Vender tommelen ned for forslag om profittfrie barnehager
Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har nå gitt sin tilrådning i saken.
Publisert
Sist oppdatert
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Seher Aydar, Audun Lysbakken og Freddy André Øvstegård om profittfrie barnehager – vedtas ikke.
Slik ble konklusjonen på Utdannings- og forskningskomiteens behandling av de ni punktene SV og Rødt fremmet før jul, med ønske om å endre norsk barnehagesektor radikalt.
Komiteens tilrådning fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre.
Les også: Tar til motmæle mot Rødt og SV.
Enige om en del
I sine merknader til saken er komiteen samstemt i at det er et mål at alle barn skal gis tilbud om gode og trygge barnehager, og at barnehage er et sentralt og viktig velferdsgode finansiert av det offentlige.
At alle barn har fått lovfestet rett til barnehageplass, og at man i barnehageforliket fikk sikret full barnehagedekning, var en viktig og riktig velferds- og utdanningsreform – slås det fast.
Hele komiteen understreker også verdien av god bemanning i barnehagen.
Samt viktigheten av et system der barnehager har gode og forutsigbare rammevilkår, slik at de kan utvikle høy kvalitet i tilbudet og sikre langsiktige investeringer i kompetanse, bygg og infrastruktur.
Den anerkjenner de private barnehagenes viktige rolle både i fortid og framtid.
Salg og eiendommer
Komiteen påpeker at det er ved salg av barnehager og eiendommer de største verdiene realiseres i den kommersielle barnehagesektoren. At sektoren har utviklet seg mye i årene etter barnehageforliket, og at bransjen derfor har nye utfordringer.
En samlet komité påpeker viktigheten av et finansieringssystem som sikrer forutsigbarhet og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren.
Medlemmene fra Ap og Sp viser til at Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil innføre et tydelig og strengt regelverk for private barnehager, som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll:
«Regelverket skal sette en stopper for utviklingen med en stadig sterkere eierkonsentrasjon av kommersielle aktører i sektoren på bekostning av mangfoldet, og gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår.»
Bekymret for kjedene
Regjeringspartienes representanter mener satsing på bemanning og kvalitet er viktig for utviklingen av barnehagetilbudet, i private som kommunale barnehager.
De deler forslagsstillernes bekymring over utviklingen der private kjeder blir stadig større, og framholder at de fire største private barnehagekjedene nå driver hver tredje private barnehageplass.
Les også: Varsler nytt lovforslag om private barnehager i vår.
Komiteens medlemmer fra H, Frp og V viser til at barnehageforliket bidro til en storstilt investering av privat kapital, tid og energi for å sikre full barnehagedekning.
De private aktørene har, i tillegg til å sikre tilstrekkelig kapasitet, bidratt med mangfold gjennom ulike pedagogiske tilnærminger, temabarnehager og inkludering av flere fagmiljøer. Og fremmet valgfrihet og innovasjon, påpekes det.
Også medlemmene fra H og V mener det er særlig viktig med gode og forutsigbare rammevilkår for enkeltstående private barnehager for å sikre mangfold i sektoren.
Utilsiktede konsekvenser?
Sammen med Frps representant viser de til tall fra Telemarksforskning (2021) som viser at kostnaden for drift av barnehager for det offentlige er på cirka 26 milliarder kroner for om lag 136.000 heltidsplasser i kommunale barnehager og på cirka 22 milliarder kroner for om lag 137.000 heltidsplasser i private barnehager.
De trekker fram at 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av tariffavtaler, og at private barnehager har systematisk høyere foreldretilfredshet og systematisk lavere sykefravær enn kommunale barnehager.
De mener dette bygger opp under et inntrykk av at private barnehager gir et minst like godt tilbud til barna, til en lavere pris for samfunnet.
Selv om medlemmene fra H og V mener det er behov for et oppdatert regelverk for private barnehager, mener de at det setter kvaliteten og mangfoldet i barnehagene i spill at ytterligere endringer gjøres før en vet de økonomiske effektene av allerede vedtatte regelverksendringer.
De advarer mot forhastede endringer som kan få store utilsiktede konsekvenser.
– Innebygd motsetning
Komiteens medlemmer fra SV og R mener samfunnet trenger barnehager med god bemanning og fokus på barnets beste, ikke en barnehagesektor «der kommersielle eiere kan berike seg på felleskapets midler bevilget til barnehage».
Før 2003 og barnehageforliket var det klare skiller mellom ulike former for privat barnehagedrift, og barnehager med «forretningsmessig drift» fikk ikke statsstøtte, påpeker de.
Forslagsstillerne viser blant annet til at det i dagens system er en innebygd motsetning i barnehagelovens formuleringer om at «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode» og at barnehagen kan «disponere et eventuelt overskudd fritt».
Og de mener offentlig finansierte velferdstjenester ikke egner seg som et marked med profitt.
Her er forslaget representanter for de to partiene fremmet, og som anbefales ikke vedtatt av resten av komiteens medlemmer.
Uenig på ett område
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har uttalt seg om forslaget i et brev datert 10. november 2021, som er lagt ved saken. Der sier hun seg i all hovedsak enig i representantenes analyser av den økonomiske situasjonen til private barnehager og at det er behov for endringer i regelverket.
«På ett område er vi likevel uenige», skriver Brenna. Og viser til ønsket om profittfrie barnehager.
«Regjeringen vil styrke plassen til de ideelle barnehagene i Norge. Samtidig mener jeg det er rimelig at de som driver private barnehager kan få drive forsvarlig. Det innebærer at vi må akseptere at de har en driftsmargin. I Norge har vi valgt å bygge opp barnehagesektoren med et stort innslag av private barnehager, og selv om representantene kan mene at vi kunne bygget barnehagesektoren på en annen måte, må vi likevel forholde oss til det faktum det i dag er om lag 3000 private barnehager i Norge», skriver Brenna.
Les hele brevet her.
Det ble gjennomført åpen høring i Utdannings- og forskningskomiteen 11. januar. Denne er tilgjengelig i Stortingets videoarkiv.
