Hvordan lære å være venner

Fredag for litt over en uke siden startet streiken i barnehagen der fireåringen min går. De krangler om pensjon. Akasia vil flytte pensjonsavtalene til de ansatte. Fagforeningene er ikke fornøyde med de nye pensjonsavtalene.

Jeg har ikke tilgang til tallmaterialet, så jeg vet ikke sikkert hvem som har rett. Men jeg har en mistanke, en anelse. Det er vanskelig å tro på Akasia når de sier at de har tilbudt de ansatte bedre avtaler enn hva de hadde. Dette har vært en konflikt i over et år, og nå har de ansatte streiket i over en uke, ingen gjør det hvis de får en bedre avtale. Og bør man ikke være grei med hverandre? Pensjon er så viktig, og personlig, er det ikke realt om de ansatte får være med å bestemme over flytting av pensjonsavtaler? Ville det ikke vært hyggelig (og kostnadsbesparende) om arbeidsgiver kunne løse konflikter med andre metoder enn søksmål mot ansatte? Det er ikke alt det er greit å gjøre selv om lovverket åpner for det.

• Les også: Streiken trappet opp - nå er 14 barnehager rammet
• Les også: Rundt 1000 barn rammet av barnehagestreiken – kan trappes ytterligere opp fra torsdag

Etter at Akasia sendte sms til oss foreldre hvor de la all skyld på fagforeningene synes jeg ikke Akasia virker så greie. Og det er synd, for i barnehagen skal man lære å være grei, da bør de som eier barnehagen også vite hvordan man er det. Mens de voksne krangler er fireåringen hjemme. Det er koselig, men hun savner barnehagen – vi savner barnehagen. Rutine. Støtte. Vi foreldre er de viktigste personene i våre barns liv, men vi bør ikke være de eneste.

Det er noe med de aller fleste unger. De kan være sky, voldsomme, kresne eller ha språkvansker. De fleste foreldre jobber med dette hjemme, men barna trenger flere arenaer. I barnehagen jobber erfarne fagpersoner målrettet med barnas utvikling, sammen med andre barn. Hjemme er det ikke så lett for barnet å lære å dele med søsken, det er lettere å dele med noen hun ikke har andre maktkamper med. Et kresent barn kan nekte å spise grønnsaker hjemme, men i barnehagen vil han forsøke å spise det samme som de andre. Også finnes det en del barn som ikke får særlig oppfølging hjemme.

Barnehagebarn er i en omveltende sosial utvikling. De lærer hvordan man oppfører seg sammen med andre, og hvem de selv er – sammen med andre. De lærer hvordan man skaper noe sammen, enten det er gode turopplevelser, oppvisninger eller kunstinstallasjoner. Barna våre har det gøy hjemme, men de mangler det å være sammen. De lærer ikke om samhold alene. De lærer ikke hvordan man er venner alene.

Er jeg sur fordi de ansatte ikke møter på jobb? Nei, jeg heier på dem. Jeg har ikke opplevd at foreldre som mister sommerferiedagene sine har vært sure på de ansatte heller. Også foreldre som ikke får gjort viktige oppdrag på jobben har sagt at de ansatte bør streike for sine arbeidsvilkår. Barnehageansatte er generelt ikke lønnsvinnere, noe som er litt rart med tanke på hvor mye som stopper opp uten dem. De tar vare på våre barn, og nå som vi ikke har dem lenger, merker vi hvor mye vi trenger dem.

Om noen år slutter barna i barnehagen, spiller det noen rolle for meg hva de ansatte får i pensjon da? Jo, jeg trenger fortsatt at de har gode arbeidsvilkår, og senere en god pensjon. Jeg bor i samme nabolag som dem. Vi sykler på de samme veiene på vei til jobb. Jeg treffer dem på tur, i turnhallen, på fotballbanen, på butikken. Bergen er en stor by, men vi er et lite lokalsamfunn. Alle i samfunnet har det bedre når ingen har det dårlig. Det er mer tillit og samarbeid i et samfunn med små forskjeller. Dessuten er jeg redd for at denne saken kan skape presedens – jeg vil ikke at min pensjon skal bli salderingspost i neste omgang.

Akasia sendte oss en sms der de beklaget på det sterkeste at fagforeningene hadde valgt å gå ut i en streik som berører mange av deres barnefamilier. Som en av deres barnefamilier håper jeg at Akasia snart velger å gi sine ansatte arbeidsvilkår som er gode nok til at de kommer tilbake. At de får beholde pensjonsvilkårene de allerede har virker ikke urimelig for meg som ser dette utenfra. Også ville jeg satt pris på om de avlyste søksmålene mot de ansatte, sånn at de ansatte kan bruke energien sin på barna i stedet.

«E det ba’hage i må’en?» «Nei, jeg tror ikke det er barnehage i morgen heller. De voksne må bli venner først.»