Barnehagedebatt: – Kvalitet er det som selger

Der var også Einar Fredriksen og Ellen Knudsen. Han som eier av Spornes gårdsbarnehage på Tromøya i Arendal. Hun som barnehageforelder samme sted.

Representert på scenen var også kommunenes organisasjon KS og arrangør PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

– Viktig med kundefokus

– Jeg mener at ved å ha det sånn som vi har det i dag, med både kommunal og privat drift av barnehager, så får vi et kundefokus i stedet for et brukerfokus. Kundefokuset er veldig viktig for å være attraktive, forklarte Knudsen i samtale med debattleder Trude Teige.

Trebarnsmoren, som driver en mellomstor bedrift i Tvedestrand, brukte mangel på arbeidskraft som eksempel da hun skulle utdype.

– Vi trenger å ha gode oppvekstmiljøer, gode barnehageplasser, og god kvalitet. Skal du få de flinke til å flytte fra storbyene og ned til Arendal må du kunne gi et minst like godt tilbud som det de kommer fra. Da må du ha gode inne- og utearealer, du må ha en barnehage med verdier som er i tråd med dine egne, og ikke minst fleksibilitet, sa Knudsen.

– Kvalitet er det som selger. Foreldre blir stadig mer kvalitetsbevisst, og vet stadig bedre hva de vil ha for sine barn. Jeg tenker at den barnehagen som leverer det foreldrene vil ha, får kunder, supplerte Einar Fredriksen.

Lever barnehagelivet

Han fortalte også at Spornes gårdsbarnehage har 65 plasser, som har vært fylt opp hvert år siden oppstarten i 2010, og at de regner med å kunne fylle opp også i fortsettelsen – til tross for at kommunen nå bygger ny kommunal barnehage med 70 plasser i samme område.

Forklaringen ligger i det de som private drivere kan tilby, ifølge Fredriksen.

– Jeg skulle likt å se den kommunale barnehagen som kunne passe på en åker, et drivhus og et grønt uteareal med plener og diverse gjennom en varm og tørr sommer. Det er det livet vi lever. Vi lever barnehagelivet på Tromøya, sa barnehageeieren.

– Hva tenker du om signalene om at vi har en regjering som ønsker en ny barnehagepolitikk? Spurte Teige.

– Man blir litt demotivert. Retorikken fra Oslo er rett og slett litt sånn ovenfra og ned. Du har fått uttrykk som velferdsprofitører og så videre, og det smaker vondt. Så man begynner på en måte å tenke at vi er vel kanskje ikke så ønsket, da?

Et annet landskap?

Dette var noe av opptakten til den politiske diskusjonen om barnehager i Arendal. I tillegg innledet spesialrådgiver Christian Monsbakken fra KS med å redegjøre for hvorfor de mener kommunene bør få en tydeligere rolle i styringen av helheten i sektoren.

Så var det politikernes tur.

Utdanningspolitisk talsperson for Ap, Elise Waagen, sa at hun mener det er grunn til å være bekymret for barnehagesektoren, fordi det er veldig ulikt hvordan det går med barnehagene rundt om i landet.

– Det er mange private barnehager som går greit, og mange private barnehager som sliter økonomisk. Det er hele bakgrunnen for at vi mener det er helt nødvendig å gjøre endringer i systemet. Landskapet ser ganske annerledes ut enn da vi fikk på plass barnehageforliket. Og vi som foreldre stiller helt andre kvalitetskrav til barnehagen. Det mener jeg er bra, at vi går fra å snakke om kvantitet til å snakke om kvalitet, sa Waagen.

Nye regler i 2023

– I løpet av 2023 så kommer de nye reglene for finansiering og regulering av barnehager. Når det er sagt, så har ikke vi to streker under svaret på hvordan det skal være enda. Det skal gjøres et godt stykke arbeid. Men gjennom regjeringsplattformen har vi pekt ut en retning som handler om å løfte kvaliteten, fortsatte hun.

Kjell Ingolf Ropstad (Krf) er ikke enig i at Norge trenger en helt ny barnehagepolitikk. Han framhevet usikkerheten som nå er skapt om framtidsutsiktene for private barnehager.

– Det jeg kanskje reagerer mest på er ikke det som står i regjeringsplattformen og det som Elise og andre sier. Det er den retorikken som kommer fram i kronikker i en del av debattene, som er veldig aggressiv mot alt som er privat. Så jeg er veldig glad for at regjeringen ikke har to streker, og jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å bidra til at man beholder mangfoldet, sa han.

– Tilliten mangler

Linda Øygarden er ordførerkandidat for Arendal Høyre, og tidligere styreleder i PBL. Hun ser en tydelig dreining bort fra barnehageforlikets innhold, med merkbare følger.

– Det merkes der ute, det er en annen holdning. Vi har sett det her i kommunen, at tilliten som trengs for å få til et godt samarbeid mellom de private barnehagene og administrasjonen og politikerne, den er ikke der, sa Øygarden og fortsatte:

– Kommunen har ulike roller, og er en aktør i markedet. Det ser vi et tydelig eksempel på her, hvor de gir seg selv en fordel, ved å redusere sin egen foreldrebetaling med 500 kroner uten å tenke at det skal komme andre barn til gode i privatbarnehager.

– Tilliten til at kommunene skal ha større makt er ikke til stede, slo Øygarden fast.

Les mer om saken hun viser til her.

– Må ta det på alvor

Da Senterpartiets Maren Grøthe ble utfordret på overføring av makt til kommunene, svarte hun slik:

– Nå skal vi se på både regulering og finansiering, og så sier Hurdalsplattformen noe om hvilken retning vi skal dra det i. Det skal vi gjøre, men jeg mener fortsatt vi må ta det på alvor når vi hører at det for eksempel her er en mistillit mellom de private barnehagene og kommunen.

Grøthe mener det kan være viktig å gi kommunene mer makt over barnehagesektoren, for eksempel fordi det kan åpne opp for felles satsinger.

– Men det krever god dialog mellom kommuner og private barnehager, og her har vi en jobb å gjøre.

Hun var ellers tydelig på at velferdsprofitører ikke var et begrep som har blitt brukt av Senterpartiet.

Sterkt kritisk

Himanshu Gulati (Frp) minnet om at det er cirka 150.000 barn som hver dag går i private barnehager.

– Folk som står på og skaper trygge omgivelser for barn skal vi hylle, på samme måte som alle de som skaper 150.000 barnehageplasser i det offentlige hver dag.

– Arbeidet som regjeringen har satt i gang bærer mer preg av at det skal gå på bekostning av de private barnehagene, enn at det kun har som hensikt å forbedre barnehagetilbudet, sa Gulati.

Det var Grøthe tydelig uenig i. Men Frp-politikeren fortsatte:

– Barnehagereformen var kanskje den mest vellykkede velferdsreformen i Norge de siste 20 årene. Ja, den har forbedringspotensial, men det jeg frykter er at man ødelegger det som fungerer godt i en meget velfungerende sektor.

Bekymret for signalene

– For Venstre er det viktig at ungene har et godt tilbud med høy kvalitet i barnehagen. Det er ikke viktig om det er kommunen eller private som driver barnehagen, sa Solveig Schytz (V).

Men hun understreket viktigheten av mangfold og valgfrihet for familiene.

– Vi er bekymret for signalene som kommer fra regjeringa nå, om at kommunene ikke bare skal koordinere mer, men styre mer i barnehagesektoren. Det mener vi er skremmende signaler. Samtidig så hører vi jo statsråd Tonje Brenna si at hun ønsker seg et nytt bredt barnehageforlik. Og det drar liksom i en litt annen retning. Derfor er jeg ganske spent på hva som kommer nå, sa Schytz.

Senere advarte både hun og Kjell Ingolf Ropstad mot at regjeringen skulle vende seg mer mot venstre i sitt varslede videre arbeid med barnehagefinansiering og regulering.

– Det ville være krise for norsk barnehagepolitikk, sa Schytz.

SV-innflytelse

– SV, som ikke er her nå, har jo har ganske sterk innflytelse på denne regjeringa. De, og ikke minst Rødt, ønsker en veldig radikal endring. Derfor er signalene om et bredt forlik kjempeviktig. For hvis det er oss som er her som i samarbeid skal lage det, så frykter jeg ikke så mye for det, sa Ropstad.

Han kritiserte det nylig innførte kravet om at hver barnehage må organiseres som selvstendig rettssubjekt, fordi han mener opprettelsen av mange nye AS tar penger bort fra barna, og at hensikten bak lovendringen kunne vært ivaretatt på annet vis.

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL benyttet sjansen til å etterlyse tydelige svar fra regjeringspartiene, om framtiden til privat barnehagesektor. Responsen på det, den videre debatten og arrangementet i sin helhet, er tilgjengelig i videoopptaket som er å finne via nettsidene til PBL.

Til tross for at samtlige tilstedeværende under barnehagediskusjonen i Arendal onsdag svarte at foreldrene også i framtiden skulle få velge barnehage for sine barn, svarte barnehageeier Einar Fredriksen og barnehageforelder Ellen Knudsen i etterkant slik på spørsmål om hva de sitter igjen med.

– Vi har ikke blitt noe tryggere på hva som skjer framover. Framtida er uforutsigbar.

Waagens svar

Nylig opprettet regjeringen det såkalte nullprofittutvalget – som kommer som et resultat av budsjettforhandlingene med SV i fjor høst. Til Barnehage.no, kommenterte Elise Waagen de de ikke-sosialistiske partienes bekymring for ytterligere samarbeid mot venstre på følgende vis:

– Vår politikk ligger fast. Den kommer tydelig fram i regjeringsplattformen.

LES OGSÅ:

Dette sier Hurdalsplattformen om barnehage

– Og så håper jeg at flere vil være med å diskutere. Vi har tydelige kvalitetsmål i vår plattform, og nå skal vi legge fram en ny kvalitetsstrategi for barnehagene. Men jeg mener jo at forrige regjering forsømte seg ved at det kom så mange utredninger, uten at tilstrekkelige grep ble tatt. Nå er vi på overtid både for det, og for å sikre trygghet og forutsigbarhet.

Ønsker definisjon

Til dem som frykter konsekvensene av nullprofittutvalget er budskapet som følger:

– Halvparten av norske barn går i private barnehager, og vi skal fortsatt ha private. Men pengene som brukes på barnehage må komme ungene til gode.

På spørsmål om dette også gjelder kommersielle barnehager, svarer Waagen at utvalget vil bidra til å ramme inn begrepet «ideelle barnehager»

– Vi har ikke noen definisjon av ideelle barnehager. Det vil komme godt med. Det viktigste er at pengene kommer barna til gode. Får vi på plass det trenger ikke veien til mål å bli så lang.