Disse kjemikaliene bør du se opp for

Vi blir eksponert for miljøgifter og helsefarlige kjemikalier gjennom kosmetikk, kroppspleieprodukter, mat og drikke. Farlige kjemikalier spres også fra produkter som leker, møbler, gulv og klær, til luften og støvet vi puster inn.

Små barn er spesielt sårbare for slike kjemikalier.

­– Grunnen til at barn gjerne er mer utsatte enn voksne er at de bruker produkter på en annen måte enn oss, de suger og biter for eksempel på ting. De har også tynnere hud og de oppholder seg mye på gulvet. Dette gjør at de lettere kan få i seg stoffer fra produkter og omgivelser. I tillegg er de i en utviklingsfase og har lav kroppsvekt, noe som gjør at miljøgifter kan påvirke dem annerledes enn voksne, sier Cecilie Kristiansen. Hun er seksjonsleder for produktseksjonen i Miljødirektoratet.

Tungmetaller og ftalater

I en barnehage vil vi kunne finne mange av de samme produktene og farlige stoffene som hjemme, opplyser Kristiansen.

Det kan for eksempel finnes ulike miljøgifter i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), som tungmetaller og bromerte flammehemmere i PC-er, batterier og lyspærer. Det kan også finnes ftalater i myk PVC-plast i gamle leker, regntøy, plastduker, kabler og lignende. Noen av disse stoffene kan lekke ut av produktene og finnes igjen i inneklima og støv.

– Når det gjelder farlige kjemikalier, som kan være rengjøringsmidler, maling, lim, tennvæske også videre, skal disse være faremerket, og de voksne må sikre at slike kjemikalier oppbevares utilgjengelig for barn, sier Kristiansen.

– Har norske barnehager og foreldre gode nok kunnskaper om farene ved miljøgifter og påvirkningene de kan ha på barna?

– Vår erfaring er at småbarnsforeldre og de som jobber med barn er interesserte i informasjon om dette. Det er disse som oftest kontakter oss og som er de mest aktive på vår nettside erdetfarlig.no, sier Kristiansen og legger til:

– I tillegg til å oppbevare kjemikalier utilgjengelig for barn, er det viktigste man trenger å vite at det er lurt for helse og miljø å velge miljømerkede produkter. Det nordiske svanemerket har eksistert i mange år og er velkjent for de fleste forbrukere.

Svanemerkede produkter tar hensyn til helse og miljø ved at de inneholder minst mulig helse- og miljøfarlige stoffer, bidrar til mindre farlig avfall og produseres med minst mulig utslipp av farlige stoffer og klimagasser.

Påvirkning på barn

Ifølge Kristiansen finnes det tusenvis av kjemiske stoffer i bruk som kan ha ulike farer, og dermed kan påvirke barn på ulike måter.

– Noen stoffer kan ha akutte effekter og noen kan ha langtidseffekter, og for eksempel være kreftfremkallende, mutagene, skade reproduksjonsevne eller være hormonforstyrrende, forteller hun, men beroliger samtidig med at:

– Selv om vi omgir oss med produkter, tekstiler, EE-produkter, byggevarer og så videre, som kan inneholde farlige stoffer, er det likevel lav risiko for at barn eksponeres for farlige stoffer fra slike produkter i en slik mengde at det medfører skade.

Du kan lese mer om farlige kjemikalier og helseeffekter her.

• LES OGSÅ: Allergi i barnehagen
• LES OGSÅ: Nå er det høysesong for lus

Vil ha giftfrie barnehager i nabolandet

I Sverige ble prosjektet Giftfri Förskola startet opp i 2013. Prosjektet setter fokus på hvilke farlige kjemikalier som kan finnes i en barnehage, og har som mål å gjøre svenske barnehager så giftfrie som mulig.

Som en del av prosjektet har det svenske Konkurrensverket utarbeidet kriterier for innkjøp til barnehagene. Kravene, som ble lansert sommeren 2015, skal gjøre det lettere for kommunene som deltar i Giftfri förskola å stille relevante miljø- og kjemikaliekrav til leverandørene, og slik bidra til å redusere forekomsten av miljø- og helsefarlige produkter i barnehagene.

De nye kravene omfatter de fire produktgruppene; leker og hobbymateriell, kjøkken- og serveringsutstyr, møbler og tekstiler, og er på flere områder strengere enn de etablerte europeiske lovkravene.

Konkurrenseverket har også utarbeidet egne onlie-kurs som skal gi barnehagepersonell og innkjøpsansvarlige den kunnskapen de trenger for å kunne velge de mest miljø- og helsevennlige produktene, samt kontrollere at produktene oppfyller kravene.

Store forskjeller i kunnskapsnivå

For å sikre en bred enighet om de nye kravene ble sentrale leverandører av leker, møbler, tekstiler og hobbymateriell invitert til å delta i diskusjonene rundt hvilke og hvor strenge krav man skulle stille. Ing-Marie Lavin er Quality & Environmental manager i Lekolar AB, som leverer ulike produkter og møbler til barnehager og skoler, og har sammen med kollega Pierre Lennartsson, representert Lekolar i disse diskusjonene.

Ifølge Lavin er det fortsatt veldig store forskjeller mellom de svenske kommunene i hvor langt de har kommet i å informere om Giftfri förskola.

– Jeg har vært i barnehager der man aldri har hørt at man ikke skal varme barnas mat på plasttallerkener. Det finnes også kommuner der man har renset ut alle gamle plastleker og kommet veldig langt, sier Lavin, og forklarer at man ikke bør varme mat i plastbeholdere ettersom varmen mykner opp plasten.

Til tross for store forskjeller i kunnskapsnivå, er det likevel mye som tyder på at flere barnehager og foreldre har fått øynene opp for miljø- og helsefarlige stoffer. Technical Manager i Lekolar, Pierre Lennartsson, forteller at de den siste tiden har fått betydelig flere spørsmål om enkelte produkter og hvor sikre de er.

– Det har blitt flere spørsmål etter at prosjektet startet. Det har for eksempel vært mye spørsmål om ftalater, mykgjørerne i plast, forteller han.

Lennartsson tror antall henvendelser vil øke ytterligere i takt med at flere hører om Giftfri förskola.

– Det er veldig bra at dette får oppmerksomhet. Det er viktig at vi er med på å bedre barnets miljø. For Lekolar har det alltid vært viktig å vite at det vi selger til barna er ok. Vi ble miljøsertifisert allerede i 1999, legger kollega Ing-Marie Lavin til.

Lekolar har nå satt i gang arbeidet med å få sine produsenter til å tilpasse seg de nye kravene.

Jobber med bevisstgjøring her hjemme

– Vil det være aktuelt å sette i gang et lignende prosjekt som Giftfri förskola i Norge?

– Det er svært begrensede muligheter for å sette strengere særnasjonale krav til produktene i seg selv, men myndighetene og andre aktører, inkludert brukerne, kan jobbe for at de mest miljøvennlige og beste produktene velges. Det er dette Sverige er i gang med slik vi forstår det, sier Cecilie Kristiansen i Miljødirektoratet.

Hun opplyser at også Miljødirektoratet jobber med dette, for eksempel gjennom kunnskapsinnhenting og informasjonsspredning via kartlegginger og analyser av produkter, og ved å spre sin kunnskap om dette og om miljømerkede produkter på nettsidene: erdetfarlig.no, miljøstatus.no og miljødirektoratet.no . Miljødirektoratet samarbeider også med andre aktører om dette.

Kristiansen mener noe av det viktigste myndighetene kan gjøre videre, er å arbeide for strengere regulering av de verste stoffene.

– Miljøgifter kjenner ingen landegrenser og vi får dem i oss fra mange ulike kilder som mat, vann, luft og produkter. I tillegg vet vi at de fleste av våre forbrukerprodukter, som leker, tekstiler og EE-produkter, produseres i land utenfor EU/EØS. Det er derfor helt nødvendig å jobbe internasjonalt for å få en giftfri hverdag. EU/EØS har en felles satsing for å få tryggere produkter gjennom flere store kjemikalieregelverk, for eksempel REACH. Miljødirektoratet deltar aktivt i reguleringsarbeidet både i EU og globalt, forteller hun.

For tiden jobbes det med en norsk handlingsplan for arbeidet med miljøgifter, og det er også lagt nordiske planer om å trappe opp kampen mot miljøgifter i klær.

• LES OGSÅ: Barnehagelæreren ingen ville ha
• LES OGSÅ: Oppfordrer barnehager til å fjerne burot

10 tips for å reduserer forekomsten av miljø- og helsefarlige stoffer i barnehagen:

1. Fjern leker i myk plast. Myke plastleker som baller, badeender, dokker og små plastfigurer inneholder ofte ftalater som kan skade reproduksjonsevnen. Fjern også leker som lukter sterkt av kjemikalier eller parfyme, og leker som føles litt klissete når du tar på dem.

2. Fjern gamle mobiler, slitte tastaturer og annen gammel elektronikk som kan ha sneket seg ned i lekekassen. Gjenstander som ikke er ment som leketøy er ikke underlagt like strenge miljøkrav som ordentlige leker. De kan derfor inneholde større mengder farlige stoffer. Dette gjelder spesielt gammel elektronikk.

3. Dropp produkter laget av skumgummi. Disse inneholder ofte brommerte flammehemmere, som blant annet kan skade reproduksjonsevnen og nervesystemet.

4. Vask nyinnkjøpte kosedyr før du lar barna leke med dem. Vask også nyinnkjøpte tekstilprodukter.

5. Server økologisk mat. Denne inneholder mindre sprøytemiddelrester.

6. Unngå å varme opp mat i plastbeholdere eller på plastallerkener. Når plast varmes opp kan den frigi skadelige stoffer som kan sette seg i maten.

7. Finn alternativer til sovemadrasser med skumgummi eller PVC-belegg. Vask alle nyinnkjøpte puter, tepper og laken før bruk.

8. Vask ofte. Mange av miljøgiftene samles i støvet der barna leker. Vask og støvtørking bør gjøres når barna er ute ettersom støvet virvles opp i luften under vaskingen.

9. Støv setter seg på barnas hender. Siden små barn liker å putte hendene i munnen bør de vaske hendene ganske ofte.

10. Parfymerte produkter kan føre til allergier. Barn bør derfor unngå slike produkter. Bruk miljømerkede og parfymefrie rengjøringsmidler, såper og vaskemidler.

(Kilde: naturskyddsforeningen.se)

Disse farlige stoffene kan finnes i leker:

Leker i norske butikker skal i utgangspunktet være trygge. Regelverket for produksjon av leker er svært strengt, og Miljødireltoratet gjør jevnlige kontroller for å sjekke om lekene i norske butikker overholder kravene. Det tas imidlertid bare stikkprøver så muligheten for at det finnes leker i butikkene som inneholder miljø- og helsefarlige stoffer er dessverre tilstede. De aller fleste leker produseres i Asia, og ikke alle produsenter er like seriøse eller har like god kontroll med råvarene:

• Treleker kan inneholde tungmetaller og det allergi- og kreftfremmende stoffet formaldehyd.
• I tekstiler kan det finnes azofargestoffer, som er forbudt i tekstiler, eller for høye mengder formaldehyd. Karnevalsmasker og myke plastdeler og plastrykk i karnevalstøy kan inneholde ftalater.
• Krom (kreft- og allergifremkallende) og bly (kan blant annet føre til skade på de røde blodlegemene og nervesystemet) kan finnes i leker av metall og tre, hovedsakelig i lakken og malingen.
• I myke plastleker og andre plastprodukter til barn kan det forekomme helseskadelige ftalater, tungmetaller og stoffet TCEP (tris(2-kloretyl)fosfat), som kan skade evnen til å få barn. Myke plastleker kan dessuten lekke klorparafiner (kan føre til nedsatt vekst, forsinket utvikling og ha effekter på utvikling av hjernen), løsemidler eller andre helseskadelige stoffer. Klar hardplast kan inneholde stoffet bisfenol A, som blant annet er skadelig for øynene og reproduksjonsevnen og kan være allergifremkallende og hormonforstyrrende.
• Leker med svart gummi eller svart lakk kan inneholde PAH (polyaromatiske hydrokarboner) som kan være kreftfremkallende og skadelig for arvestoffet.

(Kilde: erdetfarlig.no)

Se liste over hvilke stoffer du bør være obs på og informasjon om virkningene disse kan ha på kroppen her.

Her får du tips til hvordan du kjøper trygge leker.