Glad politikerne tar en ny runde

 – Jeg synes det er veldig positivt at de har skjønt at høringa må revideres, og at forslagene må gjøres noe med. Og så føler jeg meg positiv til at politikerne velger å lytte til oss foreldre, at det er vi som vet hva som er best for barna våre, sier Gustavsen.

På scenen har debattleder Trude Teige akkurat forsøkt å få representanter fra regjeringspartiene og deler av opposisjonen til å røpe mer om hva som lå bak den uformelle pressekonferansen utenfor Stortinget 21. juni.

Hvor alle ni partier hadde blitt enige om første skritt mot det mange håper skal bli et nytt barnehageforlik – 21 år etter det forrige.

Foreldreaktiv tilvenning

Arrangementet «Hvordan bør barnehagesektoren styres?» fant sted under Arendalsuka tirsdag ettermiddag, i regi av PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

Gustavsen var der som trebarnsmor med ti års fartstid – og enda tre år igjen – i Bråstad barnehage i Arendal, som er en privat barnehage med 58 barn.

– Valg av barnehage er det første store valget som vi foreldre tar for barna våre i det som skal bli et langt utdannings- og livsløp. Det er også hverdagslogistikk og livsplanlegging, slo videregående-læreren fast.

– Vi valgte en barnehage som hadde innført Jåttå-modellen; en foreldreaktiv oppstartsmodell som trygger barna gjennom en lengre innkjøringsperiode ved barnehagestart. Valget av en barnehage som har en avdeling ute, var heller ikke tilfeldig. Barna mine elsker å være ute sommer som vinter, forklarte Gustavsen.

At hun nå har barn nummer tre i samme barnehage, tyder på at valget har vært lykkelig.

– Rokker ved tilliten

Gustavsen trekker fram en stabil personalgruppe med omsorgsfulle og trygge ansatte.

Vissheten om at barna har det bra, har også betydning for jobben hun selv skal gjøre, poengterte hun for de mange frammøtte tirsdag.

– Dersom kommunen skal få styre kapasiteten i barnehagen på bekostning av valgfriheten hos foreldre, så rokker det ved den tilliten og tryggheten, advarte Gustavsen – og siktet til vinterens omdiskuterte høringsforslag.

13.000 har protestert, i foreldreaksjonen «Mitt barn, mitt valg». Hvor mange flere trengs? undret trebarnsmoren, nærmest retorisk.

– Jeg har hatt friheten til å velge. Jeg har hatt tryggheten i det å kunne ta et valg som er til beste for mine barn, basert på ulike faktorer som gjør at familien min kan fungere best. Ikke ta den valgfriheten fra de familiene som kommer etter oss, lød hennes appell til politikerne i salen.

Arrangementet ble streamet, og opptaket er tilgjengelig på pbl.no.

Blant innlederne var også: 

• Marianne Wegge, kommunalsjef for oppvekst og inkludering i Vennesla kommune, med bakgrunn som styrer i barnehage.
• Linn Høyland Larsen, fra fagforeningen Lederne.
• Professor Kåre Hagen, som leder Senter for velferdsforskning ved OsloMet, og for mange kjent som leder av Velferdstjenesteutvalget.

Med innestemme

Da den politiske debatten startet, forklarte Elise Waagen (Ap) at det er de mange høringsinnspillene som har fått regjeringspartiene til å invitere andre inn i arbeidet med nye regler for styring og finansiering av private barnehager.

Samtidig som de – for en stor og viktig sektor som barnehagesektoren – ønsker å unngå en situasjon der alle partier står steilt på sitt, og finansieringssystemet endres mellom valg.

– Det vi gjorde før sommeren var jo nettopp det å legge fra oss kjepphestene våre og lytte til de innspillene som har kommet. Det synes jeg faktisk er noe av det fineste med norsk politikk, at det er mulig å sette seg ned og snakke sammen med innestemme, sa Waagen.

– Jeg tror regjeringen har sett at den veien de sendte ut på høring, kanskje ikke var så god som de først tenkte, sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han ga uttrykk for liten tro på at alle ni partier blir enige til slutt, men håp om at så mange som mulig blir med i samtalene så lenge som mulig.

Ønsker å lytte

Debattleder Teige utfordret Anja Ninasdotter Abusland (Sp) på om man ikke kunne ha realitetsorientert seg før man sendte ut det omdiskuterte høringsforslaget:

– Var det nødvendig å gjøre livet så vanskelig for folk som driver privat barnehage?

– Når vi sender noe på høring så er det aldri fordi vi ønsker å gjøre det vanskelig for noen. Vi sender det på høring fordi vi ønsker å lytte, fordi vi ønsker å få innspill, lød svaret.

På spørsmål om hvor stor makt kommunene skal ha, for eksempel til nedtrekk av plasser i private barnehager, svarte Abusland at det er noe av det som skal diskuteres når samtalene starter opp igjen i slutten av august. Men at målet er en løsning som står seg over tid.

– For å få det til, så trenger vi et bredest mulig flertall i disse forhandlingene.

Abusland ga også uttrykk for at veien fram til enighet ikke nødvendigvis er så lang, og for at Sp ser at man må finne en løsning som fungerer bedre enn de opprinnelige høringsforslagene.

– Minst mulig

Kari-Anne Jønnes (H) var klar i sin respons på hvor mye hun mener kommunene skal bestemme over private barnehager.

– Minst mulig. For det reguleres av foreldrenes valgfrihet. Vi har fått flere eksempler på at tomme private barnehager ikke koster noen ting, mens dårlig overstyring av foreldre kan koste veldig dyrt, argumenterte hun.

Samtidig var Jønnes klar på at Ap og Sp kan oppnå flertall for sitt opprinnelige forslag med SV og Rødt.

– Jeg sitter hele tiden med spørsmål om hvor langt vi kan strekke oss, eller hvor langt regjeringspartiene kan strekke seg.

– Men vi kommer aldri til å fire på foreldres valgfrihet og forutsigbarhet.

For KrF er det et vesentlig poeng at finansieringen skal styres nasjonalt.

Emma Lind (V) var inne på det samme. Hun ønsker at ressursene skal gå til kvalitet.

– Vi ønsker å få til et forlik som kan gi de stabile rammebetingelsene som barnehagesektoren trenger.

 Fot i bakken

Da Waagen ble bedt om å kommentere muligheten for flertall til venstre, eller om de er mer enige med sentrum/høyresiden, svarte hun:

– For vår del så handler det her om at vi tok en fot i bakken og ser at vi ønsker et system som står seg over tid. Og at vi har fått tydelige tilbakemeldinger. Og vi ser at det som ble sendt på høring, det trenger justering. Vi ønsker ikke å innføre det sånn som det ble sendt ut.

– Og da er det jo sånn at vi sendte dette til samtlige partier. Alt fra Pasientfokus til Rødt og Frp har vært med i rommet. Og jeg håper jo det er flest mulig som blir med lengst mulig.

Waagen var også litt mer konkret på hvor man nå står, på noe av det som har vært omstridt:

– Når det kommer til opptak, har samtlige partier stilt seg bak at vi skal videreføre dagens system. Og når det kommer til nedtrekk, så har vi jo bedt departementet nå om å vurdere behovet sammen med partene – det betyr jo blant annet KS og PBL. Det betyr jo i realiteten at vi går en runde til på det.