Mette Kalleberg er utdannet barnehagelærer med tilleggsutdanning som musikkterapeut. En utdannelse som var svært populær på papiret da hun søkte jobb etter sykdom i 2003. Men da barnehagene fikk høre om intoleransen, trakk de seg.Privat
Barnehagelæreren ingen ville ha
Da barnehagelærer Mette Kalleberg (49) søkte jobb i barnehage, var det 500 stillinger ledig i Rogaland alene. Hun fikk ingen av dem.
Mette Kalleberg er barnehagelærer med tilleggsutdanning i musikkterapi. Drømmejobben var å få bruke utdannelsen og kompetansen i barnehagen, men slik gikk det ikke. Kalleberg er overfølsom ovenfor parfyme – det som kalles kjemisk miljøintoleranse - og ingen av barnehagene hun søkte jobb i ville ta jobben med tilrettelegging. Selv om et parfymefritt miljø også uten tvil ganger de yngste.
– Jeg har jobbet i barnehage i to år siden jeg var ferdig utdannet barnehagelærer i 1989. Noen år senere videreutdannet jeg meg til musikkterapeut, noe jeg vet er en populær utdanning også i barnehagen, sier Kalleberg, som i dag bor i Sandnes.
I 2003 ble den blide rogalendingen syk. Så syk at hun måtte slutte i jobben som musikkterapeut for funksjonshemmede barn i skolen og gå på attføring. Symptomene var mange; hoste som førte til brekninger, astma, ekstrem tretthet og migrene. Noen diagnose finnes ikke, men årsaken var klar. Kalleberg tåler ikke parfyme av noe slag. Selv lukten av tøymykner fra naboens klesvask kan sende henne ut i en hostekule som ikke gir seg før hun segner om av utmattelse.
Full stopp
I en verden som i stor grad består av kjemiske stoffer, ble hverdagen en utfordring.
– Det snakkes jo om at man må eksponere seg gradvis for å øke toleransen, men for meg stopper det naturlig når astmaen melder seg, sier Kalleberg.
Det mangler til en hver tid rundt 4000 barnehagelærere i norske barnehager. I Mette Kalleberg ville enhver barnehage fått en erfaren pedagog med en nyttig tilleggsutdanning. Men fordi de fleste barnehager synes tilretteleggingen er for vanskelig, er det nå skolen som får dra nytte av barnehagelærerens kompetanse.
Kalleberg jobber 25 prosent som musikkpedagog i skolen. Hun har eget klasserom der det kun vaskes med parfymefrie produkter og det er brukt miljøvennlig materiale i oppussingen.
– Elevene som får tilbud om spesialundervisning hos meg, får informasjonsbrev med hjem hvor de blir bedt om å bruke kun parfymefrie produkter. Også i klesvask. De kan fint takke nei uten at noen blir sure for det. Da blir de tilbudt noe annet. Men de takker ja, alle sammen, nettopp fordi dette er noe de ønsker å delta på. Det viser at det lar seg gjøre, sier Kalleberg.
Som en del av attføringen etter at hun ble syk, la hun ut cv på Navs hjemmesider. Hun søkte også aktivt jobber selv, og fokuserte på småbarnsavdelinger.
Ingen respons
– Jeg var ærlig i søknadene og fortalte om intoleransen og mente derfor at småbarnsavdelingen kunne være noe for meg. Der er det få barn og de fleste foreldre og de som jobber med barn, velger allerede parfymefrie produkter nettopp for å skåne sart barnehud og lunger. Jeg tenkte at jeg nettopp der kunne gjøre en innsats for å skape et parfymefritt miljø for de yngste.
Hos Nav fikk hun ingen respons til tross for at det var 500 stillinger ledig som barnehagelærer i Rogaland. På de andre søknadene fikk hun et par telefoner, men ikke noe mer. Ingen turte satse på henne. Det var som et slag i magen. Utdannelsen og erfaringen fra barnehagen, var nå ubrukelig.
– Har man en diagnose eller en dokumentert allergi, er det nok lettere for barnehagen å tilrettelegge. Men hva med å tenke forebyggende? Vi vet lite om hvordan alle disse kjemikaliene påvirker barna. Det vi vet er at allergi hos barn øker. Hvorfor? De rundt meg som har lagt om til parfymefrie produkter, sier de kjenner stor forskjell og er glade de gjorde det. Hvis voksne folk kjenner endringen så godt, hva gjør dette med barna?
Etter det siste, endelig avslaget fra barnehagesektoren, ga Kalleberg opp drømmen om å jobbe i barnehage igjen. Hun ble kalt inn på intervju i barnehagen og de andre ansatte var positive til å tilrettelegge. Tilbakemeldingene var udelt positive og Kalleland gledet seg veldig. Endelig fikk hun ja! Så kom e-posten. Det ble for vanskelig. De kunne ikke ta i mot henne likevel.
– Da felte jeg noen tårer. Da var det over. Etter det har jeg ikke søkt flere jobber i barnehagen, sier Kalleberg.
Nå er hun leder for Forbund for kjemisk miljøintoleranse ( FKMI ) og jobber aktivt for å informere om skadevirkningene av parfymene vi omgir oss med. Hun ønsker spesielt å nå ut til barnehagene.
– Jeg oppfordrer barnehagene til å innta en aktiv holdning mot parfyme. Informer foreldre om alternative produkter og snakk med de ansatte om parfymefrie kroppspleieprodukter. Det burde være en selvfølge at produkter som brukes i barnehagen er parfymefrie – både når det gjelder rengjøring og stell – men slik er det altså ikke i dag.
Øker i Norge
Ifølge Folkehelserapporten fra 2014, har omfanget av astma har økt i Norge. En studie blant barn i alderen sju til 14 år fra Nordland viste at forekomsten av selvrapportert astma økte fra sju til 18 prosent i perioden 1985 til 2008. I sterk kontrast til dette viser tall fra samme tidsperiode for andre vestlige land som for eksempel Tyskland, Sverige og USA at forekomsten er i ferd med å stabilisere seg, og i enkelte land går den også ned.
Det er rundt 3000 forskjellige kjemikalier i parfymer. Bruker du parfyme på jobb og er tett på barna, er det altså dette du utsetter dem for. Ingen vet hvilken effekt eksponeringen har på små barn, og for alt vi vet danner vi grunnlag for barns allergi og sykdom senere i livet.
– Vi må spørre oss selv om det er en sjanse vi er villige til å ta? Det er ikke vi i FKMI. Vi er den gule kanarifuglen i gruva som varsler når lufta er for dårlig til å puste i. Når vi som har allergier og overfølsomhet reagerer, er det et signal om at lufta vi puster i ikke er bra nok, sier barnehagelæreren.
Mer mottakelig
I Europa antar man at rundt en til tre prosent av befolkningen har hudplager som er utløst av duftstoffer, dette er allergisk kontakteksem eller matallergi, i følge Folkehelseinstituttet (FHI).
I tillegg til hudkontakt kan inhalering av duftstoffer utløse eller forverre astma og andre luftveisproblemer. Personer med astma, allergi, bihuleproblemer og høysnue er mer mottakelig for irritanter, og ofte ved lavere konsentrasjoner enn det som gir problemer i den generelle befolkningen.
I og med at duftstoffer lukter, kan det være vanskelig å avgjøre om det er duftstoffene eller andre egenskaper ved produktet som gir negative helseeffekter. Duftstoffer er vist å kunne gi negative helseeffekter selv om stoffene i seg selv er antatt å være ufarlig. Også duftfrie produkter kan inneholde parfyme.
Under Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) sitt landsmøte i 2011, ble det vedtatt at det må jobbes mot parfymefrie barnehager og skoler.
I vedtaket heter det at; LHL mener det må settes av penger til forebyggende opplysningsvirksomhet, slik at flere vil ta hensyn til at parfymerte produkter kan påføre andre helseskader.
LHL mener at det må innføres restriksjoner mot bruk av parfymerte produkter i barnehage, skole og helseinstitusjoner.
Lavere sykefravær
LHL mener det må presiseres at kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjenglighetsloven § 9 også omfatter tiltak for å forebygge eksponering av ulike irritanter, herunder parfymerte produkter.
– I Mandal kommune, gikk renholderne over til kun parfymefrie rengjøringsprodukter. Sykeværet gikk ned med hele 66 prosent! sier Mette Kalleberg.
– Det sier mye! Det miljøet jeg trenger, er jo et miljø som alle har godt har! Det er dette vi i FKMI mener er så viktig, nettopp føre-var-prinsippet hos barn. Miljøet i barnehagen er det miljøet de skal tilbringe store deler av de første årene sine i.
Kalleberg kan kanskje ikke kjempe kampen om et best mulig innemiljø fra innsiden av barnehagen slik hun egentlig ønsket. Men hun kan kjempe utenfra og slik gjøre sitt for at barn skal vokse opp med færrest mulige plager og allergier gjennom sitt arbeid i FKMI.
Hvor langt skal barnehagen strekke seg i tilrettelegging? Delta i debatten i kommentarfeltet under.
