– Jeg hører kommentarer fra barna; «Her skal vi sove i natt, så spennende!»

Det er oktober og høst i barnehagen. Det er strålende flott solskinn om dagene, og nattefrosten har kommet. Barnehagens 18 skolestartere, Klubben, har ventet lenge på akkurat denne dagen. Vi er klare for overnatting i skogen med lavvo!

Vi har hatt nedtelling i flere dager og planlagt sammen på Barnemøte hva barna forventer og har lyst til å gjøre på turen. Etter frokost, lek og masse pakking i barnehagen, så er vi endelig klare til avgang!

Flere biler er fylt opp med turutstyr; to lavvoer, soveposer, ullpledd, liggeunderlag, mat og drikke og alt det som vi har bruk og behov for. Stemninga i maxitaxien er upåklagelig med allsang fra barna på eget  initiativ! Jeg sitter foran, nyter og lytter

Vel fremme så er barna ivrige etter å hjelpe til med å få utstyret bort til campen vår. Vi blir møtt av mange stokkender som er på jakt etter en matbit og kanskje litt selskap? Her er det masse plass å leke og muligheter for å utfolde seg i naturen, og snart er alle med for å få opp lavvoene.

Jeg hører kommentarer fra barna;

– Her skal vi sove i natt, så spennende!

– Jeg er trøtt, og har egentlig lyst til å legge meg nå!

Vi må fylle på med litt energi, så barna setter seg ned for å spise frukt. John benytter anledningen til å forberede barna på neste aktivitet, og forteller om Tømmerholttrollet.

Han forteller at trollet er en gammel kjenning, som han har møtt flere ganger.  John peker borti skråninga på den andre siden av vannet og viser hvor trollet bor. Etterpå skal vi gå rundt vannet for å se etter spor.

John forteller at Tømmerholttrollet ikke liker appelsin, for det lukter så sterkt og fælt! Spiser du appelsin, kan du bare puste på trollet – ja, så forsvinner det! Magisk, ikke sant?

Barna sitter lydhøre, noen med litt større øyne kanskje, og litt skepsis i blikket.

Barna spiser videre, og plutselig ser vi at en av jentene gnir en appelsinbåt rundt omkring i hele ansiktet sitt. Hun ser nesten litt gul ut.

Sivert, en av personalet skal til å si at hun må slutte å grise med appelsinbåten. Akkurat i det øyeblikket han skal til å si det, skjønner han heldigvis sammenhengen i handlinga og det som John nettopp har fortalt.

Rett etterpå observeres det også at en av de andre jentene sitter og gnir en appelsinbåt iherdig fra munnvik til munnvik. Her er det tydelig noen tanker som går rundt.

Så er vi klare for tur rundt Tømmerholtdammen. Vi lister oss innover skogen, det er helt stille. Vi er på jakt etter trollspor. Et stykke innover, så stopper vi opp. John peker opp i et tre.

– Her er et spor! Her har Tømmerholttrollet vært, det kan vi se fordi han har lagt igjen skjegget sitt!

Vi titter opp og, ja her henger det mye skjegg i trærne! Vi lister oss videre og synes til og med at vi kan se både rompa og det store gapet til trollet! Små hender finner store, det er såspennende!

Noen begynner å snakke om at det er jo bare i eventyrene det finnes troll, er det ikke? Her balanseres det «hårfint» og ei av jentene som kjenner John godt, må bekrefte for seg selv kanskje?

– Han John bruke jo og si og fortelle mye rart ja, æ tru det e et eventyr…

Her undres og filosoferes det mange tanker fra flere barn.

– Ikke sikkert at æ får sov i natt, tenk om æ drømme om Tømmerholttrollet!

• LES OGSÅ: – Kan man ikke ta på seg sekken en gang i uka og «bare» gå på tur?
• LES OGSÅ: – Barnehagen er en viktig arena for å etablere friluftsvaner. 

Det er en fantastisk ettermiddag, og barna stopper opp for å se utover dammen. Vi ser også at det vaker fisk her. Vi blir enige i at vi skal prøve fiskelykken neste dag, for Sivert har med fiskestang.

Det er tid for å lage bål og grille pølser når vi kommer tilbake. Det er ingenting å si på matlysten så pølsene går ned på høykant. Det begynner å skumre litt og mens vi rydder sammen så lurer barna på om det snart er tid for å finne frem lommelyktene? Snart er alle klare for avgang, spente på mørketur!

Før vi går samles vi i en ring og blir enige i at vi venter med å tenne lommelykta til det blir litt mørkere. Små og store føtter beveger seg oppover mot Estenstadhytta. Et stykke opp i bakkene møter vi en gjeng ungdommer som trener «elghufs». Hu og hei! Hvor det går opp bakkene – og nedover igjen med mange barn som roper;

– Heia, heia!

Vi nærmer oss toppen og merker at det begynner å bli ganske mørkt, men nå har øynene våre vent seg til det, så rart! På toppen er det fantastisk utsikt over Trondheim by! Flere peker utover og sier;

– Og se, der er jo Tyholt tårnet!

Vi tar også en titt opp på himmelen for å se etter stjernene og joda vi skimter noen der også. Fascinerende! Vi oppdager også noen stjernebilder, og det er en ny opplevelse for mange. Når alle er samlet så står vi sammen og setter på lommelyktene våre, og nå merker vi at det er jo blitt nesten helt mørkt!

Med litt skrekkblandet fryd så går veien nedover igjen gjennom skogstien og her er det kjempemørkt! Det er ekstra godt å ha en turvenn nå, to og to holder hverandre i hendene. Et stykke lenger ned, så stopper vi opp for å slå av lommelyktene igjen, og nå er natta beksvart!

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Vel nede ved leirplassen igjen er det på tide å krype inn i soveposen, og dette er det mange som har ventet på. Endelig! Godt påkledd med ullundertøy, lue på toppen og kosedyret inntil kroppen, er vi klare for å si god natt. Stillheten senker seg raskt i de to lavvoene og vi tar natta. Zzzzzzzzzz…

Jeg ligger med et øye åpent og et øye lukket gjennom natta og hører på alle lydene og sørger for at alle har det bra. Det er ny dag og nye muligheter. Jeg hører to jenter våkne opp, hvor den ene hvisker til den andre;

– Å, jeg er så spent! I dag skal vi på skattejakt!

De blir liggende i soveposen sin å kose seg mens resten våkner, sakte men sikkert. Morgenstellet går som en lek, og nå er det på tide med litt frokost. Tenk å sitte på en benk i frisk luft, med morgensola som kommer sigende og varmer både kropp og sinn! Nydelig!

Barna er godt fornøyde med serveringen; varm kakao og brødmåltid. Vi har også feiring av en femårs dag og da blir det både sang og grilling av marshmallows til dessert. Vi rydder litt rundt oss, da Sivert kommer fra skogen og forteller at han har funnet noen spor.

Oj! Har Tømmerholttrollet vært her? Er det nå vi skal på skattejakt? Barna samles raskt og vi går bortover mot skogen. Plutselig finner vi noen spor med kryss på og piltegn for hvilken retning vi skal gå. Merkelig.

Her går det unna, barna får det travelt! Kanskje vi nærmer oss skatten? Hva tror dere vi finner? Jakten går lenger inn i skogen, flere spor og så står vi foran et stort tre og her peker det en pil oppover! Må vi klatre opp i treet? Plutselig er det noen som roper;

– Her er det noe! Å, en krukke med gullpenger!

Alle kommer løpende og roper av begeistring. Vi tar krukka raskt med oss, da enkelte lurer på om Tømmerholttrollet kanskje holder øye med oss? Kanskje gullpengene er hans? På betryggende avstand setter vi oss ned og alle får to mynter hver- stor stas! Nam, nam – det var jammen godt!

Vi går tilbake til campen for å leke oss. Sivert finner frem fiskestanga og prøver fiskelykken. Spente barn setter seg ned for å sjekke hvordan det går, men ingen fangst i dag. Vi går for å leke oss på en naturlekeplass før det blir lunjtid. Det er kjekt å få bruke kroppen litt, og klatre litt.

Barna er selvfølgelig med på å hjelpe til med å ta ned lavvoene igjen, og det er mye som skal pakkes ned før hentetid.

– Skulle vi ikke vært her i to dager?

Kommentaren sier kanskje litt om at det har vært en helt grei opplevelse – både for liten og stor. Her snakker vi om mestring på mange plan og store steg som er tatt i forhold til at det for mange av barna var det en første gangs opplevelse å være borte fra mamma og pappa. Det å ligge i lavvo er kanskje ikke hverdagskost for alle det heller?

Det er mange inntrykk, erfaringer og opplevelser som formidles når mamma eller pappa kommer for å hente. Fornøyde, og kanskje litt slitne barn setter kursen hjemover igjen.

Vi takker for turen for denne gang og gleder oss allerede til neste gang!

Har du en opplevelse du vil dele med andre? Send til oss på red@barnehage.no.