Frank Aarebrot om profittdebatten: – Litt absurd

– Det er jo dette prinsipielle standpunktet om at «skattepengene skal brukes til å yte velferd. Punktum.» Med andre ord, det skal ikke være forretningsmessig lønnsomt å levere velferdstjenester i Norge. Og det blir jo litt absurd når man først har invitert private selskap inn for å bygge ut barnehager og leve av det, sier Frank Aarebrot til barnehage.no.

SV, Rødt – og Sp

For en drøy uke siden vedtok landsmøtet i SV å stille ultimatum om forbud mot profitt innenfor velferdstjenester som barnehage, skole, eldreomsorg, barnevern og mottaksdrift foran eventuelle regjeringsforhandlinger etter stortingsvalget i høst.

Les også: SV til krig mot profitt i barnehager

Les også: SV - slik heiet de fram barnehagene de nå vil bli kvitt

Partiet Rødt ønsker å stanse alle nyetableringer av private barnehager som ikke er såkalt ideelle, og på sikt gi private barnehager et valg mellom enten å drive ideelt eller selge barnehagene sine til kommunene.

Les også: Tok profitt-debatten på Dagsnytt Atten

I helgen fulgte Senterpartiet opp. Der ble det vedtatt følgende setning i tillegg til det som ellers står i programmet: «Senterpartiet vil arbeide for et lovverk som sikrer at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere.»

– Skattepenger ut av landet

Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, tror det er innslaget av utenlandsk eierskap i norske barnehager som har skapt grunnlag for debatten.

– Når norske skattepenger går til utlandet, blir det desto mer synlig hva som skjer. Det ville vært fornuftig å kreve norsk eierskap i norske barnehager. Da ville det vært enklere å forsvare omsetning og avanse på investeringer. Hvis du har en lokal barnehageleder, som også er eier, må denne kunne ta ut lønn. Noe sånt ville det vært umulig å mobilisere mot. Men når pengene havner i et selskap i Sverige eller et annet land, blir det problematisk for mange, sier Aarebrot, men legger til at et krav om norsk eierskap er vanskelig så lenge Norge gjennom EØS-avtalen må forholde seg til internasjonale anbud.

Han påpeker at standpunktene til SV uansett blir litt lite systematiske.

– På et område som renhold, får ISS ta profitt på avtaler på offentlige institusjoner. Så det er umulig å hevde at dette er et helt prinsipielt syn. Hadde man vært helt prinsipielle, kunne man heller ha sagt at alle offentlige penger skal gå til offentlige ansatte – punktum, sier Aarebrot.

– Vill bruk av offentlige penger

Professoren tror, til tross for det han oppfatter som brister i argumentasjonen, at partiene som krever null «profitt» i barnehagene og i annen velferd kan få litt vind i seilene når det nærmer seg valg.

–  Folk irriterer seg når skattepenger går til utlandet. Og på et annet område, flyktningmottak – har vi sett eksempler på ganske vill bruk av offentlige penger. Når profitten blir for stor, stiller folk seg spørsmålet «kunne dette vært gjort billigere med bare offentlige ansatte?»

– Når det gjelder mottak, fikk vi jo i 2015 plutselig en tredobling av hvor mange som kom til landet. Det hadde vel ikke det offentlige kunnet håndtere alene?

– Nei, nettopp. Man griper til private tiltak for å få ting raskt i gang.  Det samme gjorde SV da de aksepterte etablering av private barnehager for å oppfylle løftet sitt om full barnehagedekning.  Det er en del grunnleggende ting som går raskere i privat enn i offentlig sektor. Men når de først har bygget ut tilbudet og kommer i drift, skal de ikke lov til å tjene penger på det. Det blir jo litt pussig, sier Aarebrot og utdyper:

– Poenget er så enkelt, at hvis man skal investere i noe, må man finansiere dette gjennom overskudd i driften. Det er ingen som vil bygge privat barnehage og senere gi den til kommunen uten å få noe igjen for det.

Aarebrot sier at det er store forskjeller blant de private tilbyderne.

– Noen har aktverdige motiver.  Men så har du også grelle eksempler på at folk tar ut for stor profitt, og det rammer dem som bare vil få dekket investeringene sine.

Er blitt et symbol

– Handler denne saken om å løse et reelt samfunnsproblem, eller handler det om symboler?

– Jeg tror det i hovedsak handler om symboler. For Rødt er det et ideologisk spørsmål. For SV blir det i en viss forstand også ideologisk. Mye for å markere et ståsted etter at de selv inviterte de private inn for å oppfylle sitt løfte om full barnehagedekning.

– Hvor stor plass vil denne saken få i valgkampen?

– Rødt og SV vil bruke dette spørsmålet retorisk for å markere seg og vise tydelig at de tilhører venstresiden. Og så er det interessant å se hva som skjedde i Senterpartiet i helgen. Der har du en venstreside som søker mot Arbeiderpartiet og SV, mens du har Ola Borten Moe og en høyreside som vil samarbeide mer med KrF og Høyre, sier Aarebrot og konkluderer.

– Så dette blir nok en viktig sak som vil demonstrere høyre-venstre-dimensjonen i politikken i tiden framover.

– Hvor sterkt vil denne dimensjonen stå i valgkampen?

– Der vil det handle om høyre-venstre-dimensjonen og sentrum-periferi-dimensjonen. Så for dem som ønsker å få fokuset vekk fra sentrum-periferi-spørsmålene, vil det bli viktig å finne markørsaker innenfor høyre-venstre-dimensjonen, sier Frank Aarebrot.

Espira: – Feilslutning

Kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen i Espira mener det er en feilslutning å peke på utenlandsk eierskap som et problem for norske barnehager.
 
Espira er heleid av det svenske selskapet AcadeMedia og driver 93 barnehager i Norge. Kjeden har som har tatt mål av seg å være den barnehageaktøren i Norge som er best på kunnskap om barn og barnehage.
 
– For det første kan norske kommuner og foreldre være helt trygge på at de offentlige tilskuddene brukes til det de skal. Den norske stat har sikret seg gjennom egen politikk, lover og forskrifter,  slik at pengene som bevilges til barnehage skal brukes til barnehage. Og kommunene er selv tilsynsmyndighet og har rett og plikt til å se gjennom alle barnehageregnskap for å kontrollere at alle gjør den jobben de skal, innleder Jens Schei Hansen.
 
– For det andre: Espira, som er 100 prosent norskregistrert selskap, skatter til Norge. Vi er eid av AcadeMedia som er et svensk selskap registrert på børsen i Stockholm. Men pengene som bevilges i Norge, går likevel ikke ut av Norge, sier han.
 
Eierne krever kvalitet 
Han vil heller se på den svenske eieren som en ubetinget fordel både for Espira og for norske kommuner og småbarnsforeldre.
 
– AcadeMedia er Nordens største private selskap innenfor utdanning. Med all sin erfaring har de gitt oss i Espira tilgang til faglige ressurser, og de har vært motor på arbeidet med kvalitet. Kvalitetsprosjektet vårt er igangsatt fordi vår eier forventer kvalitet satt i system og fordi vi har et eierskap som forventer at pengene fra det offentlige kommer barnehagene til gode. Vi sluser ikke offentlige midler ut av landet. Da ville vi ikke klart de løftene vi har gjort på nyinvesteringer og kvalitet, sier Jens Schei Hansen.

Les også: Topper i Bergen

Må kjempe om førsteplassen

Han mener de private aktørene i sektoren har skapt en sunn konkurranse.
 
– Det handler både om å møte kravene fra myndighetene, og om det å gjøre seg så attraktive at man blir et førstevalg for foreldrene. Denne konkurransen har skapt en situasjon som har kommet foreldre og barn til gode. Vi strever for å bli best mulig, og da er vi nødt til å tenke på kvalitet. Da må det være et fullstendig feilspor å fokusere på om eieren sitter her eller der.
– Men NOE går vel ut av landet?
– Nei, ingen kommunale tilskudd eller andre offentlige midler bevilet til Espiras barnehager går ut av landet. Espira utgjør 15 prosent av virksomheten til AcadeMedia. Så hvis vi gjør det godt, bidrar vi til at AcadeMedia gjør det godt. Men det er noe helt annet enn å overføre norske skattepenger til Sverige, sier Jens Schei Hansen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.