Kontantstøtten 20 år: «Setter likestillingen og integreringen i revers»
- Det er oppsiktsvekkende at regjeringen i 2018 betaler ut 1,7 milliard kroner for å holde folk unna jobb og barn unna barnehage, sier Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik.
Norge har siden 1998 har brukt 50 milliarder kroner på kontantstøtte, viser tall fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Ordningen ble innført for 20 år siden - 1. august 1998. Den har alltid vært omstridt. Og gjennom Dagsavisen gir Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik uttrykk for at vi kunne fått flere kvinner i jobb og flere barn i barnehage om kontantstøtten hadde blitt avviklet.
- Vi lever i 2018, men kontantstøtten gir oss følelsen av å leve i en helt annen tid. Den setter likestillingen og integreringen i revers, sier Hadia Tajik til Dagsavisen.
Hun peker på at utfordringen er særlig stor i Oslo.
- I enkelte bydeler får annethvert barn kontantstøtte. Fordi det ofte er minoritetsspråklige barn som blir værende hjemme, er kontantstøtten en integreringsfelle som hindrer barn i å lære seg norsk skikkelig, sier Tajik.
Lederen av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Olaug Bollestad (KrF), forsvarer kontantstøtten.
- Jeg registrerer at Ap velger arbeidslivet fremfor familielivet. Vi ønsker å gi familiene et reelt valg. Det er snakk om ett- og toåringer. Ikke barn opp til konfirmasjonsalder, sier Bollestad til Dagsavisen.
- Da kontantstøtten ble innført i 1998, var det en ordning som omfattet barn mellom ett og to år. Året etter ble den utvidet til også å gjelde barn mellom to og tre år. I 2012 mistet barn mellom to og tre år retten til kontantstøtte.
