
Matallergi: – Utfordrende når de mistenker at foreldre har selvdiagnostisert barna
– Det mest utfordrende for personalet var tilfellene der de mistenkte at det ikke var et reelt behov for tilpasset kosthold, sier høgskolelektor Kari Ryslett som har intervjuet 19 pedagogiske ledere og to styrere om hvilke utfordringer de støter på knyttet til tilrettelegging av barnehagemåltidet.
– Ni av ti norske barn mellom ett og fem år går i barnehage. De fleste er i barnehagen i 41 timer eller mer per uke. Det betyr at nesten alle barn i barnehagealder inntar to til tre måltider i barnehagen hver dag. Dette blir omtrent 3000 måltider i løpet av en barnehagekarriere, sier høgskolelektor Kari Ryslett som underviser i matkultur og helse ved Høgskulen i Volda.
Hun er i gang med en kvalitativ studie der hun undersøker hvordan pedagogiske ledere møter eventuelle utfordringer knyttet til spesialkost, religiøse mathensyn og mattrender i barnehagemåltidet. Nylig presenterte hun foreløpige funn under den digitale barnehageforskningskonferansen «Å skape bærekraftige barnehager».
– Enkelte diagnoser, allergier og intoleranser krever tilpasset kosthold. En multikulturell barnehage som vi har i dag, krever også at det tas mathensyn av religiøse årsaker. I tillegg kan det være intoleranser som foreldre mener eller tror at barna har, påpeker Ryslett.
– Jeg underviser i mat og måltid på barnehagelærerutdanningen og har erfart at studentene grubler på en del ting når det gjelder gjennomføringen av måltidet, for eksempel rundt dette med mathensyn i forbindelse med allergier, intoleranser og religion og livssyn. De lurer på hvordan de skal løse dette når de kommer ut i jobb. Dette, i tillegg til at det skrives mye i media om kosthold og ulike mattrender, gjorde meg nysgjerrig på hvordan mathensyn utøves i barnehagene, forteller hun.
Hverdagsaktivitet
Måltidet er en av de tydeligste hverdagsaktivitetene i barnehagen, påpeker Ryslett.
– Uansett om det er sykdom blant personalet og man må avlyse en tur eller andre aktiviteter, må alltid måltidet gjennomføres flere ganger om dagen, sier hun.
– Personalets kompetanse og oppfatninger har mye å si for hvordan man arbeider med tilrettelegging av måltidet i barnehagen. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap på dette området. Formålet med denne studien er derfor å belyse pedagogenes opplevelse av arbeidet med mathensyn; hvordan ser de på dette ansvaret?
Seks barnehager fra tre kommuner deltar i studien til Ryslett. Det er gjennomført fokusgruppeintervjuer med til sammen 19 pedagogiske ledere og to styrere.
– Jeg er interessert i hvordan barnehagen som samlet enhet ser på spørsmålet om mathensyn i barnehagen, men også hvilke opplevelser og synspunkter den enkelte pedagogiske leder har på både små- og storbarnsavdeling, forteller hun.
Gruppeintervjuene ble gjennomført i januar i år, og forskeren er nå i gang med å analysere datamaterialet.
Mistanke om at behovet ikke alltid var reelt
At barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider, er forankret i både rammeplanen og i Helsedirektoratets nasjonalfaglige retningslinje for mat og måltider i barnehagen.
– Råd nummer 11 i retningslinjen sier at måltider skal tilrettelegges for barn med særlige behov. Dette inkluderer matallergier, intoleranser, sykdom, spisevansker, barn med nedsatt funksjonsevne og andre særlige behov. Det står også at måltidet bør fremme inkluderende fellesskap og at det bør etterstrebes at barn med særlige behov serveres samme matrett som de andre barna, sier Ryslett.
– De pedagogiske lederne jeg intervjuet fortalte at diettene og allergiene de forholder seg til varierer fra år til år. Det kan være alt fra svinefri mat, laktosefritt og glutenfritt kosthold, nøtteallergi, eggeallergi og så videre. De fortalte at de ikke så på dette som en utfordring og begrunnet det med at de var løsningsorienterte, hadde gode rutiner og god kompetanse på området.
I alle barnehagene ga informantene uttrykk for at religiøse mathensyn og dokumenterte allergier, intoleranser og andre diagnoser som krever tilrettelegging, var innarbeidet i barnehagens mat og måltidspraksis, opplyser Ryslett.
– Det de imidlertid syntes var utfordrende, var tilfeller der det ikke forelå dokumentasjon, og der det var mistanke om at foreldrene hadde selvdiagnostisert og at behovet for tilpasninger i kostholdet ikke var reelt. Informantene fortalte at foreldre av og til kunne «avsløre seg» ved at barnet fikk spise mat med for eksempel laktose eller gluten i selskap, mens de ikke skulle ha det i barnehagen. I noen tilfeller handlet dette kanskje om et misforstått syn på ernæring, sier høgskolelektoren.
Den neste tiden skal Ryslett bruke på å dykke enda dypere ned i datamaterialet.
– Det finnes mange matmyter og feilforståelser rundt hva som er sunt. Jeg ønsker blant annet å diskutere mine funn i forhold til hvilke handlingsrom og verktøy barnehagelærere har til å navigere i dette matlandskapet, forteller hun.
Mat og måltid i utdanningen
Siden måltidet tar så stor plass i barnehagehverdagen mener Ryslett det er viktig at alle barnehagelærere har kunnskap om hvordan man skaper gode og inkluderende måltider.
Hun har regnet seg frem til at mat og måltid utgjør omtrent 2,5 av 180 studiepoeng på barnehagelærerutdanningen ved høgskolen der hun underviser. Det er for lite mener Ryslett.
– Måltidet skal gjennomføres flere ganger hver dag. Derfor mener jeg barnehagelærere bør være skikkelig gode på det, både når det gjelder innholdet i maten som serveres og gjennomføring.
– Mitt inntrykk er at det legges stor vekt på dette ute i praksisfeltet. De pedagogene jeg har intervjuet sa at måltidet er en viktig tid på dagen. De fortalte at de gledet seg til måltidet, sier Ryslett, som håper at mat og måltid også kan få større plass i barnehagelærerutdanningen i fremtiden.