I vedtaket datert 14. juni i år krever Aurskog-Høland nærmere fire millioner kroner i tilskudd tibakebetalt fra Epletunet barnehage. I tillegg risikerer barnehagen å miste deler av sine løpende tilskudd fra 1. oktober.
Øyvind Johansen
Kommunen krever fire millioner – barnehagen avviser å ha gjort noe galt
Aurskog-Høland kommune mener eieren har betalt ut for mye til seg selv – og for lite til barnehagenes ansatte.
Oppdatert 29/11 2017: Fylkesmannen har gitt Epletunet barnehage medhold i denne saken. Kommunens vedtak med krav om tilbakebetaling er opphevet.
Etter tilsyn utført av Romerike revisjon IKS krever kommunen 3.934.940 kroner i tilskudd tilbakebetalt fra Epletunet barnehage AS, som driver to barnehager i Aurskog-Høland.
Dersom ikke selskapet dokumenterer at det overholder barnehagelovens bestemmelser, vil kommunen også holde tilbake tilskudd på om lag 165.000 kroner hver måned fra og med 1. oktober.
Det går fram av vedtaket til Aurskog-Høland kommune.
Eier og daglig leder Vigdis Enersen hevder at selskapet ikke har gjort noe galt og har med bistand fra Advokatfirmaet Kluge klaget på vedtaket.
To avvik
Det er Romerike Revisjon som på oppdrag fra Aurskog-Høland kommune har gransket økonomien i Epletunet barnehage AS.
I vedtaket om redusert tilskudd for 2014 og 2015 framgår det at kommunen mener barnehageselskapet på to områder har brutt bestemmelsene i barnehageloven:
- Samlede utbetalinger (lønn, bonus og naturalytelser) til daglig leder (eier) og tre ansatte i selskapet, vurderes til å overstige det andre uavhengige aktører ville fått i samme stillinger.
- Lønnskostnadene til de ansatte (utenom daglig leder) var i 2014 og 2015 henholdsvis 14,3 og 20,7 prosent lavere enn lønnskostnadene per heltidsplass i kommunens egne barnehager.
For detaljene i barnehagelovens paragraf 14a, se nederst i artikkelen.
– Urimelig årsresultat
Kommunen viser i vedtaket til at Epletunet barnehage har hatt et driftsresultat på 21,4 prosent i 2014 og 22,8 prosent i 2015.
I barnehagelovens paragraf 14 a heter det at «Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat».
Kommunen mener driftsresultatene er urimelig store og viser til Kunnskapsdepartementets lovforarbeider hvor det blant annet heter: «..at det i slike tilfeller er stor sannsynlighet for at den ikke-kommunale barnehagen har fått et positivt årsresultat gjennom urimelige innsparinger ved lavere bemanning eller dårligere lønns- og arbeidsvilkår.»
I vedtaket skriver kommunen følgende:
«Aurskog-Høland kommune anser at et rimelig overskudd for en barnehage er et driftsresultat på 7 prosent».
Avviser alle anklager
Overfor indre.no (krever innlogging) avviser eier og daglig leder Vigdis Enersen at Epletunet barnehage AS ikke driver i henhold til loven.
– Kommunen legger til grunn en mal på 7 prosent som et rimelig driftsresultat. Det står ingen begrunnelse for hvordan kommunen har kommet fram til denne malen, sier Enersen.
Når det gjelder lønn og bonus, viser hun til at barnehagen de siste par årene har hatt gode resultater og at det derfor er blitt utbetalt bonus for det betydelige merarbeidet som legges ned på kvelder, i helger og i ferier.
Spørsmålet om lønnskostnader til øvrige ansatte, stiller hun seg undrende til:
– Vi følger tariffen til KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), sier Enersen til indre.no og legger til:
– Det kan imidlertid være andre faktorer som spiller inn. Blant annet vil ansattes ansiennitet ha betydning. Samtidig er det slik at vi har mange barn over tre år. Dermed kreves det ikke like mange ansatte som i barnehager som har hovedtyngden av barn under tre år.
Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager
Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt:
| a) | barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen, |
| b) | barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, og |
| c) | barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. |
Som eiers nærstående menes nærstående som nevnt i aksjeloven § 1-5 første ledd. Med konsern menes selskaper som står i slikt forhold til hverandre som beskrevet i aksjeloven § 1-3.
Barnehageeier skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med formålet i første ledd.
Kongen kan gi utfyllende forskrift om krav til regnskap, revisjon, og rapportering, krav til barnehagens dokumentasjon av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og den ikke-kommunale barnehagens opplysningsplikt om økonomiske forhold.
