– De skal slippe å være «de spesielle ungene»

Barnehagen i Tromsø er kommunal og spesielt tilrettelagt for barn med astma, allergi og eksem, og skal prioritere opptak av barn som er så syke at opphold i vanlig barnehage er vanskelig.

– Vi har hatt unger her som har vært så allergisk mot fisk at de ble syke av å gå forbi fiskedisken på Mega. I år er det første gang på de 20 årene jeg har vært her at vi kan ha fisk på menyen, sier Langhaug.

Responstid på sju minutter

Varden barnehage ble etablert som et samarbeid mellom Tromsø kommune og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) midt på 90-tallet. Barnehagen utarbeider årlig regler for hvilke matprodukter som kan tas med til barnehagen. Personalet er opplært i medisinering og har kunnskap om astma, allergi og eksem.

– Sykehuset var delaktig i prosessen rundt hvor barnehagen skulle ligge. De har responstid på sju minutter. Vi har hatt en hendelse der det ble testet, og det fungerte, sier Langhaug.

Bare én gang har han opplevd å måtte bruke Epipen som akuttbehandling for en alvorlig allergisk reaksjon, kjent som anafylaksi. Men de ansatte må trene jevnlig på å sette injeksjonen med adrenalin. Da bruker de appelsiner, og medisiner gått ut på dato som de har fått av foreldrene eller fra sykehuset.

– Vi må vite hvordan et alvorlig allergianfall utarter seg, hva som skjer i kroppen. Når du setter adrenalin, er det som å trykke på reset-knappen på PC-en. Den gangen det skjedde, gikk barnet fra å være blålilla og slite alvorlig med å puste til å bli helt fin igjen i løpet av ti sekunder. Men det var ti lange sekunder, sier han, og legger til:

– Selv om det var en alvorlig hendelse, var det en trygghet i at vi så at systemet fungerte.

Flere blir syke

Forekomsten av både allergi, astma og eksem har økt de siste årene.

Resultater fra den store Miljø- og barneastmastudien ved Ullevål universitetssykehus (1992-2004), som har fulgt nærmere 4000 barn i Oslo fra to års alder, viser at 20 prosent av barna har eller har hatt astma innen ti års alder. Nordlandsstudien, hvor seks tusen skoleelever fra andre til åttende klasse ble kartlagt, viser den samme forekomsten av astma i perioden fra 1995 til 2009, står det på hjemmesidene til Astma- og allergiforbundet.

Når det gjelder allergi, viser det seg at mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet, og alvorlige allergiplager sees hos 10-20 prosent. Det hersker en bred internasjonal enighet om at allergiforekomsten har økt de siste tiårene.

Hos små barn er det matallergier som er vanligst.

Samtidig viser det seg at rundt 15 prosent norske barn er rammet av eksem. Sykdommen begynner ofte når barna er noen måneder gamle og forsvinner hos 60 prosent innen de er fire år. Det kan imidlertid komme igjen senere, i tenårene eller i voksen alder.

Mer fysisk aktivitet

I dag har 11 av de 26 barna i Varden barnehage såkalt prioritert plass. De andre barna er friske.

– Da Varden ble åpnet, var det ikke en barnehage på hvert ness som det er nå. Da ble det sendt barn hit fra hele området. Barnegruppene endres fra år til år. Det hender at foreldre som sliter med redsel for at det skal skje barna noe mens de er på jobb, flytter dem over hit, sier Langhaug.

Det er ikke den eneste endringen som har skjedd de siste 20 årene.

– Før var det nok mer slik at barn med astma helst skulle ha det helt støvfritt rundt seg. Sånn er det ikke lenger, sier Langhaug.

De siste årene har det også vært et langt sterkere fokus på fysisk aktivitet i barnehagen – også for de barna som har astma.

– I 2005 var det en mannlig førskolelærer her fra Valdres. Han dro i gang starten på det som nå er blitt en tydelig friluftsprofil. Vi er mer ute, og ungene er mye mer i bevegelse. Noe som også er et klart råd fra legene på sykehuset, særlig når det kommer til astma. Det nytter ikke hvor god lufta er inne: Det slår ikke det å være ute, Med mer fysisk aktivitet får også ungene trent opp lungekapasiteten.

Friskere enn friske barn

Akkurat det siste har Langhaug selv sett på nært hold.

– Jeg tok bachelor i 2009, og da fikk jeg tillatelse fra et foreldrepar til å skrive om en gutt som var veldig sterkt rammet av kronisk astma. Før han kom hit, hadde de rundt 60 dager med fravær fra jobb på grunn av guttens sykdom, sier han.

I barnehagen har de nå i stor grad flyttet det pedagogiske rommet utendørs. Dagene starter alltid ute, og minimum to dager i uka drar de på tur. En liten gåtur unna ligger barnehagens lavvo, midt i terreng med både akebakke og skiløyper på denne tiden av året.

– Når gutten fylte seks år, hadde han høyere lungekapasitet enn normalt friske barn. Han ble rett og slett i god fysisk form av å gå i barnehagen. Å være mye ute påvirker også barnas kognitive utvikling i positiv grad, og god fysisk helse er jo forbundet med lavere risiko for veldig mye, sier han.

Å kunne bruke medisin smart er en del av den viktige jobben de ansatte gjør i Varden barnehage.

– Særlig når det er kaldt gir vi medisin før fysisk aktivitet. På den måten kan vi viske ut skillet mellom de friske og de syke barna, siden alle kan delta på lik linje.

Skal behandles likt

Akkurat det er et viktig prinsipp i barnehagen: Ingen skal måtte føle seg annerledes fordi de har astma eller allergi.

– De skal slippe å være de spesielle ungene, «han som ikke tåler melk» eller hun som alltid går sist. Både barna og foreldrene skal slippe å tenke på det. Vi serverer den samme maten til alle, sier Langhaug.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Det betyr at det ikke serveres egg, melk og melkeprodukter eller nøtter i barnehagen.

– Vi får ofte tilbakemelding fra foreldrene om at barna gjerne blir litt spesielle og ekstra godt passet på, enten i overgangen til skole eller i andre barnehager. Det er ikke alltid de synes det er like kult. Men så skal barna også lære selv hva de tåler og ikke.

Samtidig er de ansatte bevisst på å hindre at barna utvikler matangst.

– Unger som vet at de er allergiske, stoler gjerne ikke på noen bortsett fra sine egne foreldre. De fleste lærer ganske tidlig hva de ikke skal spise.

For første gang siden barnehagen åpnet, kan Varden ha fisk på menyen siden ingen av barna er allergiske mot akkurat den matvaren dette barnehageåret.

– Den største utfordringen er at man putter melk i stort sett alt av matvarer her til lands, og historisk sett har ikke merkingen vært veldig bra. Derfor har vi egen kokk som kvalitetssikrer maten. Det hender vi må ringe produsentene for å sjekke, sier Langhaug.

Utenfor boksen

Varden barnehage ligger høyt på øya, med naturen som nærmeste nabo. Her lærer ungene å hugge ved, spikke grillspyd, fyre bål og lete etter rumpetroll. Til sommeren skal det settes opp ny lavvo i turområdet. Også denne gangen blir det gjort på dugnad, i felles innsats fra ansatte og foreldrene.

– Den gamle er sydd med tanntråd noen ganger, sier Langhaug og smiler.

Til uteområdet er det blant annet trillet 12 tonn pukkstein.

– Det var mye arbeid, men det er med på å gi både foreldrene og oss som jobber her et eierskap til barnehagen. Det at vi står fritt til å utvikle og forme vår egen arbeidsplass, er en av nøklene til at vi trives.

Lars-Espen Langhaug hadde uteaktiviteter som fordypning da han utdannet seg til barnehagelærer. Kunnskapen har vært god å ha med seg på jobb.

– Jeg liker å utfordre meg selv. Siden vi har flyttet mye av hverdagen utendørs, må vi tenke mer utenfor boksen.

Også for barna er det rikelig med utfordringer. Som å bestige Varden-toppen, som er det høyeste punktet på Tromsøya.

– Vi hadde alle toåringene med oss dit på tur. Det er fem og en halv kilometer tur-retur, og en skikkelig langtur for små barneføtter.