Dyrest i landet?

Kritikerne får derimot støtte fra PBL-direktør Anne Lindboe:

– Jeg skjønner godt at det stilles spørsmål ved den offentlige pengebruken her. Bergen kommune bruker i praksis nesten 600 millioner kroner på å overta 1500 private barnehageplasser. Det må være blant de dyreste barnehagekjøpene vi noen gang har sett her i landet. Og da håper jeg at kommunen har regnet godt på om dette er klokt, og i innbyggernes interesse, sier hun til barnehage.no.

Hun er kritisk til hva innbyggerne i Bergen har igjen for pengebruken.

– For 600 millioner kroner får de ikke flere barnehageplasser eller bedre barnehager. Tvert imot, så snevres mangfoldet i sektoren inn gjennom at familier som ønsker å levere sine barn i barnehager med utvidet kristen formålsparagraf, får færre barnehager å velge i. Kommunen får sannsynligvis høyere driftskostnader, kapital bindes opp, og kommunen får et uforutsigbart vedlikeholdsansvar for en rekke barnehagebygg.

– Hadde det vært bedre om en annen, privat aktør tok over?

– Dersom Akasia uansett skulle selge barnehagene, ville det trolig ha vært andre private som hadde vært villige til å overta og fortsatt drevet barnehagene med utvidet kristen formålsparagraf slik at mangfoldet hadde blitt ivaretatt. Da kunne kommunen også brukt innbyggernes penger på andre formål, sier hun.

Fra 30 til 39 prosent kommunale barnehager

Med oppkjøpet øker andelen kommunale barnehageplasser i Bergen fra 30 til 39 prosent. Dette har lenge vært en målsetting for dagens byråd.

Akasia-kjeden har slitt med svært høy gjeld i lang tid. Ifølge Ljosland er den langsiktige gjelden på litt under 500 millioner kroner. Bergen kommune overtar nå disse gjeldsforpliktelsene.

– Kommunen tar meg seg gjelda. Men de kommer inn med helt andre finansielle muskler, og andre vilkår på lån og slike ting. De har nok bedre forutsetninger for å drifte videre enn oss. Vi har lenge lett etter muligheter for å drifte selv, men endte til slutt med å måtte ta en så drastisk avgjørelse som å selge, sier Ljosland til barnehage.no.

– Har det vært andre aktuelle kandidater til å ta over?

– Det har vært noen aktører inne i bildet, og vi vurderte også flere alternative løsninger. Blant annet «sale and leaseback». Samtidig ble det naturlig å innlede forhandlinger med Bergen kommune, med bakgrunn i den politiske plattformen og deres uttalte mål om flere kommunale barnehager. Det ble naturlig for oss å gå inn i en diskusjon med dem.

– Hva med prisen - har dere oppnådd markedspris?

– I forhandlingene med kommunen har det hele veien vært en forutsetning at de skulle være på riktige markedsmessige betingelser. Kommunen har ikke fått barnehagene på salg, og vi mener vi har fått en god pris, sier Ljosland.

Finansbyråd Erlend Horn sier ifølge Bergens Tidende at Bergen kommune fint kan betjene gjelden som de nå overtar fra Akasia-barnehagene.

– Gjeld i seg selv er ikke noe problem så lenge man kan betjene den, og det har Bergen kommune mulighet til. Disse 18 barnehagene har en verdi for oss som gjør at det er ansvarlig å ta på seg denne gjelden, sier Horn.

– Når det gjelder pengebruken, betaler vi allerede 211 millioner i driftsstøtte til Akasia. Når det kommer til den årlige driften, er det omtrent et nullsluttspill for kommunen, utdyper han etter å ha blitt presentert for kritikken fra opposisjonspartiene, og sier samtidig at det er direkte feil å omtale kjøpet som sløsing.

– Rimeligere finanskostnader

PBL-direktør Anne Lindboe stiller likevel spørsmål ved prioriteringen:

– Jeg kjenner en del folk i Bergen som ikke har inntrykk av at kommunen har en overflod av penger som den kan binde opp på ting den egentlig ikke trenger. Men det kan jo hende de har misforstått?

Byrådsleder Roger Valhammer er forelagt kritikken fra høyresiden.

– Byrådet har i vår byrådsplattform klare mål om å øke den kommunale andelen barnehager. Det er bakgrunnen for at vi besluttet å innlede forhandlinger i februar og nå anbefaler bystyret å vedta avtalen, skriver han i en e-post til BT.

– Vi er både stolte og glade i dag. Bergen kommune vil være en god havn for både ansatte, barn og foreldre etter en usikker tid. Som kommune vil vi kunne ha rimeligere finanskostnader på størstedelen av gjelden enn Akasia, skriver Valhammer.

– Et løft

Byråd for barnehage, skole og idrett, Endre Tvinnereim (Ap), sier til barnehage.no at overtagelsen blir et stort løft for Bergen som barnehageby.

– Rent strategisk er dette viktig for oss, og vi får større spillerom, og mer balanse mellom private og kommunale barnehager.

Med overtagelsen går andelen kommunale barnehageplasser fra 30 til 39 prosent i Bergen.

– Vi har mange barnehager som har store rehabiliteringsbehov, og dette betyr at vi har flere barnehager å spille på. Noen av Akasia-barnehagene har ledig kapasitet, så dette vil avhjelpe. Vi har også en politikk der vi skal ha bydelsvis barnehagedekning, og dette vil bidra til å innfri det. Folk skal slippe å måtte reise langt for å hente og levere i barnehagen, sier Tvinnereim.

– Hva betyr dette for de ansatte?

– De blir ansatt i Bergen kommune. Det kommer ikke til å bli endringer i driften i første omgang, og det er ikke sikkert det blir de store endringene i framtiden heller, siden sektoren har klare normer for bemanning å forholde seg til.

Byråden forteller at Bergen kommune oppfyller både bemanningsnorm og pedagognorm.

– Vi er heldig som har utdanningsinstitusjoner, slik av vi får tak i de fagfolkene vi trenger.

Nå ser han fram til en periode med mye jobb - men som samtidig åpner for flere muligheter.

– Vi får en større organisasjon med mer å spille på, og som blir mindre sårbar.

Bergen har åtte bydeler. Ved opptellingen etter hovedopptak denne våren, innfrir kommunen løftet om nok bydelsvise barnehageplasser også i år, ifølge Tvinnereim.

– Staben jobber hardt hver eneste vår for å få det til, så nå er vi veldig glade for å ha lyktes også denne gangen.

Ikke kristne

Den største endringen ut over at Akasia-barnehagene blir kommunale, er at de som i dag drives med utvidet, kristen formålsparagraf ikke skal gjøre det i framtiden.

– Vi kan ikke fortsette med det, så de barnehagene blir ordinære barnehager, som de andre, sier Tvinnereim.

– Den kristne formålsparagrafen vil falle bort i de barnehagene som har hatt denne. Men vi har fått inn en forpliktelse på at menighetsbarnehagene fortsatt skal ha et samarbeid med den lokale menigheten, sier styreleder Tor André Ljosland i Akasia.

Han sier dette ikke er et uvanlig samarbeid for kommunale barnehager.

– Mange barnehager samarbeider med lokale menigheter. Det kan handle om adventsarrangement og påskegudstjenester. For oss var det viktig å ha med en setning om dette i avtalen.

Konflikt etter tilsyn

Parallelt med forhandlingene om kjøp har de to partene vært i konflikt om en annen sak:

Etter et omfattende økonomisk tilsyn med barnehagekjeden, mener nemlig kommunen at Akasia har brutt barne­hageloven på flere punkt. I 2019 krevde kommunen å få tilbakebetalt 28 millioner kroner, blant annet fordi de mener Akasia gjennom flere år har hatt lavere bemanning enn hva de har fått utbetalt penger for.

Kravet er tilbakevist av Akasia. Ifølge Ljosland bestrider Akasia flere av punktene i rapporten.

Som en del av oppgjøret har Akasia nå gått med på å betale de 28 millionene tilbake til kommunen. Dersom Statsforvalteren gjør om på vedtaket får Akasia pengene tilbake.

– Vi mener fortsatt at en del av kravet er urettmessig, men vi vet at behandlingen av saken kan ta tid. Derfor har vi gjort det på denne måten, sier Ljosland til BT.

Med salget av de 18 barnehagene er likevel ikke barnehageeventyret til Akasia helt over. Enn så lenge.

– Vi har fremdeles tre barnehager igjen. En i Kvinnherad, en i Øygarden og en i Sola, sier han til barnehage.no, og fortsetter:

– Salg er et alternativ der også. Vi har ikke innledet konkrete forhandlinger, men vi sonderer terrenget.