Ber regjeringen lytte til sektoren før nye overgangsmidler blir fordelt

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson er kritisk til regjeringens håndtering av bemanningsnormen for barnehagene. Og han ber regjeringen om å lytte til sektoren i framtiden for å høre om måten overgangsordningen som nå er satt i verk treffer godt nok.

31. mai vedtok Stortinget at alle barnehager skal ha en grunnbemanning på maksimalt 6,0 barn over tre år og 3,0 barn under tre år per voksen.

Martin Henriksen er en av dem som lenge har stilt spørsmål ved finansieringen av normen. Han er fortsatt kritisk selv om KrF i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett fikk gjennomslag for 100 millioner kroner for høsten 2018 til en overgangsordning for små private og kommunale barnehager. Arbeiderpartiet foreslo å doble beløpet.

For lite og for sent

- Jeg er veldig kritisk til totalen, at regjeringen la fram sitt forslag til norm to måneder før den skulle bli vedtatt og fire måneder før den skulle tre i kraft. Og regjeringen ville heller ikke bruke ei krone på å finansiere den, sier Martin Henriksen.

Han mener departementet har bruk for lang tid på å fordele de 100 millionene og gitt mange norske barnehager ekstra og unødvendig hodebry gjennom at bevilgningene er kommet først etter barnehagene er forventet å starte oppbemanningen.

- Retter ikke opp urettferdighetene

Heller ikke fordelingen av de 100 millionene går fri for kritikk.

- Det er vanskelig for oss som opposisjonsparti å gå nøye inn i alle detaljene i vurderingen som ligger til grunn for fordelingen. Men jeg synes fordelingen virker litt tilfeldig og vilkårlig. Jeg forstår at det må ligge noen kriterier til grunn, men slik det nå er gjort, retter det overhodet ikke opp i urettferdighetene som skyldes at private barnehager i kommuner som nå oppfyller bemanningsnormen, først får økte tilskudd om to år, sier Henriksen.

Han mener det som skjer nå er et nytt eksempel som synliggjør behovet for å ha en gjennomgang av finansieringssystemet i sektoren.

Får ikke fordi de har prioritert

Tirsdag skrev barnehage.no om Sylteren barnehage, som holder til i en kommune hvor kommunestyret i 2015 vedtok en bemanning på sju barn per voksen i deres kommunale barnehager. Tilskuddet er blant de laveste i hele landet. Og Sylteren barnehage er med god margin liten nok til at den kunne fått ekstra tilskudd for å sikre seg økonomisk gjennom overgangen til bemanningsnorm.

Men ettersom Sylteren barnehage har prioritert grunnbemanning på bekostning av andre formål, hadde barnehagen i desember 2017 6,0 barn per voksen. Dermed får denne barnehagen ikke økte tilskudd, samtidig som en av kommunens egne små barnehager får det.

- Ironisk og prinsippløst

Martin Henriksen synes det er interessant å registrere at Høyre, i forbindelse med debatten om bemanningsnormen, ikke ville bruke penger på den fordi den i gjennomsnitt var oppfylt. Partiet argumenterte for at å betale ekstra tilskudd dermed ville bli å belønne dem som har prioritert ned bemanningen i barnehagene.

- Det ironiske er at det er akkurat det de nå gjør. Det virker helt prinsippløst, sier Martin Henriksen.

• LES OGSÅ: Statssekretær svarer: - Det er hverken en premie eller straff å henholdsvis få eller ikke få en del av disse midlene. 
• LES OGSÅ: Åpent brev til kunnskapsminister Jan Tore Sanner
• LES OGSÅ: – Her blir de som innfrir kravene i bemanningsnormen belønnet

Hastverk?

Han sier at håndteringen av normen også etter at den ble vedtatt, vitner om at man først har ventet for lenge, men at det plutselig hastet veldig for regjeringspartiene å få den gjennomført før lokalvalget i 2019.

- Det er helt åpenbart at de burde ha brukt tid på å få den bedre utredet og bedre forberedt, og der finansieringsordningen var på plass før den ble lagt fram, sier Henriksen.

KD: De samme får i 2019 og 2020

Fra Kunnskapsdepartementet (KD) har barnehage.no fått bekreftet at overgangsordningen i forbindelse med bemanningsnormen vil gjelde fra 1. august 2018 og ut 2020.

Hvilke beløp som vil gjelde for neste år, vil kunne bli tema for forhandlinger etter at regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett mandag 8. oktober.

Via kommunikasjonsavdelingen opplyser fagavdelingen i KD at det følger av tildelingskriteriene at det er de samme barnehagene som nå har fått ekstra tilskudd, som også vil bli omfattet av ordningen også i fortsettelsen. Dette med mindre at barnetallet i den enkelte barnehage endrer seg vesentlig i perioden.

• LES OGSÅ: Disse 225 barnehagene deler på 100 millioner kroner i høst
• LES OGSÅ: «Straffet» fordi de har gjort en for god jobb
• LES OGSÅ: Flere hundre millioner kroner ekstra til normen

Oppfordrer til å lytte

Martin Henriksen mener det er en selvfølge at det bør være mulig å endre kriterier for tildeling hvis både private og kommunale barnehageeiere mener at den ordningen som nå er iverksatt er uhensiktsmessig.

- Jeg oppfordrer regjeringen til å lytte til sektoren og høre om opplegget som nå er satt i verk er det beste for barnehagene, sier Henriksen, men påpeker at for Ap er hovedproblemet at regjeringen har brukt for lite penger på reformen:

- Jeg unner alle barnehagene som nå har fått penger, de midlene de har fått. Men det er for få av dem. Det er det største problemet.

KD: - Vil følge utviklingen

Barnehage.no har spurt Kunnskapsdepartementet om det er det ikke vil være opp til politikerne som vedtar statsbudsjettene for 2019 og 2020 å fastsette tildelingskriteriene for disse årene, og om den prosessen vil vil kunne påvirke hvem som får og hvem som ikke får ekstra tilskudd disse årene?

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) svarer:

- I tildelingen tar vi utgangspunkt i hvordan bemanningen var før minstekravet ble innført, og tildeler tilskuddet til de små barnehagene som ellers vil ha vanskelig med å nå kravet til bemanning. Stortingets føringer, blant annet at det skal gjelde små barnehager og fordeling mellom kommunale og private barnehager, ligger fast for tildelingen fremover, og det vil da i utgangspunktet treffe de samme barnehagene med mindre det skjer uforutsette endringer. Stortinget har også bedt om at vi følger utviklingen i sektoren og hvordan innføringen av minstekravet i bemanning går, noe vi selvsagt vil gjøre, sier Sjøberg.