– Jeg synes det er helt absurd at man har rigget seg sånn at
hvis du føder barn 30. november, ja da har du vunnet jackpot. Da får du 1000 kroner
mindre å betale hver måned. Føder du 1. desember, så kan du måtte ta ulønnet
perm i åtte måneder, og tape mange titalls tusen hver måned.
Det sa Sandra Bruflot (H) da regjeringens reduksjon i
barnehagepriser var tema i NRKs Dagsnytt 18 onsdag.
Fra 1. august reduserer regjeringen som kjent foreldrebetalingen fra 3000 til maks 2000 kroner i måneden, og 1500 kr/mnd i de mest
spredtbygde kommunene.
(Kostpenger kommer fortsatt i tillegg).
– Dette er et historisk løft for barnehagefamilier rundt om
i hele landet. Vi har aldri hatt så lav makspris i barnehagen! Lavere
barnehagepriser er et godt bidrag til familieøkonomien til mange barnefamilier
og bidrar til å redusere forskjellene mellom folk, sier kunnskapsminister Kari
Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding sendt ut torsdag.
Grepet utgjør 1,6 milliarder kroner på årets statsbudsjett,
og vil med helårseffekten koste minst det dobbelte i 2025.
Heller som barnetrygd
Bruflot sier Høyre heller ville gitt 1000 kroner mer i
barnetrygd per måned for de yngste barna (de under 6 år). Slik ville man også nådd de barna som allerede har redusert makspris
i barnehagen på grunn av moderasjonsordningene som fins for husholdninger med
lav inntekt, lyder argumentasjonen.
Ikke minst ville stortingsrepresentanten prioritert å gi barn
født i desember rett til barnehageplass når de fyller ett år. Disse
barna er yngst når de begynner på skolen, og får dermed langt kortere tid i
barnehagen enn barn som fødes i januar, påpeker Bruflot, blant annet.
Men hovedargumentet er at det er uheldig for den enkelte
familie og samfunnet at særlig kvinner tyr til lang ulønnet permisjon i mangel
av barnehageplass.
Annonse
– Dette er et budsjettspørsmål. Innenfor budsjett må man prioritere
ulike forslag, svarte stortingsrepresentant Per Martin Sandtrøen (Sp) i Dagsnytt
18, og påpekte at rett til barnehageplass for desemberbarna ville kostet 440 millioner i 2025.
Kontantstøtten kuttes
En annen endring som regjeringen har innført fra 1. august av, er at
kontantstøtten som tidligere gjaldt for barn i alderen 13 til 23 måneder, nå
kun gjelder for barn i alderen 13 til 19 måneder.
Det får Krf-nestleder Dag Inge Ulstein til å reagere.
Ulstein mener kuttet fører til mindre fleksibilitet for
småbarnsforeldre som allerede opplever balansen mellom jobb og familieliv som
krevende.
– Noen ettåringer er ikke klare for å begynne såpass tidlig
i barnehagen som regjeringen nå vil tvinge dem til. Så akkurat som
barnehageplass er noe staten skal tilby og sikre familiene, må familiene også
sikres kontantstøtte for å ha en reell mulighet for å ta omsorg for sine minste
barn, sier han til NTB.
Nær 82 prosent av ettåringer i Norge går i barnehage, ifølge
sist tilgjengelige statistikk. En del av disse var nærmere toårsdagen enn ettårsdagen da de begynte.