Ansetter 84 ekstra for å innfri begge normene i høst

Thorsen er blant dem som ved flere anledninger har ytret seg sterkt kritisk til at bemanningsnormen skulle innføres på barnehagenivå uten at den var finansiert på barnehagenivå.

- Det blir vanskelig for både de kommunale og private barnehagene når de opplever at regjeringen er så lite lydhør for de signalene som er gitt. Et skjerpet krav uten ekstra finansiering har alvorlige konsekvenser for driften for den enkelte barnehage, og det har vært viktig for oss å målbære, sier Pål Hafstad Thorsen til barnehage.no.

Da bemanningsnormen i vår ble behandlet i Stortinget, sørget KrF for å få flertall for å innføre normen nå, men gi barnehageeiere tid fram til 1. august neste år med å innfri kravet.

Den ekstra tiden sier Bergen kommune nei takk til.

Ansetter folk - og flytter folk

- Vi har identifisert at vi trengte 69 flere barnehagelærere og 15 flere fagarbeidere og assistenter for å innfri både bemanningsnormen og pedagognormen i de kommunale barnehagene. Så vi har prioritert penger til disse ansettelsene samtidig som enkelte ansatte har vært villige til å foreta en frivillig omstilling, enten ved overflytting mellom avdelinger i barnehager eller mellom ulike barnehager, sier Pål Hafstad Thorsen.

Han sier at han 1. september vil få status på hvordan prosessen går:

- De signalene jeg har fått så langt er at vi ligger veldig godt an på pedagognormen og at vi tidlig i høst også skal kunne komme i mål med bemanningsnormen.

Bergen er en av 106 kommuner som per desember 2017 ikke har innfridd bemanningsnormen.

Ifølge barnehagefakta.no hadde barnehagene i Bergen (kommunale og private) per 15. desember 2017 et snitt på 6,3 voksen per barn over tre år. Pedagogandelen var på 42,8 prosent. 

• Les også: Byråden advarer mot å "hasteinnføre" nye normer
• Les også: Ap etter høringen: - Det kommer til å bli krevende

56,1 millioner kroner

- Hvor mye ekstra penger bruker Bergen på å innfri bemanningsnormen nå i høst i stedet for 1. august neste år?

- Det kan jeg foreløpig ikke si noe om ettersom dette er en budsjettsak som ennå holdes internt, sier byråden.

I sitt høringssvar i forbindelse med regjeringens høring om bemannings- og pedagognormen estimerte imidlertid Bergen kommune i fjor høst at ekstrautgiftene i deres kommunale barnehager ville beløpe seg til 56,1 millioner kroner i året. Da var øremerket finansiering på 22,4 millioner kroner knyttet til pedagognormen trukket ifra.

- Foreldre forventer handling

- Dette hadde dere ikke trengt å gjøre før til neste år?

- Jo, det synes jeg. Det er en forventning blant foreldre om at vi som kommune skal innfri lover og regler som Stortinget og regjeringen vedtar. For oss henger bemanning og kvalitet helt nøye sammen. Og da ønsker vi å gå foran med et godt eksempel for å vise at vi mener alvor når vi ønsker å satse på barnehage, sier Pål Hafstad Thorsen.

Et annet poeng han trekker fram er at en hurtig oppbemanning i de kommunale barnehagene også vil komme de private barnehagene i Bergen til gode.

- Gitt at de private barnehagene finansieres på bakgrunn av det vi i kommunen bruker to år i forveien, kunne det blitt en langdryg prosess for dem dersom vi hadde ventet så lenge som mulig med å innfri kravene, sier byråden.

Går ut over andre

Den ekstra satsingen på barnehage i år vil ifølge Pål Hafstad Thorsen gå ut over annen tjenesteproduksjon i Bergen kommune.

- Når statlige normer er underfinansiert og kommunene må håndtere det meste på egen kjøl, legger det alltid press på andre i kommunen. Vi kan ikke identifisere hvem som blir tapere her. Men det blir åpenbart mindre penger i bykassen til andre formål, sier Pål Hafstad Thorsen.

Tidligere har politikere fra Høyre og Frp påpekt at Bergen kommune gikk med 1,1 milliard kroner i overskudd i fjor og har råd til å bruke noen millioner ekstra på barnehage.

- Til det vil jeg si at enhver kommune er pålagt å gå med overskudd. Og for vår del holder vi nå på med å betale ned gjeld etter 12 år med Høyre-styre, sier Thorsen.

Håper ikke debatten dør ut

Barnehagebyråden gir uttrykk for et ønske om at debatten om kvalitet i barnehagene holdes levende også i tiden som kommer.

KrF fikk inn 100 millioner ekstra til en overgangsordning i inneværende år. Det er jeg glad for, selv om jeg skulle ønske det var mer. For historisk sett er det ikke mange kroner som er lagt inn i barnehagesektoren for å løfte kvaliteten. Det har over år vært brukt mye penger på utbygging av plasser, men minimalt på å øke kvaliteten. Det synes jeg det er på høy tid at stortingspolitikere merker seg og at debatten ikke dør ut nå som normene er vedtatt.