Økte fra 6,5 til nær 18 årsverk: – Vi har klokkertro på at dette er måten å jobbe på

Som rådgiver for Barnehagemyndigheten har Røkenes hatt ansvar for det spesialpedagogiske arbeidet i en årrekke. Da Sørlie begynte som leder for Pedagogisk-psykologisk tjeneste i 2017, var beslutningen om å plassere én spesialpedagog i hver enkelt barnehage allerede tatt.

– Det begynte med en tydelig økning, både i antall henvisninger til PPT og i antall vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Da vi undersøkte nærmere, så vi at motivasjonen handlet om ressurser. Jo flere vedtak, dess flere timer til spesialpedagog fikk barna i barnehagene, forklarer Røkenes.

– Det var et høyt antall henvisninger i 2017. En stor andel av 2012-kullet var henvist til PPT da de begynte på skolen, sier Sørlie.

Så at noe måtte gjøres

Her måtte det tas grep, erkjente flere. Initiativet kom fra tidligere Nøtterøy kommune, i forkant av sammenslåingen med Tjøme.

Det var tverrpolitisk enighet om saken: Tidlig innsats skulle være hovedfokus i begge kommuner, og barnehagene begynte å samarbeide på tvers med felles møter.

Det kanskje mest synlige enkeltgrepet:

– Fra 1. august 2017 økte Nøtterøy og Tjøme antall årsverk til spesialpedagoger i barnehage fra 6,5 til 17,75, slik at vi kunne plassere én spesialpedagog i hver barnehage, forklarer Røkenes.

Fem måneder senere ble ordningen videreført i nye Færder kommune.

– Hvor mye økte kostnaden for kommunen?

– Rundt åtte millioner kroner, om jeg ikke husker feil.

Både private og kommunale barnehager ble omfattet av satsingen, som ble innført uten nevneverdige kutt i andre deler av budsjettet relatert til barnehage.

Effekten ser ut til å ha kommet ganske fort.

Har gått systematisk til verks

Her er det på sin plass med en viktig presisering, mener Sørlie.

– Det er ikke sånn at det å plassere kompetanse i form av en person i hver barnehage gjør susen alene. Det er stor systematikk i det vi holder på med.

Noe av det første som ble gjort i Færder, var å sette i gang et omfattende utviklingsarbeid i oppvekstsektoren, der oppmerksomhet ble flyttet fra individ til system, forteller hun.

– Vi spurte oss selv: Stiller vi spørsmål ved det ordinære tilbudet i skoler og barnehager?

– Etter hvert kom jo Stortingsmelding 6, som sier dette veldig tydelig. At det viktigste grepet vi kan ta for å fremme og styrke inkluderende praksis i barnehage og skole, det er å forbedre kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet. Vi har jobbet veldig i tråd med den forståelsen.

– Før den tid, hadde vi jobbet mye med samhandlingsmodellen BTI - «bedre tverrfaglig innsats». Dette arbeidet førte en endring i barnehagene. De tok mer ansvar, koblet på foreldrene tidligere og gjorde flere tiltak i barnehagen før de henviste til PPT, fortsetter Sørlie.

Med til historien hører det at trygghetssirkelen er inntatt i alle barnehager og skoler, i tillegg til å finnes på helsestasjonen som foreldreveiledningstilbud. Samt at alle instanser som jobber med barn, er organisert under oppvekst i Færder. Deriblant flere som før 2012 sorterte under helse.

– Barnevernet og Færderhuset jobber også etter trygghetssirkelens prinsipper, opplyser Røkenes.

Barnet skal sees i kontekst

– Når Inger Johanne og jeg er ute og snakker om Færdermodellen til andre kommuner, så er vi veldig opptatt av å få fram systematikken i arbeidet. For hvis vi hadde latt hver enkelt spesialpedagog bli overlatt til seg selv i hver sin barnehage, ville vedkommende kunne bli formet av den lokale kulturen i større grad enn den helhetstankegangen vi mener er så viktig, sier Sørlie.

– Barnehagene er gjerne ulike, og barn kan ha ulike behov. Hvordan håndteres det?

– Overordnet ligger et ønske om at spesialpedagogen alltid skal ha på seg systembrillene. Det betyr at hvis en avdeling opplever at det er utfordringer knyttet til et enkelt barn, så må man se på konteksten rundt det barnet.

– Et eksempel kan være språk. Da må man se på språkmiljøet på avdelingen. Er det godt? Utnyttes alle samhandlinger og gylne øyeblikk til å gi barnet god språkstøtte? I innsatsen som gjøres, skal man alltid se barnet i kontekst. Og om man ønsker tiltak, så er dialogen med foresatte fra første stund vesentlig i BTI-modellen.

Første prioritet er altså å bygge et større utviklingsstøttende opplegg rundt barnet, og her har spesialpedagogen en nøkkelrolle overfor foreldre, barn og personale.

– Så er det ikke alltid at innsatsen er tilstrekkelig, og da jobber man videre i tråd med BTI-modellen. Men man må hele tiden tenke systembrillene på fra første stund, og sikre barnet god utviklingsstøtte i alle samhandlingsmuligheter.

Nettverk og stillingsprofil

– Er spesialpedagogene generalister som kan litt om alt, eller har de spisskompetanse på hver sine områder?

– De vil jo være litt ulike, men her er nettverket vårt veldig viktig. Der blir vi kjent på tvers, og kan utnytte hverandres spisskompetanser, svarer Sørlie.

Spesialpedagogenes nettverk ledes av PP-tjenesten og Barnehagemyndigheten i fellesskap. Det utgjør en felles faglig plattform, der det å være en god systemarbeider løftes fram.

Noe som også understrekes i stillingsprofilen som er utarbeidet for spesialpedagoger i Færder.

– Vi ønsker å rekruttere på masternivå, og det er klart, da har de jo en bredde i sin fagbakgrunn med seg inn. Og så ønsker vi å rekruttere i tråd med stillingsinstruksen. De som skal ha disse stillingene må være komfortabel med å drive kompetanseutvikling og veilede personale.

Røkenes forteller at det i utgangspunktet var større ulikheter i hvor mange enkeltvedtak som var knyttet til hver av barnehagene. Men at dette endret seg ganske fort.

– Det året vi begynte, altså i 2017, var det enkelte barnehager som hadde vedtak som til sammen utgjorde mer enn 100 prosent stilling. Men året etter ble antall vedtak redusert, så alle var under det nivået. Siden har det, med unntak av 2022 og 2023, bare gått en vei.

Riktig med vedtak for noen

Å ha så høy kompetanse nær barna i hverdagen, og nær personalet og foreldrene, det er å gjøre tidlig innsats til en realitet, mener Sørlie.

Målet er ikke å redusere antall vedtak ned til null.

– Det skal selvfølgelig være enkeltbarn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Men vi føler at det er mye riktigere barn som får den hjelpen, sånn som det er nå, sier PPT-lederen.

Hun understreker at PP-rådgiver og spesialpedagog samarbeider tett.

Røkenes supplerer:

– Vi tenker jo at de ulike spesialpedagogene har sine styrker og sin spisskompetanse. Vi ser at de samarbeider på kryss og tvers også utenom det formelle nettverket. Har man et barn med et behov som en kollega har mer erfaring med, så utnytter man jo den kompetansen barnet trenger. Vi har også flyttet på spesialpedagoger i noen tilfeller.

I Færder er det 18 ordinære barnehager, hvorav 7 private. De varierer i størrelse fra én avdeling og 21 barn, til 8-9 avdelinger med 150 plasser.

– Alle barnehager som har tre avdelinger eller mer, har spesialpedagog i 100 prosent stilling. I de to barnehagene som har færre avdelinger, er ressursen på 50 prosent, sier Røkenes.

Fordelingen har vært den samme siden starten.

Naturlig del av barnehagen

– Vi diskuterte på forhånd, for man kan jo tenke at ressursene blir litt skjevt fordelt når en 3-avdelings barnehage og en 8-avdelings barnehage skal ha samme stillingsprosent. Men vi ønsker den ene spesialpedagogen i hver barnehage, og at de ikke forflytter seg rundt, forklarer Røkenes.

Hun forteller at nettopp dette var et uttrykt ønske fra spesialpedagogene før omleggingen i 2017.

– Det har vært viktig å få dem inn som en naturlig del av barnehagen. De som har disse stillingene blir godt kjent med barn, foreldre og personalet – og alle blir så godt kjent med spesialpedagogen at det er lett å ta kontakt, fortsetter Barnehagemyndighetens rådgiver.

– Spesialpedagogen presenteres på foreldremøter, og terskelen for å reflektere over barnet senkes veldig. Det blir ikke noe skummelt over det. Det kan like gjerne være spesialpedagogen som har barnet ditt på fanget når du kommer for å hente, utdyper Sørlie.

– Det hender at foreldre spør spesialpedagogene om hvem som er dem i skolen. Altså hvem som fyller samme funksjon der, skyter Røkenes inn.

– Hva svarer dere da?

- Vi har faktisk så smått startet med skoler også. Der har vi brukt tittelen inkluderingsveileder. Nå er det tre skoler som har fått slike. Fordi vi ser hvor nyttig dette har vært i barnehagen.

Prinsippene det jobbes ut fra, er de samme. Også i skolen kan en slik «systemarbeider» bidra til å endre personalgruppens mentale modeller for hvordan man støtter barn i utvikling, tror Sørlie.

Involverer hele avdelingen

Hun gir nok et eksempel på hva det er de ønsker å oppnå:

– Det er fra en barnehage som hadde noen barn som strevde med samhandling med andre barn. Det var mye sinne og strev med temperament. Fremfor å jobbe med enkeltbarna, så jobbet man med hele gruppa. Med samarbeidsleker og samhandlingsferdigheter. Da ble det et prosjekt for hele skolestarteravdelinga.

Strev med sosial kompetanse hos ett eller flere barn, blir altså møtt med avdelingsomfattende innsats i Færder.

– Vi har ønsket å gå bort fra den gamle måten å jobbe på, hvor spesialpedagogen tok med seg ett barn eller en liten gruppe barn inn på spesped-rommet, for å gjøre øvelser. Ønsket er, og det står ofte i sakkyndigvurderingene også, at man skal jobbe på avdelingen, i fellesskapet, sier Røkenes.

– Så kan det hende man må se på hvordan man skal organisere fellesskapet, for at gruppa skal bli riktig for det enkelte barnet. Men man må hele tiden tenke med utgangspunkt i felleskapet. Hvordan kan det organiseres for å ivareta ulike barns behov?

– Og ikke minst dette med å utnytte de gylne øyeblikkene. At alle rundt barnet skal kjenne til barnets behov, for å kunne se de gylne øyeblikkene og bruke dem godt, fullfører Sørlie.

Barneressurs i tillegg

Spesialpedagogen er ikke alene om å være øremerket tidlig innsats. For å sikre ytterligere kraft inn i arbeidet, får hver barnehage i tillegg tildelt det man i Færder har valgt å kalle barneressurs.

– Det er ekstra fagarbeidere eller assistenter som gis i forhold til vedtak etter barnehagelovens § 31 om spesialpedagogisk hjelp og § 37 om tilrettelegging, samt til forebyggende arbeid, sier Røkenes.

For inneværende år, varierer barneressursen mellom 30 prosent stilling hos den barnehagen som har fått minst, til 380 prosent hos den barnehagen som har fått mest.

Også for disse er det laget stillingsprofil, for å sikre bevisstgjøring om hva rollen består i – både for den som gjør jobben, og for avdelingen for øvrig. Det gir legitimitet til barneressursen.

– Barneressursen blir spesialpedagogens forlengede arm. Det går tydelig fram at de som har en slik stilling skal ikke stå vognvakt eller rydde av mattralla eller den typen praktiske oppgaver, men brukes målrettet i det utviklingsstøttende arbeidet. Dette er også et godt grep, sier Sørlie.

Disse stillingene inngår ikke i grunnbemanning, men kommer i tillegg.

– Ressursene har egentlig vært der hele tiden, men det de siste to-tre årene vi har satt søkelys på hvordan de skal jobbe. Vi stiller kanskje litt mer krav til barnehagene nå på hvordan ressursene skal brukes, sier Røkenes.

Spissingen av barneressursens innsats har blitt gjort både i private og kommunale barnehager.

Færre vedtak også i skolen

Sørlie og Røkenes beskriver en vinn-vinn-situasjon, der reduksjonen i konkrete vedtak om spesialpedagogisk hjelp gjør at kreftene i større grad kan brukes forebyggende. Til å styrke allmennpedagogisk tilbud og fremme inkluderende praksis.

– Jo færre vedtak det har blitt, dess mer kraft har man til det tidlige arbeidet og systemarbeidet.

Kommunens egne tall kan avvike noe fra Udirs statistikk, men tendensen er den samme:

– I barnehagen er det en total nedgang på 48 prosent i antall barn som har et vedtak om spesialpedagogisk hjelp fra 2017 til 2024, opplyser Røkenes.

– Det som er interessant, synes vi, er at for årene 2018 til 2024 så ser vi også en nedgang på drøyt 25 prosent i antall skoleelever på 1. til 4. trinn som mottar det som før het spesialundervisning, og som nå heter individuell tilrettelagt opplæring, fortsetter hun.

Også lenger opp i skolen er registrert en viss nedgang. Fra 2021 til 2024 er det blitt om lag fem prosent færre vedtak for 5.-7. trinn i Færder.

– Tenker dere at utviklingen i skolen bør sees i sammenheng med satsingen på barnehage?

– I tillegg til at noen skoler har fått inkluderingsveileder, har også skolen vært med i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Så vi skal ikke ta æren for all nedgang der. Men det som har blitt gjort i barnehagene har nok en god innvirkning, tror Røkenes.

Penger spart for kommunen?

– Er det noen som har regnet på hvor mye kommunen har spart på at det er blitt færre vedtak?

– Vi har økt budsjettet med dette, så sånn sett er det ikke blitt billigere, svarer Røkenes.

Men totalen, på lang sikt og i folkehelseperspektiv, er interessant, mener Sørlie.

Hun viser til Heckmans kurve, og innsatstrappa til Agenda Kaupang – som begge illustrerer at systematisk tidlig innsats gjør at man sparer penger i det lange løp.

– Det er i hvert fall den logikken som legges til grunn. Vi er så heldige å ha et tverrpolitisk miljø som verdsetter tidlig innsats og ser at det kan ha en mulig ressursbesparende effekt på sikt. De tallene vi har til nå, tilsier at det er det.

Etter hvert kan de få enda mer dokumentasjon på betydningen av tiltakene Færder kommune har valgt å satse på.

– Vi er opptatt av å finne effekter. Så vi har inngått i et samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge for å prøve å få til følgeforskning, røper Røkenes.

Opplegget er i startgropen, derfor er det ikke mye informasjon å dele nå.

- Men i et kommunalt perspektiv, hvor det er viktig hvor man putter pengene, så vil man jo gjerne også ha innsikt i effektene, erkjenner Sørlie.

- Ønsker seg ikke tilbake

- Hvilke tilbakemeldinger får dere fra barnehager og foreldre?

- For noen år siden hadde vi en spørreundersøkelse som gikk til både foreldre og alle ansatte i barnehagene. Den viste oss at de var fornøyd, sier Røkenes.

- Er det noen som har hatt innvendinger rundt denne måten å gjøre det på. Som ønsker seg tilbake til gammel ordning?

- Nei, verken kommunale eller private barnehager gir uttrykk for at de ønsker å gå tilbake til den gamle modellen. Det at de på våren får vite hvilke ressurser de får neste år, synes barnehagene det er veldig greit å forholde seg til. Å ha spesialpedagogkompetansen i huset, vil de heller ikke være foruten.

- Kan du si litt mer om hvordan ressursfordelingen skjer?

- Spesialpedagogen har barnehagene, det ligger fast. Men barneressursen får de vite om, for den varierer med hvilke barn de har, og eventuelt hvor mange vedtak de har. Måten det skjer på, er at de sender inn et skjema for kartlegging av behov, og så har Barnehagemyndigheten en liten ressurssamtale med alle barnehagene. Jeg har også en liten samtale med PPT, før jeg avgjør fordelingen. Innen 1. april skal barnehagene få vite hva neste års ressurs er, og så kan de planlegge, forklarer Røkenes.

– Får riktige saker henvist

Også PP-tjenesten er veldig fornøyd med ordningen. Fordi den har frigjort tid som kan brukes på å være en god samarbeidende aktør inn i barnehagene, forklarer Sørlie.

- Vi får riktige saker henvist, og opplever at de sakene som henvises til oss nå, er saker som skal inn til PPT.

At antall henvisninger til tjenesten hun leder er blitt halvert siden 2017, betyr ikke at barna ikke får systematisk hjelp og god støtte, understreker hun.

- Tvert imot så ventes det kortere nå. Mens det tidligere var ventetid hos oss, er det nå innsats og kompetanse tett på i barnets hverdag.

I tillegg til kollegene i egen barnehage, og fagnettverket som samler alle spesialpedagoger, er primærkontakten hos PP-tjenesten en viktig samarbeidspartner. 

Men kommunen har også andre hjelpetjenester tilgjengelig for spesialpedagogene.

- Vi har noe vi kaller ambulant ressursteam, som i tillegg til PPT omfatter helsesykepleier og forebyggende barnevern, som spesialpedagog kan ta kontakt med for å få støtte i sin refleksjon og forståelse – for å styrke innsatsen rundt enkeltbarnet. Spesialpedagog har et særlig ansvar for BTI-arbeidet i sin barnehage, og har et større lag rundt seg ved behov, forklarer Sørlie.

Kontaktes fra fjern og nær

Det de har gjort i Færder, vekker interesse også andre steder i landet.

- Det er en jevn strøm av henvendelser, sier Røkenes.

- Hvilke råd gir dere i slike sammenhenger? Til andre som kanskje vurderer å gjøre som dere?

- En ting vi kan trekke fram, er at spesialpedagogen bør være en del av ledergruppa i barnehagen.

- Da vi reviderte stillingsprofilene, hadde vi et sterkt ønske om at det skulle jobbes med systembrillene på. Da er nærheten til barnehagens ledelse viktig. Historisk sett har man gjerne tenkt på spesialpedagogisk hjelp som individrettet. Den dreiningen vi har fått til, forutsetter en god strategisk forankring i barnehagen og en god stillingsprofil, utdyper Sørlie.

- Ikke minst er det viktig at det er forankret fra politisk hold og ned i alle ledd, sier Røkenes.

- Og så tror jeg at det har vært utrolig viktig for oppvekst i Færder, å ha en felles visjon knyttet til å kvalitetssikre det allmennpedagogiske tilbudet i skole og barnehage. Vi ønsker at det skal romme og ivareta flest mulig barn – og vi er enige om at det er vårt strategiske valg, fortsetter Sørlie.

- Da vi startet, hadde vi et veldig smalt vindu på normalitetsbegrepet. Vi hadde en barnehage som sa at halvparten av ungene trengte ekstra tilrettelegging, sier Røkenes, men skynder seg å legge til at de er på et helt annet sted nå.

- Dere er sikre på at dette er måten å gjøre det på?

- Vi har klokkertro på at dette er måten å jobbe på.